Astma hos barn

Astma er en kronisk betennelse i luftveiene som gir episoder med tung pust, piping i brystet og hoste. Du kan få astma uansett alder.

Les mer om astma hos voksne

Hvis barnet har fylt to år, og hatt minst tre gjentagende episoder med tung pust på grunn av tette eller trange luftveier (obstruksjon), og en eller flere episoder etter to-årsalderen, kalles det astma.

Astma og barneastma

I hovedsak deler vi astma inn i to typer:

• Astma kun utløst av forkjølelse/virusinfeksjoner, tidligere kalt barneastma.
• Astma utløst av allergi og/eller faktorer som aktivitet, værendringer, forurensning og lignende

Gruppene kan være overlappende.

Barn med forkjølelsesutløste symptomer har stor sjanse for å vokse av seg plagene innen skolealder. Når astmaen er utløst av allergi er det større sannsynlighet for at symptomene varer over tid.

Forekomst

Astma er den vanligste kroniske sykdommen hos norske barn, og luftveisinfeksjoner den hyppigste årsaken til innleggelser på sykehusenes barneavdelinger.

Siden 1960-tallet har det vært en mangedobling av antall barn med astma i Norge. Andre industrialiserte land i vesten har hatt en liknende økning, med New Zealand på topp med hele 33 prosent av alle 13- og 14-åringer. I land som India har man ikke sett noen økning.

I dag regner vi med at 10–12 prosent av alle skolebarn i Norge har astma. Heldigvis tyder mye på at økningen nå avtar og flater ut.

Årsakene til astma er bare delvis kartlagt, men vi vet at arv, miljø og livsstil er av betydning. Vi regner med at rundt 50 prosent av årsaken til at en person utvikler astma skyldes gener.

Forekomsten av astma hos barn har økt fra rundt to prosent i 1960 til mellom ti og tolv prosent i dag.

Barn som er født ved keisersnitt kan ha en økt risiko for å utvikle astma, spesielt barn som ikke har en arvelig belastning for å utvikle astma og allergier.

Astma kan utløses av en rekke faktorer:

Arv

Den arvelige komponenten er sammensatt og gjør at sykdommen arter seg forskjellig. I dag får alle med astma den samme behandlingen, noe som forklarer hvorfor astmamedisin ikke virker like godt på alle.

Det er funnet flere ulike gener som har betydning for utviklingen av astma hos barn, og flere av disse genene er ikke involvert hos voksne med astma. Det viser at barneastma ikke er det samme som voksenastma, og at astma sannsynligvis bør behandles forskjellig fra pasientgruppe til pasientgruppe. Mer forskning vil på sikt kunne gi svar som gjør det mulig å skreddersy astmabehandlingen på en mye mer spesifikk måte enn i dag.

Bakteriemangel

Bakteriemangel er en av flere teorier som bunner i den såkalte hygieneteorien. Den forklares med at barn i dag blir eksponert for færre bakterier og bakterielle infeksjoner enn tidligere på grunn av høyere levestandard og økt bruk av antibiotika. Dette kan føre til at immunsystemet reagerer annerledes enn før og provoserer fram allergi og astma hos barn.

Røyking

Røyking i svangerskapet og etter fødselen gir redusert lungefunksjon og økt forekomst av astmasymptomer hos barnet.

Virusinfeksjoner

Virusinfeksjoner, særlig RS-virus (respiratorisk syncytialvirus) og rhinovirusinfeksjoner, har betydning både for frembrudd av astma og for provosering av akutte astmaanfall.

Miljø

Røyking, luftforurensning og diett er noen av flere miljøfaktorer som kan påvirke genene gjennom kompliserte mekanismer, og som kan vise seg å være arvelige og bidra til astmautvikling i senere generasjoner.

Kvaliteten på innelufta kan ha betydning for utvikling av sykdommen, særlig ved røyking innendørs og i boliger med mye fukt, mugg og høye verdier av midd.

Barn er også ekstra følsomme for ulike påvirkninger fordi kroppen og immunforsvaret ikke er fullt utviklet. Når disponerte barn utsettes for ulike allergener (for eksempel midd, hund, katt) og ulike kjemiske stoffer som binder seg til støvpartikler innendørs, vil de ha større risiko for å utvikle astma.

Les mer om husstøv og hva som påvirker inneluften vår.

De vanligste tegnene på at barnet kan ha astma er

• tung pust og hvesing
• hoste
• piping
• surkling
• tetthet i brystet

Større barn kan ha mer vage symptomer som magesmerter, hodepine, «tretthet», redusert fysisk aktivitet og endret adferd.

Barn med både astma og allergi har fem ganger så stor risiko for å oppleve alvorlige astmaanfall som barna med kun astma.

Forverring av astmaen

Forkjølelse er den vanligste årsaken til forverring i pusten, spesielt hos barn under skolealder. Symptomene på at astmaen blir verre kan arte seg forskjellig fra person til person.

Typiske kjennetegn er

• tørr og hard hoste, spesielt om natten
• tung pust som også gir raskere pustefrekvens. Barn under ett år puster normalt 30–40 ganger i minuttet, mens større barn puster 20–25 ganger i minuttet.
• nesebor som utvider seg (nesevingespill) (hos spedbarn)
• pipe- eller hveselyder på slutten av utpusten (siden det er trangere og tar lenger tid å puste ut)

Hos de minste barna er det vanlig å se atferdsendringer som at de blir sinte, klengete, urolige, stille, innesluttet, fortere slitne, spiser og drikker mindre, eller at de får endring i søvnmønstret. De har ikke samme evne som voksne til å forklare hvor plagene kommer fra og kan derfor klage på vondt i magen eller halsen istedenfor.

Noen barn hoster opp mye slim som de deretter svelger. Det kan gi kvalme og oppkast. Etterpå vil de ofte føle seg bedre. Dette er helt normalt, men kan være vondt for foreldrene å oppleve.

Barnet kan også få en blek hudfarge eller vise tegn på mistrivsel.

Astma er en individuell sykdom og det er avgjørende å lære seg hva som utløser forverring, og å kunne se tegnene tidligst mulig for å unngå at barnet blir sykere enn nødvendig. Hos eldre barn kan måling av variasjon i PEF-verdiene morgen og kveld i en 14-dagers periode, eventuelt før og etter inntak av medisiner, gi indikasjon på om astmaen er under kontroll.

Her kan du lese mer om astmaanfall hos barn og når du bør oppsøke lege.

Årsakene til forverring av astmaen hos barn kan være

• luftveisinfeksjoner
• luftveisirritanter som sigarettrøyk, luftforurensing ute og inne, sterke dufter og kaldt og fuktig vær.
• anstrengelse/fysisk aktivitet
• emosjonelt stress
• allergener fra for eksempel hund, katt, pollen, midd, matvareallergi hos de med allergisk astma.

Les mer om forskjellige allergier.

For å fastslå om et barn har astma er det viktig å kartlegge sykehistorien, og spesielt viktig er dette for de minste barna som er for små til å ta lungefunksjonstester. Legen vil da se på om barnet har hatt mange episoder med tetthet i brystet, hoste som bare varer og varer, og om barnet kan være allergisk.

Barn yngre enn 3–5 år

En astmadiagnose for de aller yngste vil ofte være usikker fordi det er mange former for og årsaker til tung pust og hvesing, og flere av disse er forbigående.

Anstrengelsestester som løp i trapper eller hopping mot hevet hånd i fire til seks minutter kan av og til utløse astmalignende symptomer. Hvis barnet viser slike symptomer kan det være nødvendig å prøve ut kortison til inhalasjon (forebyggende medisin) over en periode på en til to måneder, for så å stoppe behandlingen og foreta en ny vurdering.

Barn over 4-5 år

Ved mistanke om astma vil legen foreta ulike lungefunksjonstester som blant annet spirometri og tredemølletest. Ved å måle nitrogenoksyd i utpust får vi en indikator på graden av betennelse i lungene. Allergien bekreftes ved hjelp av prikktest og blodprøver som hos yngre barn.

Les mer om allergitesting og diagnose.

Hos eldre barn kan to uker med PEF-måling morgen og kveld, eventuelt før og etter inntak av medisiner, gi verdifull informasjon for å fastslå en diagnose. Normalt skal variasjonene ikke overskride 20 prosent, men resultatet må tolkes med varsomhet fordi målingene er svært avhengig av innsats og motivasjon.

Det finnes ingen behandling som kan få astmaen til å forsvinne, men de astmamedisinene vi har i dag er så effektive at de aller fleste kan leve godt med sykdommen. Den største utfordringen er ofte å huske å ta medisinen regelmessig og på riktig måte, og å endre på medisineringen når astmaen endrer seg.

Barn med alvorlige symptomer bør ha "åpen dør" til sykehuset.

Målsettingen med all astmabehandling, også for barn, er at astmaen skal gi minst mulig plager og begrensninger i det daglige.

Behandling av astma kan deles inn i ikke-medikamentell og medikamentell behandling.

Behandling uten medikamenter – egne tiltak

Barn med allergisk astma må unngå kontakt med det de er allergiske for, og de må spesielt unngå å utsettes for sigarettrøyk eller andre irritanter som sterke dufter. Barn med astma er en spesielt sårbar gruppe som lettere får luftveisinfeksjoner og forverring av astmaen når de utsettes for svevestøv fra biltrafikk. De bør derfor også unngå sterkt trafikkerte veier og områder med mye forurensing.

Barna bør delta i fysisk aktivitet på lik linje med andre på sin alder. Ved lek og opphold ute i kaldt vær kan mange ha god nytte av en varmemaske. Den forhindrer at kald luft irriterer luftveiene og påfølgende hoste og tung pust.

Les mer om anstrengelsesutløst astma

Behandling med medikamenter

Barn under 5 år
Det er vanlig å starte med en anfallsmedisin som for eksempel Airomir®, Bricanyl® eller Ventoline®. Kortison til inhalasjon gis i perioder ved betydelige symptomer, men også ved milde plager som kommer ofte, og særlig hvis barnet har mye symptomer om natten. Hvis barnet er eldre enn seks måneden kan det også få leukotrieneantagonist (Singulair® 4 mg granulat) som forebyggende behandling.

Barn over 5 år
Barnet behandles med anfallsmedisin som for eksempel Airomir®, Buventol®, Bricanyl® eller Ventoline® etter behov. I tillegg kan det få kortison til inhalasjon dosert ut fra hvor alvorlige symptomene er. Hvis dette ikke gir kontroll over astmaen kan barnet også ta en langtidsvirkende anfallsmedisin, for eksempel Serevent® eller Oxis®.

Alternativt kan barnet også få leukotrieneantagonist (Singulair®- tabletter).

Anti-IgE behandling

Voksne og barn over seks år med alvorlig astma, som ikke har god nok effekt av vanlig astmamedisin, kan få sprøyte med Xolair®. Behandlingen retter seg mot årsaken til symptomene ved å blokkere den allergiske reaksjonen. Det tar vanligvis mellom 12 og 16 uker før behandlingen gir full effekt.

Lokal astmabehandling

Medisiner for inhalasjon gis enten som pulver, spray eller væske som fordampes på et forstøverapparat. Hvilket system som er best kommer an på barnets alder og hvor sterke astmasymptomene er.

• Forstøverapparat brukes vanligvis ved behandling av alvorlige symptomer hos barn og voksne, og hos barn i alderen 0–3 år med mye slimproblemer.
• Spray skal alltid gis via et kammer. Inhalasjon med spray anbefales til barn yngre enn 5–7 år og alltid ved kraftige forverringer. Om dette ikke gir god nok kontroll på symptomene kan barn også forsøke forstøverapparat.
• Inhalasjon med pulver og en type inhalator med spray som er innpustutløst anbefales i stabil fase og hos barn over seks år som mestrer teknikken.

Her kan du se filmer som viser hvordan du bruker ulike inhalatorer

Les mer om medisiner mot astma

Egenbehandlingsskjema

Alle barn med astma bør få et skriftlig skjema fra legen som inneholder

• barnets faste daglige medisiner
• hva som skal gis hvis astmaen blir verre

Skjemaet må være så detaljert at det ikke er noen tvil om hvilke doser som skal gis. Det må også stå hva man skal gjøre hvis behandlingen ikke virker. På denne måten kan foreldrene lettere mestre endringene i sykdommen på egen hånd uten å oppsøke lege.

Etter hvert som barnet blir eldre må det gradvis få ansvar for egen medisinering.

Å gi en riktig diagnose krever regelmessig oppfølging av pasienten over tid. Små barn med astma som er vanskelig å kontrollere bør følges opp regelmessig av barnelege eller allmennlege med spesiell kompetanse inntil astmaen er under kontroll.

Når tilstanden har blitt stabil bør barnet kontrolleres minst to ganger i året. Inhalasjonsteknikken bør sjekkes jevnlig. Spesielt er dette viktig ved overgang til nye inhalasjonsformer.

Tips for kosedyr og sengetøy

1. Kosedyr og bamser til barna samt sengetøyet må kunne vaskes i maskin på 60º C for å drepe midd og fjerne støv og mikroorganismer.
2. Støvsug sengen og madrassen når du skifter på sengen for å fjerne støv og mikroorganismer som for eksempel midd.
3. Midd kan drepes ved å legge sengetøy i fryseren eller ved å legge sengetøy og madrass ut i kuldegrader om vinteren i rundt ett døgn ved ned mot minus - 20º C.

Opplæring

Hvis barnet ditt har astma er medisineringen sannsynligvis en stor del av dagliglivet. Du må lære deg å takle symptomer og holde barnet unna det som utløser plagene slik at det kan leve så normalt som mulig.

For å kunne ta riktige vurderinger er det viktig at du har kunnskap om sykdommen og får god opplæring. Det gir deg trygghet til å mestre astmaen på best mulig måte. Spør fastlegen eller spesialisten om hvor du kan få slik opplæring.

Mange sykehus har astmaskoler. Lærings- og mestringssentre som ligger i tilknytning til sykehusene kan også tilby opplæring.

Geilomo barnesykehus er et spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom i skolepliktig alder med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi eller medfødt hjertefeil.

Statens behandlingsreiser tilbyr behandlingsopphold for barn og ungdom med kronisk lungesykdom og atopisk eksem.

Få mer informasjon om behandlingsreiser og hvordan du søker.

Ikke re opp! For å redusere vekstbetingelsene for midd i sengen er det bedre å legge dynen litt til siden. Da vil fukt og varme fra natten lufte seg ut.

Skogen PG, Slordahl S. Akutte astmainnleggelser. Tidsskrift for Norsk Legeforening 1991; 111: 2732 – 4

Global variation in the prevalence and severity of asthma symptoms: Phase Three of the International Study of Asthma and Allergies in Childhood (ISAAC)
https://thorax.bmj.com/content/64/6/476.long

Skjønsberg OH, Clench-Aas J, Leegaard J, Skarpaas IJK, Giæver P, Bartonova A et al. Prevalence of bronchial asthma in schoolchildren in Oslo, Norway. Comparison of data obtained in 1993 and 1981. Allergy 1995; 50: 806 – 10.

Nja F, Roksund OD, Svidal B, Nystad W, Carlsen KH. Asthma and allergy among schoolchildren in a mountainous, dry, non-polluted area in Norway. Pediatr Allergy Immunol 2000; 11: 40 – 8.

Steen-Johnsen J, Bolle R, Holt J, Benan K, Magnus P. Impact of pollution and place of residence on atopic diseases among schoolchildren in Telemark county, Norway. Pediatr Allergy Immunol 1995; 6: 192 – 9.

Nystad W, Magnus P, Gulsvik A, Skarpaas IJ, Carlsen KH. Changing prevalence of asthma in school children: evidence for diagnostic changes in asthma in two surveys 13 yrs apart. Eur Respir J 1997; 10: 1046 – 51.

Gina Guidelines

Delivery by cesarean section and early childhood respiratory symptoms and disorders: the norwegian mother and child cohort study. Magnus MC, Håberg SE, Stigum H, Nafstad P, London SJ, Vangen S, Nystad W. Am J Epidemiol. 2011 Dec 1;174(11):1275-85.doi: 10.1093/aje/kwr242.)

Generell veileder i pediatri – Astma bronkiale, Norsk barnelegeforening