Tuberkulose er en sjelden sykdom i Norge. Bare vel 300 personer per år blir syke. I Norge får de behandling og overlever, men på verdensbasis dør årlig 1,6 millioner av denne fullt helbredelige sykdommen.
Hva er tuberkulose?
Tuberkulose er en sykdom som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Sykdommen opptrer som oftest i lungene, men kan også ramme alle andre organer i kroppen.
Bare en av ti som smittes av tuberkulose utvikler sykdommen. Det avhenger av hvor hissig bakterien er, og hvor god motstandskraft den smittede har.
Tuberkelbakterien kan ”sove” i kroppen i flere tiår før den aktiveres og gjør den smittede syk. Sykdommen bryter oftest ut når personen har en generelt dårlig allmenntilstand. Dette kan skyldes svekket immunforsvar, som følge av blant annet annen sykdom eller alderdom, dårlige levekår eller lignende.
1,6 millioner dør unødvendig hvert år
Vi regner med at to av tre mennesker i verden, eller vel 1,7 milliarder mennesker, har tuberkelbasillen i kroppen. Hos de aller fleste av oss, forblir den i en slags dvaletilstand. Om immunforsvaret svekkes, kan den våkne til liv. Nesten ni millioner blir syke hvert år. 1,6 millioner dør. Langt de fleste kunne ha blitt reddet, dersom de hadde kommet til behandling. Utfordringen internasjonalt handler i dag om tre ting: Behandling der pasienten bor, dobbeltsmitten hiv og TB, og utviklingen av resistente tuberkelbasiller, som ikke reagerer på de vanligste medisinene.
Symptomer på tuberkulose
Langvarig hoste, oppspytt, vekttap, feber, nattesvette og svekket allmenntilstand er de klassiske symptomene ved aktiv tuberkulose. Om legen mistenker tuberkulose, må legen ta spyttprøve av pasienten. Denne blir sendt til analyse for å se om den inneholder tuberkelbakterier.
Hvordan smitter tuberkulose?
Tuberkelbakteriene smitter gjennom ørsmå spyttdråper, for eksempel når pasienter med aktiv tuberkulose hoster. Slike ørsmå spyttdråper kan også komme ut i lufta når tuberkuløse snakker, ler eller synger. Bare de som er syke av tuberkulose, kan smitte andre. En smittet person som ikke er syk, kan ikke smitte andre. Normalt bekjemper immunsystemet smitten, og en kan holde seg frisk livet ut. Når smitte oppdages hos en pasient, må personer i vedkommendes nære omgangskrets undersøkes.
Hvordan behandles tuberkulose?
I dag finnes det god og effektiv behandling mot tuberkulose. Dagens medisiner virker slik at de fleste er smittefri etter to til fire uker. Da er man ikke smittefarlig lenger, men tuberkelbakterien er ikke knekket selv om pasienten føler seg frisk. Derfor tar en behandling av vanlig tuberkulose minimum seks måneder i Norge.
Behandling starter med en intensivfase på to måneder. Dette innebærer at du må ta minst fire ulike typer antibiotika syv dager i uken (medisinen kommer ofte i form av kombinasjonstabletter). I de fire resterende månedene må du ta to ulike antibiotikamedikamenter, minimum tre ganger i uken. Under hele behandlingen følger spesialisten deg opp med jevnlige kontroller. All behandling av tuberkulose er gratis i Norge.
Dødelig koinfeksjon hiv/TB
I det sørlige Afrika kan så mange som fire av fem TB-pasienter også være hivsmittede. Det gjør behandlingen mer komplisert og har ført til et krav om at behandling for begge sykdommene må kunne tilbys på ett sted. Hvis ikke, vil mange pasienter falle fra behandlingen. Smittespredingen fortsetter og mange liv går tapt helt unødvendig.
Vi vet lite om omfanget av dobbeltinfeksjon mellom tuberkulose og hiv i Norge, fordi registrene ikke er samkjørte.
Vaksiner eneste løsning
BCG-vaksinen de fleste av oss husker fra skoletida, er ikke særlig effektiv. Den betyr mest i land med mye tuberkulose, fordi den hindrer at barn blir syke av tuberkulose. Smitten kan likevel sette seg i kroppen, slik at bakterien ”våkner” opp, om immunforsvaret svekkes, som ved hiv.
Fra 2009 vaksineres kun personer i risikogrupper i Norge.
Fordi det er vanskelig å sikre at alle syke får behandling fort og fordi så mange bærer smitten i seg, er effektive vaksiner eneste løsning på lang sikt. Før vi kommer så langt, må vi arbeide for at flest mulig får tilgang til behandling der de bor. Den lange behandlingstiden (6-8 måneder) og kravet om at medisinene skal inntas i påsyn av helsepersonell, skaper en rekke hindringer mot å fullføre behandlingen.
Lokalsamfunn bidrar der helsepersonell mangler
Behandlingskravene kan synes strenge, men er nødvendige for å unngå enda større resistensproblemer. Derfor forsøker man nå ulike modeller rundt om i verden for å inkludere lokalsamfunnet i behandlingen. Det kan være som leverandører av medisiner, som oppmuntrere og støttespillere for pasienter som strever med motivasjon til å fullføre den harde behandlingen, eller som aktivister for å finne mulige pasienter og for å redusere den frykt og de fordommer som følger TB.
Situasjonen i Norge
Antall tuberkulosetilfeller i Norge er lavt, men ligger stabilt rundt 300 per år. I dag er fire av fem innvandrere eller flyktninger fra land med høy forekomst av TB.
Alle flyktninger som kommer til Norge innkalles til kontroll for TB-smitte. Det samme gjelder de som kommer på familiegjenforening, men gjennomføringen har ikke vært like effektiv for denne gruppen. De færreste er syke idet de kommer til Norge. Tilværelsen i et nytt land, med ukjent språk og kultur er mest belastende de første par-tre årene. Belastningen kan føre til svekket immunforsvar. For noen fører det til at en tidligere TB-smitte blusser opp til sykdom. Derfor er det viktig å ha en god beredskap over hele landet. I dag følger Norge den internasjonalt anerkjente behandlingsstrategien, DOT (Direkte Observert Terapi) og vi kan være rimelig sikre på at TB-pasientene får god og effektiv behandling.
Smittefrykt på skole og arbeidsplass
Sporadiske utbrudd av tuberkulose på skoler og i avgrensede miljøer har ført til tildels store oppslag i media. Ofte har oppslaget vært basert på feiloppfatninger hos journalister og andre. Tuberkulose er en lite smittsom sykdom. En smitteførende pasient kan normalt smitte 10-15 andre i løpet av ett år, dersom behandling ikke gis.
De færreste vil utvikle sykdom, fordi immunforsvaret ordner opp. Et utbrudd må likevel tas alvorlig. Samtidig er det viktig å få fram kunnskap om at en TB-pasient ikke lenger er smittsom etter de to første ukene av behandlingen. I praksis betyr dette at pasienten tilbringer to uker på sykehuset, for deretter å overføres til hjemmehjelpstjenesten i hjemkommunen. Pasienten kan da gjenoppta arbeidet eller fortsette på skolen, uten fare for sine omgivelser. Noen opplever negative reaksjoner når de vender tilbake. Det er derfor viktig at man hurtig får informert om hva som har skjedd og at det ikke lenger er smittefare.