Risikogruppene må vaksineres først

Helsemyndighetenes anbefalte rekkefølge i vaksinering mot ny influensa A(H1N1) er laget på grunnlag av hensynet til liv og helse, og ikke viktighet i samfunnet. Pasientorganisasjonene stiller seg bak denne rekkefølge og forventer at den følges over hele landet.

- De sentrale helsemyndighetene må følge opp de kommunene som fraviker den anbefalte rekkefølgen, krevde LHL sammen med Norges Diabetesforbuden og Norges Astma- og Allergiforbund. på et møte med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet i dag.

Her kan du lese teksten som senere ble lagt ut på pandemi.no som et resultat av møtet. (Siden åpnes i eget vindu.)

Vaksinene må fordeles jevnere

I enkelte kommuner har de allerede vaksinere hele befolkingen, men andre kommuner knapt har kommet i gang med vaksinering av risikogruppene. På møtet var pasientorganisasjonene samstemte i sitt krav om at de sentrale helsemyndighetene i større grad må ta et ansvar for at risikogruppene i hele landet blir vaksinert før resten av befolkningen. Dette må de blant annet gjøre gjennom å bidra til at vaksiner fordeles mellom kommuner, bydeler og fastlegekontor og at folk kan reise til andre steder å få vaksine.

De uholdbare forholdene for dem som venter på tur under massevaksinering var også tema.

Fra myndighetenes side ble det ikke lagt skjul på utfordringene knyttet til at hver kommune selv avgjør hvordan vaksineringen skal informeres om og foregå.

– Jeg mener at kommunehelsetjenesteloven må revideres etter dette, sa Bjørn Iversen fra Folkehelseinstituttet.

– Vi har mange innspill til evalueringen av både de sentrale og lokale helsemyndighetenes håndtering av pandemien, men akkurat nå er vi aller mest opptatt av å få til et samarbeid for å sikre at våre grupper blir vaksinert så fort som mulig, sier generalsekretær i LHL Frode Jahren.

Seks grupper skal vaksineres først

Helsemyndighetene har i rekkefølgene for vaksinering beskrevet i seks grupper B1-3 og H1-3 (se nedenfor). Det anbefales at vaksinering starter samtidig av gruppene B1, B2, H1 og H2. Når disse gruppene er vaksinert, går man videre til gruppene B3 og H3. Kommuner og sykehus som har tilstrekkelig vaksine, kan vaksinere alle samtidig.

Oversikten nedenfor er hentet ordrett fra helsemyndighetens nettsted pandemi.no 5. november 2009.

Visse grupper av befolkningen har økt risiko for komplikasjoner og død av sykdommen. Disse risikogruppene anbefales å ta vaksine slik at den enkelte blir beskyttet mot alvorlig sykdom og død. Dette er risikogruppene som først bør få tilbud om vaksine:

B1. Gravide i andre og tredje trimester. Gravide i første trimester med risiko for alvorlig sykdomsforløp* kan vaksineres etter nærmere vurdering av sin lege.

B2. Personer med risiko for alvorlig sykdomsforløp* i alderen 6 måneder – 64 år. Ved begrenset mengde vaksine, anbefales at de yngste vaksineres først.

B3. Personer med risiko for alvorlig sykdomsforløp* i alderen 65 år og eldre.

*Personer med følgende tilstander anses å ha økt risiko for alvorlig sykdomsforløp:

• kroniske luftveissykdommer (inkludert astma med behov for stadig legemiddelbehandling eller innleggelser), spesielt personer med nedsatt lungekapasitet
• kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt. Ukomplisert høyt blodtrykk regnes ikke som risiko
• nedsatt forsvar mot infeksjoner, uansett årsak
• diabetes mellitus type 1 eller 2
• kronisk nyresvikt (GFR<30 ml/min)
• kronisk leversvikt
• kronisk nevrologisk sykdom eller skade
• svært alvorlig fedme, dvs kroppsmasseindeks (BMI) over 40 kg/m2
• Gravide

Helse- og omsorgspersonell
Helsepersonell anbefales å ta vaksinen fordi de kan ha økt risiko for å bli smittet i arbeidet. Det er også viktig å unngå at helsepersonell smitter pasienter de er i kontakt med. I tillegg er det viktig for samfunnet at helsetjenestetilbudet kan opprettholdes. Vaksinetilbud til helsepersonell bør bli gitt i følgende rekkefølge:

H1. Frontlinjepersonell som skal ta imot, undersøke eller behandle pasienter som har akutt sykdom som kan være influensa, for eksempel personell legevakter og fastlegekontorer, ambulansepersonell og en del personell i sykehusene.

H2. Helse- og omsorgspersonell det kan bli kritisk mangel på ved økt sykefravær (for eksempel personell ved intensivavdelinger, apotek og sykehjem) etter kommunenes og helseforetakenes egne prioriteringer. Veiledning i prioritering er gitt i pandemiplanveilederne for kommuner og helseforetak.

H3. Annet helse- og omsorgspersonell