Kols Kronisk obstruktiv lungesykdom

Norske studier har vist at ca. 6 prosent av den voksne befolkning (over 40 år) har kliniske symptomer med spirometrisk kols. I Norge utgjør dette ca. 150 000 mennesker. 

De fleste som har kols, har milde symptomer, og mange vet ikke at de har sykdommen.

Kols er en kronisk betennelsesreaksjon som skader bronkiene og vevet i lungene. Sykdommen utvikler seg langsomt, og for personer som ikke trener, kan sykdommen ha kommet langt før de merker at pusten eller kondisjonen er svekket.

Røyking er den vanligste årsaken til kols. Risikoen øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår. Over 80 prosent av de som har kols røyker eller har røkt.

Langvarig røyking setter i gang en betennelsesprosess som skader slimhinnen i luftveiene. Dette resulterer i bindevevsdannelse og innsnevringer av luftveiene.

Andre årsaker til kols kan være:

• luftforurensning i arbeidsmiljøet fra støv, røyk, gass og damp (kalles yrkesrelatert kols)
• astma i barnealder
• hyppige luftveisinfeksjoner i ung alder kan bidra til at sykdommen utvikler seg
• arvelige faktorer spiller også inn og gir større eller mindre disposisjon for å utvikle sykdommen

En arvelig betinget enzymmangel, alfa 1-atrypsinmangel, kan føre til ødeleggelse av de små luftblærene (emfysem), sviktende lungefunksjon og kols.

Eksponering for mye støv og røyk fører til at skadene utvikler seg raskere. Denne typen kols utgjør ca. 1 prosent av alle tilfellene. Denne formen for kols viser seg ofte i yngre alder enn det som ellers er vanlig for kols.

De første symptomene og plagene ved kols er ofte morgenhoste og økt slimproduksjon.

Tungt å puste 

Kolspasienter kan også få astmatiske anfall, fordi slimhinnene er betente og reaktive. Det innebærer at bronkiene kan reagere på kald luft, virusinfeksjoner, støv og forurensninger i lufta.

Et astmaliknende anfall innebærer at bronkiene snører seg sammen slik at det blir enda tyngre å puste. Særlig blir det tungt å puste ut.

Forskjellen på kols og astma

Det kan i noen tilfeller være vanskelig å skille mellom kols og astma. Derfor er det viktig å oppsøke lege for å ta en lungefunksjonstest (spirometri).

Pasienter med astma har økt risiko for å utvikle kols, men en ren astma regnes ikke som kols. Dersom astma-medisiner ikke lenger har den effekten som er forventet, kan det skyldes at astma-sykdommen har blitt kronisk eller utviklet seg til kols.

Uførhet og hjertesvikt av kols

Pasienter med etablert kols blir ofte verre når de ligger, og de må ofte sitte delvis oppreist for å få sove. I de tilfellene hvor sykdommen utvikler seg til svært alvorlig kols, kan pasientene plages med for lite oksygen, og dette kan også utløse hjertesvikt.

Graden av kols varierer fra ukompliserte til mer alvorlige tilstander med betydelig nedsatt funksjonsevne og uførhet.

En av de viktigste metodene vi har for å undersøke lungefunksjonen er spirometri.

Spirometri-test ved kols

Ved vanlig, enkel spirometri måler legen hastighet og volum på luften du puster ut etter at du har pustet så dypt inn som du kan.

Til sammen gir målingen av volum og strømningshastighet svært god informasjon om lungenes og luftveienes funksjon.

Det gjør ikke vondt å ta en spirometri-test. Alt du gjør er å blåse i et slags rør hos legen.

Tidlig diagnose er viktig

Hvis man oppdager og konstaterer at man har kols tidlig nok, kan symptomene påvirkes og sykdomsutviklingen bremses. Tidlig påvisning av kols sikrer best effekt av tiltak og behandling.

For å lykkes i dette, må legene bli like flinke til å bruke spirometri som de er til å måle blodtrykk. Alle personer over 35 år som røyker eller har skadelig yrkeseksponering, og samtidig har luftveissymptomer, bør få tilbud om undersøkelse.

Det finnes flere gode medisiner for å behandle kols. Røykeslutt, og eventuelt omplassering i yrkeslivet, har stor effekt. Lungeskaden er permanent, men symptomene kan påvirkes og sykdomsutviklingen kan bremses.

Slik behandles kols medisinsk

1. Forebygge luftveisinfeksjoner. Medisiner som reduserer risikoen for infeksjoner. Det er vanlig med en årlig influensavaksine, og for de fleste med kols, en vaksine hvert tiende år mot pneumokokker. Pneumokokker er bakterier som kan gi alvorlig lungebetennelse. På den måten kan man forebygge livstruende forverringer.
2. Lette pusten. Medisiner som utvider bronkiene og gjør det lettere å puste. De kalles korttids- eller langtidsvirkende beta-2 stimulatorer.
3. Dempe slimproduksjon. Inhalasjonssteroider (kortison) kan brukes for å dempe slimproduksjon og hevelse i slimhinnene, dersom man har kols og hyppige luftveisinfeksjoner/-forverrelser. Dette brukes gjerne sammen med beta 2-stimulatorer i såkalte kombinasjonspreparater.

Teknikker for slimmobilisering
Les beskrivelser av teknikkene, og se video med instruksjon i ulike teknikker for å få løsnet, flyttet og fjernet slim fra lungene.

Mange pasienter opplever også bedring ved hjelp av medikamenter som gjør slimet mer lettflytende og dermed lettere å hoste opp.

Langtids oksygenbehandling (LTOT)

Ved langtkommen og alvorlig kols, der lungene ikke lenger klarer å forsyne kroppen med tilstrekkelig oksygen, kan det være aktuelt å bruke oksygentilskudd hjemme.

Dette er aktuelt hos pasienter som ikke røyker, når oksygeninnholdet i blodet går under en viss grense. Noen pasienter vil trenge oksygentilskudd under bilkjøring eller på lengre flyreiser.

Pust deg bedre: app for lungesyke

Appen hjelper lungesyke å utføre øvelser som løsner, flytter og fjerner slim. Målet er at du skal bli mer selvstendig og få bedre livskvalitet.

For mange kolspasienter vil det ikke være nok med enkelttiltak, som medisiner eller råd om trening. De trenger et koordinert og helhetlig tilbud og vil ha god nytte av rehabilitering. For noen pasienter kan et rehabiliteringsopphold være aktuelt.

Trening, røykeslutt, ernæringsveiledning, egenbehandling og psykososial støtte er viktige elementer i et lungerehabiliteringsprogram.

Mestring av hverdagen gjennom fokus på trening og kosthold, er en viktig del av behandlingen.

Regelmessig fysisk aktivitet har en positiv effekt på sykdommen. Mange tror det er farlig å trene, men jevnlig trening gir en bedret funksjonsevne og livskvalitet hos pasienter med kols, uansett alder og sykdomsgrad.

Mange kolspasienter rammes av angst og depresjoner, og isolerer seg lett fordi de ikke orker så mye som før. Trening har stor dokumentert effekt også i forhold til psykisk helse.

Et sunt og næringsrikt kosthold er viktig for kolspasienter. Det forebygger infeksjoner i lungene, det gir energi og det bidrar til å holde vekten stabil.

• Tromsøundersøkelsen (uit.no)
• Kols - kronisk obstruktiv lungesykdom (snl.no)
• Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) i Norge (fhi.no)
• Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS): Forekomst, diagnostikk og behandling (indremedisineren.no)