Kolsdagen: "Andpusten, ikke hjelpeløs"

Kolsdagen skal gi oppmerksomhet til verdens kolssyke og dem som er i risikogruppen. På selve dagen arrangeres det en rekke aktiviteter for helsepersonell og pasienter, og informasjon om sykdommen spres til publikum. Mange av LHLs lokallag vil være ute blant publikum med informasjon om kols på denne dagen. Tema i år er ”Breathless Not Helpless”, oversatt til ”Andpusten, ikke hjelpeløs”. Slagordet signaliserer at ved tidlig diagnostisering er det god prognose for at behandling hjelper. Det signaliserer også at en bør oppsøke lege for å undersøke lungene hvis en er tungpustet, hoster mye og hoster opp mye slim. 

Hva er kols?

Kols -  kronisk obstruktiv lungesykdom - er en alvorlig lungesykdom som blir gradvis forverret dersom den ikke behandles. Symptomene er gradvis tyngre pust. Først under aktivitet og etter hvert også i hvile.

I henhold til Verdens helseorganisasjon ( WHO), er kols den fjerde hyppigste dødsårsaken i verden. Den forårsaker mer enn tre millioner dødsfall i året. Forskning indikerer også at 25 – 50 prosent av de som har forstadier av kols, ikke er kjent med at de har sykdommen.

Tidlig diagnose gir gode behandlingsmuligheter

De tidligste stadier av kols kan være nesten uten symptomer for pasienten. Med alderen regner de fleste med at de blir mer tungpust og at motbakkene blir tyngre. Men vær obs på de første symptomene, som kan være: tiltakende hoste, hoste med slimproduksjon og økt andpustenhet ved aktivitet. Ta turen til fastlegen og be om en lungefunksjonstest som heter spirometri. Funn etter denne testen kan bidra til å stille diagnosen kols. Testen er rask, smertefri og enkel. Som kolesterolmålinger er viktig for folk med risiko for hjertesykdom, er spirometri viktig for å avdekke tidlige symptomer på kols.

Økt bruk av spirometri vil være et viktig redskap til tidlig diagnose av kols. Dette vil spare pasienten for mye lidelse og samfunnet for mye penger. LHL arbeider for at:

1. Fastlegene/allmenlegene må skaffe seg spriometri.
2. De må lære seg å bruken den ved minste mistanke.

Jo tidligere sykdommen diagnostiseres, jo mer effektiv blir behandlingen, og jo bedre utsikter for pasienten. Sykdomsutviklingen kan delvis utsettes og nesten stoppes dersom tiltak settes inn i de tidligste fasene. Uten behandling vil sykdommen utvikle seg mer og mer alvorlig. Pasienten ender opp med andpustenhet ved dagliglivets aktiviteter og tilslutt behov for tilførsel av oksygen.

Risikofaktorer for å få kols

Den aller største risikofaktor for å få kols, er sigarettrøyking. Den aller mest effektive behandlingen er røykeslutt. Andre risikofaktorer er luftforurensing fra industri, trafikk og røyk fra brensel av biomasse (ved og kull).

Hva gjør LHL med kols?

LHL arbeider for å øke forskning om sykdommen. LHL eier Glittreklinikken og Røros Rehabiliteringssenter som driver utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med kols. LHL har også en rekke lokale tilbud om tilpasset fysisk aktivitet for dem som er rammet av kols. I tillegg driver vi interessepolitisk arbeid for å fremme kolssykes interesser og har plass i flere statlige råd for kols. En rekke lokale prosjekter for å bedre livskvaliteten for kolspasienter gjennomføres av LHLs lokallag og er finansiert av Stiftelsen Helse og Rehabilitering.