Hjerteinfarkt

Mellom 12 000 og 15 000 personer får akutt hjerteinfarkt i Norge hvert år. De aller fleste overlever.

Hva er hjerteinfarkt?

Hjertet er den viktigste muskelen i kroppen din. Tre hovedårer forsyner hjertemuskelen med blod. De ligger utenpå hjertet. De omkranser hjertet og kalles derfor kransarterier. De forgrener seg til et stort antall mindre årer.

Hvis det oppstår en blodpropp i en av de store kransarteriene, kan du få et infarkt. I årene før infarktet har det gjerne oppstått fortetninger og forkalkninger i en eller flere kransarterier. Den direkte foranledningen til et infarkt, er ofte at det oppstår en ørliten blødning i en åreforkalkning på innsiden av en blodåre. Da iler blodplatene til for å tette blødningen. Det kan bli for mye av det gode, og det danner seg en blodpropp.

Les mer i artikkelen Høyt kolesterol og hyperlipidemi

Hvis en av de store blodårene på hjertet plutselig tetter seg på grunn av blodpropp, vil det som regel gjøre vondt. Dette er kroppens måte å varsle deg på. Hjertemuskelen sender ut slike smertebeskjeder når det blir for lite oksygen (surstoff).  Derfor skal du alltid ta smerter i brystet alvorlig. Hvis du kommer raskt til behandling på sykehus, kan en helt tett blodåre åpnes igjen hvis det ikke har gått for mange timer.

Les mer i artikkelen Utblokking av blodåre i hjertet

I noen tilfeller lar det seg ikke gjøre å åpne en tett blodåre i hjertet. Da blir en del av hjertemuskelen stående uten blodforsyning etterpå. Det fører til at denne delen av hjertemuskelen omdannes til arrvev. ”Infarkt” betyr dødt vev uten oksygentilførsel (uten blodforsyning). Hvis du har fått åpnet en tett blodåre, og hjertemuskelen på ny får full blodforsyning etter behandlingen, sier vi at du har hatt et truende infarkt.

Ta disse symptomene på alvor

Smerter i brystet er ikke alltid farlig. Slike smerter kan også ha andre årsaker. For eksempel kjenner du sterk svie hvis magesyre kommer opp i spiserøret. Et plutselig angstanfall kan gi deg følelsen av at du ikke får puste, og du blir redd for at det kan være noe alvorlig. Muskelsmerter kan også forveksles med hjerteproblemer. Noen infarkter er svært små og oppstår uten at en merker noe spesielt, eller bare mindre ubehag og smerter.
 
Uansett om det kan være noe helt annet, skal du ta disse symptomene på alvor og søke lege:

• Plutselige smerter i brystet som stråler opp mot halsen og armene. Noen får rygg- eller magesmerter i stedet.
• Du føler deg uvel og utilpass, kanskje med kvalme og oppkast.
• Du får pusteproblemer og svetter.
• Mer diffuse symptomer som varer i timer eller dager: smerter i en eller begge armer, nakke og skuldre. Smerter om natta.
• Spesielt for kvinner: kvinner får oftere enn menn infarkt uten å kjenne smerter, eller bare svake smerter.

Les mer på nettstedet GoRed Hjerterdamer

På sykehuset

Hvis du kommer til sykehus med et truende infarkt, vil du som regel bli lagt inn på hjerteovervåkingsavdelingen. Helsepersonell vil ta blodprøver og EKG. I blodprøvene ser legen spesielt etter bestemte markører på infarkt, slike markører skilles ut i blodet når hjertemuskelen får en skade, for eksempel infarkt. 

EKG ( elektrokardiogram) viser hjertets elektriske aktivitet, og om hjertet arbeider normalt eller ikke. Et infarkt vil endre EKG-mønsteret, men av og til går det noen timer før endringene kommer. Også andre undersøkelser er aktuelle, for eksempel ultralyd.

Behandling

To effektive metoder kan brukes for å åpne den tette blodåren i hjertet: proppløsende medisiner eller utblokking. Proppløsende medisin kan løse opp en fersk blodpropp, men da bør det ikke ha gått mer enn tre timer siden du kjente smerter i brystet. I stedet for proppløsende medisiner velger ofte sykehuset å gjøre en akutt utblokking (PCI)  av den tette blodåren.

Les mer i artikkelen Utblokking av åre i hjertet 

For å få effektiv behandling så tidlig som mulig, er det viktig å søke lege raskt. Nye studier viser at behandlingen er mest effektiv hvis det har gått kort tid. Ta derfor alltid direkte kontakt med legevakt hvis du selv eller noen av dine nærmeste har symptomer.

Hvis det ikke er mulig å gi hjertemuskelen nok blod ved hjelp av proppløsende medisiner eller utblokking, kan bypassoperasjon være aktuelt. Da syr hjertekirurgen på en eller flere nye blodårer for å forsyne hjertet med blod.

Les mer i artikkelen Bypassoperasjon av hjertet

Etter sykehusoppholdet

Etter at du er utskrevet fra sykehuset for infarkt eller truende infarkt, er det aktuelt å bruke forebyggende medisiner for å unngå nye hendelser. Slike medisiner kan være blodtrykksmedisiner, medisiner for å senke kolesterolet og blodfortynnende medisin.  Legemiddelbehandlingen bør kombineres med tiltak når det gjelder kosthold, røykeslutt hvis du røyker, og fysisk aktivitet.

Les mer under menyvalget Ta vare på helsa

Noen får hjertesvikt etter et kronisk hjerteinfarkt og må leve med redusert hjertekapasitet.

Les mer i artikkelen Hjertesvikt

Årsaker til hjerteinfarkt: Arvelige forhold og levevaner

Det kan være flere ulike årsaker til infarkt og tette blodårer i hjertet. I noen tilfeller er arvelige forhold hovedårsaken. I andre tilfeller er det en kombinasjon av arvelige forhold og levevaner.  Alder og kjønn er selvsagt også viktige faktorer. 

Hvis du har avleiringer og forsnevringer i kransarteriene, kan det med årene plutselig oppstå små sprekker i slike forsnevringer. Da danner det seg en blodpropp fordi blodplater strømmer til for å dekke såret. Det er ofte dette som har skjedd hvis du havner på sykehus med et truende infarkt.

I dag har vi medisiner som senker kolesterol og blodtrykk. Slike medisiner vil forebygge fortetninger i blodårene og nye hjertehendelser. I tillegg benyttes blodfortynnende medisiner som demper tendensen til at blodplatene klumper seg sammen. Da vil det ikke så lett danne seg en blodpropp hvis det skulle oppstå en rift i åreveggen.

Arvelige forhold kan påvirke både kolesterol, blodtrykk og tendensen til blodproppdannelse. Særlig spiller arvelige forhold en sterk rolle dersom infarktet oppstår før 60 års alder. I tillegg har levevaner som kosthold, røyking, fysisk aktivitet og stress betydning. Både metabolsk syndrom og diabetes (sukkersyke) er forbundet med økt risiko for infarkt. Metabolsk syndrom er en kombinasjon av økt blodtrykk, endret balanse mellom fettstoffene i blodet, tendens til høyt blodsukkernivå og overvekt rundt magen.
Les mer i artikkelen Riskofaktorer for hjertesykdom

Kvinner får infarkt om lag ti år senere i livet enn menn. Unntak er kvinner som røyker, de får infarkt like tidlig i livet som menn.

Bør dine barn teste seg?

Hvis du rammes av infarkt eller angina (hjertekrampe) før 60 års alder, kan det være aktuelt at barn og barnebarn oppfordres til legeundersøkelse. Da kan legen måle risikofaktorer som kolesterol og blodtrykk. Barn og barnebarn kan samtidig få vurdert behovet for forebyggende legemidler og råd om levevaner.

Diskuter med legen din om hvilke råd du skal gi barn og barnebarn, og hvordan du eventuelt skal gå fram. I noen tilfeller fins det også gentester. Dette gjelder først og fremst ved noen former for arvelig høyt kolesterol.

Les mer i artikkelen Høyt kolesterol og hyperlipidemi (arvelig hyperkolesterolemi).

Rehabilitering

Etter et infarkt eller en hjerteoperasjon kan det være aktuelt med et eget rehabiliteringsopplegg. En del av rehabiliteringen er å lage en plan for å komme seg tilbake til et liv med god helse og god fysisk form.
Undersøkelser viser at 80 prosent av yrkesaktive som friskmeldes etter endt rehabilitering, går tilbake i arbeid. 

Les mer i artiklene Hjerterehabilitering og  Tilbake i arbeid etter sykdom

Historisk nedgang

Under første verdenskrig i 1940-45 sank antallet som døde av hjerteinfarkt. I 1950- og 1960-årene steg så risikoen, før det for alvor snudde igjen i 1987. Både i Norge og i en rekke andre land har vi sett nedgang for personer under 65 år. Vi vet ikke med sikkerhet hva dette skyldes, det kan være en kombinasjon av bedre kosthold, lavere kolesterol og blodtrykk, at færre røyker og at både legemiddelbehandlingen og den akutte behandlingen ved hjertehendelser har blitt bedre.  

I 1970-årene var det om lag 1700-1800 menn og 350 kvinner som hvert år døde av infarkt før de ble pensjonister. Nå er antallet sunket til om lag 500 menn og 120 kvinner i aldersgruppen 45-64 år. Det er en gledelig utvikling. I dag er hjerteinfarkt først og fremst en dødsårsak i de eldste aldersgruppene over 80 år. Men mange lever i mange år av sitt liv med hjerteinfarkt eller annen hjertesykdom. Derfor er hjertesykdommer fortsatt et stort helseproblem. 

Figuren viser dødsfall i aldersgruppen 45-64 fra 1970 til 2006. Vi ser en sterk nedgang, særlig har nedgangen vært bratt etter 1987. Kilde: Folkehelseinstituttet, norgeshelsa.no