Positive til kostråd

Det var Nasjonalt råd for ernæring som nylig presenterte utkast til nye offentlige kostråd. Nå er de sendt på høring. Når de blir ferdigstilt vil Helsedirektoratet bruke dem som grunnlag for å formidle kostrådene til folk flest og utvalgte grupper med spesielle kostholdsutfordringer.

Vitenskapelig forankret
De foreslåtte kostrådene er mer konkrete enn tidligere, og forankret i omfattende vitenskapelig dokumentasjon om sammenhengen mellom mat og helse. I tre år har den arbeidsgruppe arbeidet med en grundig gjennomgang av forskningsresultater som viser sammenhenger mellom inntak av ulike matvarer og forskjellige sykdommer.

– Rapporten beskriver grunnlaget for nasjonale kostråd som kan redusere risiko for kostrelaterte kroniske sykdommer. Det viktigste målet for kostrådene er at folk flest skal ha et godt grunnlag for å sette sammen et kosthold som kan forebygge kroniske sykdommer, sier professor Haakon Meyer, leder av Nasjonalt råd for ernæring, på nettsidene til Helsedirektoratet.

LHL har gitt sine tilbakemeldinger på forslag til kostråd via Kostforum, som er et samarbeidsorgan med fem sentrale organisasjoner med interesse for kosthold og helse. Organisasjonene er Nasjonalforeningen, Kreftforeningen, Diabetesforbundet, LHL og Astma- og Allergiforbundet.

–  I dag er det mye forvirring og mange motstridende råd om hva som er sunt kosthold. LHL har lenge påpekt at myndighetene må gjøre mer for å avklare hva som er sunt, sier Frode Jahren, generalsekretær i LHL. Han er trygg på at de nye kostrådene har en solid forankring i kunnskap, og ønsker dem velkommen.

Nedgang i hjerte- og karsykdommer
Åtte av ti hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes og 50 prosent av all kreft kan unngås hvis alle har gode levevaner sier Verdens helseorganisasjon. I Norge snakker vi ofte om en suksesshistorie når vi beskriver nedgangen i hjerte- og kardødelighet som er halvert siden 1970, skriver Nasjonalforeningen på sine nettsider.
 
Men suksesshistorien kommer ikke alle i samfunnet like mye til gode. En ny norsk studie viser at forskjellen i dødelighet økte mellom grupper med høy versus de med lavere utdanning i perioden 1960-2000. Studiens forfattere mener at den største årsaken til dette er forskjellen i helserelatert atferd, eller levevaner. Dette forteller oss at vi står overfor en gedigen utfordring når det gjelder å få implementert disse kostrådene hos de grupper som trenger dem mest, skrive Nasjonalforeningen.

Kostforums råd

• For å sikre at rådene gjøres tilgjengelig for befolkningen og implementeres må det settes av tilstrekkelig med midler til å kommunisere rådene gjennom kampanjer, markedsføring, ressurser på internett og i form av trykt materiell.
  
• Vi trenger også mer forskning og kunnskap om hvordan vi kan kommunisere bedre med de som trenger rådene mest. Det må tas hensyn til at folk i ulik grad har interesse for å ta imot og leve etter offisielle helseråd.

Sluttrapporten vil også inneholde et kapittel om helseøkonomi og helsepolitikk. I den forbindelse minner Kostforum om at gode kostråd ikke kan stå alene men må følges av andre viktige virkemidler som kan demme opp for sosial ulikhet i helse og levevaner:

• Prispolitiske virkemidler (for eksempel momsfri frukt og grønt samt  Nøkkelhullsprodukter og økte sukkeravgifter).
• God kunnskap fra tidlig av – mat og helsefaget må styrkes.
• Gratis frukt og grønt for alle barn i skolen.

Kostforum ønsker å bidra videre i dette viktige arbeidet.