Drømmen om fagbrevet

- En passiv fremtid på trygd var jeg ikke innstilt på, og jeg begynte å undersøke mulighetene for videreutdanning. Jeg liker å bruke hendene og hadde jobbet en stund som sølvsmed ved siden av mekanikerjobben. Da NAV tipset meg om Krokeide videregående skole, var det en gammel drøm som våknet. Jeg hadde alltid hatt lyst å jobbe med elektronikk, men på grunn av lite ressurser dro jeg til sjøs i stedet.

Nå kunne Mathis dra fra Kautokeino til internatet på Krokeide for å nærme seg drømmen om fagbrevet. Det skulle vise seg å være en overgang og havne på skolebenken igjen. Det var uvant å ha hjemmelekser og forholde seg til større gruppearbeid. Blant andre voksne i samme situasjon, gikk det seg likevel til. Fire år som hadde virket utopisk i utgangspunktet, er nå snart over.

Tredje året var det mest utfordrende, da NAV gav beskjed om at han ikke ville få støtte til å fullføre siste året pga. tidligere utdanning.
- Jeg hadde bare ett år igjen og stod i fare for å ikke sitte igjen med noe.
Å ha en attføringsavdeling på huset, viste seg å være gull verdt for en som nå var nedbrutt over omstendighetene. Matthis’ attføringskonsulent på Krokeide fikk etter mange samtaler med NAV likevel innvilget hans siste år på elektrofaget.

Siden har det vært gode tider.
- Humøret er godt! Jeg har et fagbrev rett rundt rundt hjørnet og en jobb som venter på meg i hjemkommunen!
Siste året innebærer nemlig praksis i bedrift. Mathis så muligheten til å få mer tid på hjemstedet og ordnet seg utplassering på Relacom AS i Alta. Etter en uke fikk han tilbud om fast stilling etter oppnådd fagbrev.
- Det er godt å komme tilbake i jobb igjen, godt å tilhøre en plass!