Kols

Kronisk sykdom

Kronisk hoste og oppspytt om morgenen er de første tegnene på kols. Ved fysisk anstrengelse blir en tungpusten og får hoste. Kolspasienter kan også få astmatiske anfall, fordi slimhinnene er betente og reaktive.Det innebærer at bronkiene kan reagere på kald luft, virusinfeksjoner, støv og forurensninger i lufta. Et astmaliknende anfall innebærer at bronkiene snører seg sammen slik at det blir enda tyngre å puste. Særlig blir det tungt å puste ut. Du kan få verk i nakken fordi du anstrenger deg med pusten. Brystkassen kan utvide seg og bli tønneformet fordi du ikke får ut all luften.

Det kan i noen tilfeller være vanskelig å skille mellom kols og astma. Derfor er det viktig å oppsøke lege for å ta en lungefunksjonstest

Årsaker og risikofaktorer

Røyking er den vanligste årsaken til kols. Risikoen øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår. Luftforurensning i arbeidsmiljøet står for 15 prosent av tilfellene. Arvelige faktorer spiller også inn når det gjelder risiko for å utvikle kols. Det er mulig at fysisk inaktivitet og kostholdsfaktorer også kan påvirke risikoen. Svært mange har kols uten å vite det. Mange av dem tror at den dårlige pusten bare skyldes alder og for lite trening.

Tidlig diagnose er viktig

Årlig oppdages 20 000 nye tilfeller, og over 1400 personer dør i Norge av kols. Det finnes flere gode medisiner for å behandle sykdommen, og røykeslutt og eventuelt omplassering i yrkeslivet har stor effekt. Lungeskaden er permanent, men symptomene kan påvirkes og sykdomsutviklingen kan bremses. Tidlig påvisning av kols sikrer best effekt av tiltak og behandling. For å lykkes i dette må legene bli like flinke til å bruke spirometri (lungefuksjonsmåling) som de er til å måle blodtrykk. Alle personer over 35 år som røyker eller har skadelig yrkeseksponering, og samtidig har luftveissymptomer må få tilbud om undersøkelse.

Nasjonal strategi

Nasjonal strategi for kolsområdet 2006-2011 har bidratt til større oppmerksomhet om den store økningen i kols og behovet for bedre diagnostisering, behandling og oppfølging av mennesker med kols – både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Bruk av spirometri er en forutsetning for diagnostisering av kols og kompetansen på kols må styrkes i hele primærhelsetjenesten.

LHL mener at henvisningsordningen mellom primærlege og spesialist må fungere slik at pasienter er sikret en rask og ubyråkratisk tilgang til spesialisthjelp. Dette må blant annet innebære at pasienten får tilstrekkelig informasjon om fritt sykehusvalg, ventetider med mere.

Rehabilitering virker

Rehabiliteringstilbudet for mennesker med kols er ikke tilstrekkelig utbygget. Glittreklinikken og Granheim lungesykehus gir døgntilbud og mottar pasienter fra hele landet. I årene som kommer må det i tillegg etableres rehabiliteringstilbud i kommunene.