Kols

Ifølge Verdens helseorganisasjon (2007) har 210 millioner mennesker kols. I Norge er det anslått at mer enn 200 000 har sykdommen, de fleste er 60-75 år gamle.

Symptomer
Typiske symptomer på kols er plagsom hoste med oppspytt og dårligere pust.  Symptomene varierer ofte fra dag til dag og fra uke til uke.
Det føles tyngre å puste ut enn å puste inn. Trøtthet er vanlig. Du kan få verk i nakken fordi du anstrenger deg med pusten. Brystkassa kan utvide seg og bli tønneformet fordi du ikke får ut all lufta. Noen av dem som har kols, har også overfølsomme luftveier med tendens til astmaanfall. Det innebærer at bronkiene kan reagere på kald luft, virusinfeksjoner, støv og forurensninger i lufta.  Et astmaliknende anfall innebærer at bronkiene snører seg sammen slik at det blir enda tyngre å puste.

Les mer om slike anfall i artikkelen astma.

Enkel undersøkelse
Dersom legen mistenker at du har kols, vil han eller hun undersøke deg med spirometri. Dette er en pusteprøve med utstyr som fastlegene har på kontoret sitt. En enklere pusteprøve som også benyttes, er såkalt PEF (peak expiratory flow). Da puster du kraftig ut gjennom et lite rør som måler hastigheten på utåndingslufta. 

Årsaker
I de fleste tilfellene har kols oppstått som følge av røyking. Hittil er det flest menn som er rammet. I årene framover vil stadig flere kvinner få kols, fordi mange kvinner har røykt ”lenge nok” til å utvikle sykdommen. 

Kols starter med en kronisk betennelsesreaksjon - kronisk bronkitt med økt slimproduksjon og hovne slimhinner. Også lungeblærene (alveolene) kan skades av den kroniske betennelsesreaksjonen. Lungeblærene sitter ytterst i ”lungetreet”. Gjennom de tynne veggene i lungeblærene kan oksygen gå over til blodet. 

Etter hvert kan betennelsen utvikle seg til varig nedsatt pustekapasitet – kols. Da klarer du ikke puste inn og ut så mye luft som før. I tillegg får ikke blodet tatt opp like mye oksygen fra den lufta som kommer inn i lungeblærene.

Også andre forhold enn røyking kan medvirke til kols. For eksempel kan forurenset luft på arbeidsplassen med støv, gasser og damp, samt hyppige infeksjoner bidra til at sykdommen utvikler seg. Trolig er det også arvelige årsaker til at noen røykere utvikler kols og andre ikke, og at kols kan utvikle seg tidlig i livet hos en person og sent i livet hos en annen.

 Dersom du i ditt arbeid har vært utsatt for støv, røyk, gass eller damp, for eksempel i arbeid som sveiser, på bygg og anlegg, eller i smelteverksindustrien, kan du ha rett på yrkesskadeerstatning fra NAV og fra din arbeidsgivers forsikringsselskap. Dette gjelder selv om du har røkt.

Les mer om yrkesbetinget kols.

Alle har krav på behandling
Noen kan føle på at kols er en livsstilssykdom som de selv har skyld i. Men de færreste visste noe om kols den gang de begynte å røyke. Det er heller ikke alle røykere som får kols.

Alle har uansett krav på god behandling for sykdom, enten røyking og andre levevaner har medvirket til sykdommen eller ikke.  Moderne livsstil medvirker til mange andre sykdommer og ulykker også, men alle med kronisk sykdom har likevel krav på hjelp i helsevesenet.  Helsepersonell vil forvente at du både tar imot behandling og gjør en egeninnsats for å unngå at plagene forverrer seg.

Egne tiltak
Du kan ikke få helt friske lunger dersom du allerede har utviklet KOLS. Men du kan komme i bedre form!  Røykestopp er det viktigste tiltaket. Gjennom fysisk aktivitet kan du i tillegg bevare og trene opp den muskelstyrken og lungekapasiteten du har. Her kan fysioterapeuten gi veiledning, eller du kan få lagt opp et treningsprogram under et rehabiliteringsopphold.

Behandling og vaksine
Dersom du har kols, vil legen som regel anbefale at du tar vaksine mot lungebetennelse ca. hvert tiende år og i tillegg vaksine mot den årlige influensaen. Da forebygger du luftveisinfeksjoner som kan gi livstruende forverringer.

Til daglig kan forskjellige medisiner lindre plagene. Aktuelle legemidler er bronkieutvidende og betennelsesdempende medisiner. De tas som regel ved inhalasjon; medisinene pustes inn.  I tillegg kan det være aktuelt med andre medisiner. Ved luftveisinfeksjoner er det viktig med rask antibiotikabehandling. 
Ved langtkommen og alvorlig kols kan det være aktuelt å bruke oksygenapparat hjemme.

 Tekst: journalist Hanna Hånes og spesialist i lungesykdommer seksjonsoverlege Anne Bailey, Glittreklinikken