Rytmeforstyrrelser i hjertet

I hjertet er det en ”kommandosentral” som får hjertet til å trekke seg sammen med jevne mellomrom, cirka 60-80 ganger i minuttet. Denne sentralen kalles sinusknuten (se figur)og sender ut signaler gjennom et nett av ledningsveier i hjertet. Resultatet er en signalbølge som gir regelmessig sammentrekning og får hjertet til å arbeide jevnt og effektivt.

Først brer signalene seg i til forkamrene (øverst i figuren) og dernest går de til hjertekamrene gjennom en egen ”port” – AV-knuten. Siden signalene forsinkes litt før de når AV-porten og hjertekamrene, rekker hjertekamrene å fylle seg med blod før de skal pumpe blodet videre til lungene og deretter til kroppen for øvrig.

Forstyrrelser i hjerterytmen kan skyldes at andre celler begynner å sende ut signaler som konkurrerer med signalene fra sinusknuten. Det kan også være feil i ledningsnettet, for eksempel kan signalbølgen bre seg ujevnt i hjertet og/eller stoppe opp noen steder. Noen ganger virker AV-porten dårlig slik at ikke alle impulser sendes videre. I sjeldne tilfeller kan det være en medfødt feil i hjertets ledningsnett eller sinusknutens rytme.

Småforstyrrelser er vanlig

Vanlige rytmeforstyrrelser kan være et ”ekstraslag” eller at du får et anfall der du kjenner at hjertet går ujevnt eller ekstra raskt en kort stund. For eksempel kan du kjenne dette som litt kraftigere dunking i brystet. Dette er nokså vanlig, både hos barn og voksne.

Rytmeforstyrrelser kan for eksempel være utløst av kaffe, alkohol, stress, feber eller fysiske anstrengelser. De kan også være utløst av visse typer legemidler og av doping- og rusmidler. Hvis du ikke har underliggende hjertesykdom, ingen bilyder på hjertet når legen lytter med stetoskop og EKG er normalt, er det sjelden farlig å få slik kortvarig arytmi. Hvis det er plagsomt, kan du i første omgang prøve å finne fram til utløsende årsaker og gjøre noe med det.

Svimmelhet kan være et symptom

Av og til er arytmien mer enn en forbigående uskyldig forstyrrelse. Hvis du for eksempel kjenner hjerteslagene som regelmessige og vedvarende kraftige dunk midt i brystet eller at ”dunkene” kjennes i halsen, kan det skyldes at signalbølgen brer seg ujevnt i hjertemuskelen. Da vil sammentrekningene i ulike deler av hjertet bli dårlig samkjørt. Hvis dette også fører til at hjertet ikke får pumpet nok blod, kan du føle deg svimmel eller få følelsen av å besvime. Hvis hjertet slår for raskt og dette varer i timer og dager, er det ubehagelig, det vil hemme deg i din daglige aktivitet, og det kan i alvorlige tilfeller trøtte ut hjertet.

Også unormalt sakte hjerterytme kan føre til at kroppen får for lite oksygenrikt blod, og du vil føle deg svimmel og trøtt. At trøttheten skyldes rytmeforstyrrelse kan du ikke vite uten å måle pulsen eller få undersøkt hjertet hos lege.

Slike episoder med kombinasjonen svimmelhet og rytmeforstyrrelser eller besvimelse og rytmeforstyrrelser bør alltid undersøkes grundig. Hvis du er hjertefrisk, vil hjertet tåle anfall med rytmeforstyrrelser. Særlig barn kan vokse av seg uskyldige arytmier. Også hos voksne kan de bli borte av seg selv. I andre tilfeller er behandling anbefalt. Du skal være oppmerksom slik at ikke symptomene dine blir avfeiet som angstanfall og overfladisk pust (hyperventilering). Be om videre undersøkelse!

Medisinske undersøkelser

Ved hjelp av EKG (elektrokardiogram) kan legen ofte se om ledningsnettet i hjertet fungerer normalt.  Av og til må det ekstra undersøkelser til.  Du kan låne utstyr med hjem som registrerer EKG over et helt døgn. Da kan også anfall med arytmi som oppstår en eller to ganger i døgnet kartlegges. Hvis du har sjeldnere anfall, kan du bruke utstyr som registrerer EKG over lengre tid. I spesielle tilfeller kan en spesialist føre tynne ledninger til hjertet og kartlegge ledningsveiene i hjertet.

Behandling

Egenbehandling av ufarlige forstyrrelser:
Et anfall med rask puls kan du stoppe ved hjelp av såkalt Vasalvamanør. Du skal først bruke dette etter instruks fra lege, slik at du vet at dette er en behandlingsform som virker på den typen forstyrrelse som du har. Prinsippet er å stimulere hovednerven til brystområdet (vagusnerven). Når denne stimuleres, stopper enkelte typer anfall med raskt puls. Vagusnerven kan stimuleres ved å bruke bukpressen, eller ved å stikke en finger i halsen og utløse brekningsrefleksen.

Mindre farlige rytmeforstyrrelser kan du leve med. Men hvis de er hyppige, til tross for at du reduserer kaffe og andre utløsende faktorer, bør behandling vurderes, både ut fra livskvalitet og av medisinske årsaker. Alvorligere typer arytmi bør alltid behandles av rent medisinske årsaker.