Kolspasienter er mer beinskjøre

Skjelettet hos kolspasienter inneholder mindre kalk enn ellers i befolkningen. Utvikling av beinskjørhet henger sammen med alvorlighetsgraden av kols. Dette er hovedkonklusjonen i overlege Aina Kjenslis doktoravhandling, som hun disputerte med 25. juni.

  • Tekst: Hilde Aas Rønningen



Aina Kjensli arbeider som overlege ved Glittreklinikken, og har i sitt doktorgradsarbeid studert sammenhengen mellom kols (kronisk obstruktiv lungesykdom) og beinskjørhet (osteoporose). Det ser ut til at kolssykdommen i seg selv kan være årsak til osteoporose i tillegg til andre kjente årsaker som for eksempel røyking, inaktivitet, undervekt og bruk av kortisonpreparater.

 
Brudd i ryggvirvler
I løpet av undersøkelsen har hun funnet ut at deformiteter (”brudd”) i ryggvirvlene forekommer nesten dobbelt så hyppig hos kolspasienter som i den generelle befolkningen. En tredjedel av de undersøkte kolspasientene har slike deformiteter i minst en ryggvirvel, men kun en tredjedel av disse pasientene visste om dette før undersøkelsen.

For å vise sykdomsgraden hos en kolspasient, sammenlignes pasientens lungefunksjon med normalverdier som beregnes bl.a. ut fra kroppshøyde. Deformiteter i ryggvirvlene kan gi høydetap utover det normale for alderen, dermed kan dette høydetapet føre til at lungefunksjonen blir overvurdert.

Rutinemessig høydemåling

I sin avhandling peker Kjensli på betydningen av å forebygge osteoporose. Det er viktig at de som behandler kolspasienter alltid vurderer risikoen for utvikling av osteoporose og dermed brudd i ryggvirvler hos denne pasientgruppen. Man bør rutinemessig måle pasientens høyde og anslå høydetap, vurdere behovet for å måle beinmasse samt røntgenundersøkelse av ryggvirvlene. For å få best mulig resultat, mener Kjensli norske leger bør ha en enhetlig praksis for å vurdere høydereduksjon og være enige om hvilken høyde man skal bruke når man beregner normalverdier for lungefunksjonen.