PCI - utblokking av kransårer

Denne metoden ble innført i 1977, og er etter hvert raffinert
betydelig. I dag behandles mer enn dobbelt så mange pasienter med utblokkingsmetoden sammenlignet med antallet som hjerteopereres med bypass. Hvis forsnevringen er egnet for slik blokkingsbehandling (se under), gjøres det som regel i samme seanse som selve kransåreundersøkelsen (angiografien).

Man bruker samme utstyr som under angiografien, dvs tynne slanger (katetere) som føres fra arm eller lyske til munningen av kransåren. Via kateteret manøvrerer man en tynn ledesonde inn i den trange åren, godt forbi det syke partiet (1). Den fungerer som en slags glideskinne som ballonge kan skli langs.

1. Wiren føres på plass forbi forkalkningen

2. Ballongen føres på wiren til den er på plass ved forkalkningen

3. Ballongen blåses opp og åpner åren

Ballongen er montert på et langt skaft, og skyves inn i «ikke oppblåst» tilstand (2). Oppblåsningen skjer først når den er ført helt frem til det trange partiet i åren (3). Oppblåsningene varer vanligvis mindre enn ett minutt av gangen. Mens dette pågår er det vanlig at pasienten forbigående merker ubehag i brystet, kortvarig.

Som oftest blir ikke resultatet bra nok med bruk av ballong alene, og det er derfor utviklet helt spesielle metallarmeringer (stenter) for å sikre at resultatet allikevel blir bra. En slik stent ser ut som et lite synlinderformet gitter. Den består av en metalllegering, ofte rustfritt stål. Stenten monteres på ballongen i krympet tilstand, og vil ekspandere med ballongen når man blåser opp denne. Stenten forblir (for alltid) inne i åren. På denne måten blir forsnevringen «armert» i fullt åpnet tilstand.

Stentene klapper ikke sammen, og kan aldri løsne. Vevet som laget det trange partiet blir altså ikke fjernet, men det blir «dyttet» til siden.

Stenten holder åren åpen

Selv om denne metoden høres brutal ut mot åren, har det vist seg at den fungerer godt. Varigheten på selve prosedyren kan ta alt fra 5 minutter (sjelden) til over en time, alt avhengig av vanskelighetsgrad, og av antall årer som skal blokkes. I gjennomsnitt tar undersøkelse med utblokking mindre enn 1 time tilsammen. Erfaringsmessig har pasientene lite ubehag underveis, men enkelte har langvarige brystsmerter i flere timer etterpå.

Dersom prosedyren gjøres via armen, kan pasienten stå opp direkte, mens dersom behandles via lysken må ligge en stund.

Stentene

På bildet ser du hvordan en av de vanlige stentene ser ut. Det foregår mye forskning for å forbedre egenskapene på disse. Fra å ha vært relativt tykke og stive redskaper for 20 år siden, er de nå svært smekre og bøyelige. Man kan derfor i dag blokke ut årer som hadde vært en umulighet i starten.

Bildet viser en 2530mm lang stent

Det finnes et utall av typer, men det store skillet går mellom de som består av rent metall, og de som i tillegg har et tynt lag med medikament utenpå (medikament avgivende stenter (eng: «drugstent»). Grunnen til at man har utviklet disse medikamentstentene, er at metallet hos noen setter igang kraftig vekst av arrvev som kan lage ny forsnevring. Dette arrvevet er helt ulikt den opprinnelige forsnevringen, og skyldes i det tilfellet ikke røyking, overvekt, høyt blodtrykk osv. Man vet rett og slett ikke hvem som kommer til å bli rammet. Det vi vet er at pasienter med generelt små kransårer, de med sukkersyke og de med langstrakte forsnevringer er mer utsatte for slikt tilbakefall enn andre.

Tilbakefallet kommer da i løpet av de første 6 mnd, og er udramatisk. Det arter seg som en gradvis tilbakevending av de opprinnelige
plagene. Kommer det ikke tilbakefall i løpet av de første 6 mnd, kommer det som regel aldri tilbake på akkurat den plassen (men det kan jo danne seg nye forsnevringer andre steder). Slikt tilbakefall kalles «restenose», og skjer hos
ca 10 %.

En annen (og ytterst sjelden forekommende) komplikasjon til stentbehandling, er den akutte tilstoppingen av stenten med blodkoagel den første måneden etter blokkingen. Med de moderne blodfortynnende medisinene har dette problemet nærmest forsvunnet.

Når det allikevel en sjelden gang skjer får ikke kroppen tid til å forberede seg (tilstoppingen skjer i løpet av minutter) og det forårsaker da ofte hjerteinfarkt. Fordi dette er så viktig å forhindre er det svært viktig å ta de blodfortynnende medisinene regelmessig, slik som foreskrevet. Det vanlige regimet er å bruke en kombinasjon av acetylsalisylsyre (AlbylE, Dispril) og Plavix. Plavix brukes i noen måneder (som regel 9 mnd.), mens acetylsalisylsyre vanligvis foreskrives på permanent basis til alle som tåler det. Les mer om medikamentbruk på websiden.

Hvilken stent er best?

Begge stenttypene, rent metall og de som er kledd med medikament har sine fordeler og ulemper. De vanlige metallstentene gir oftere tilbakefall enn medikamentstentene. Mediakamentstentene på sin side gjør pasienten mer avhengig av langvarig bruk av blodfortynnende medisiner, fordi det er rapportert om økt fare for akutt tilstopping av stentene med koagler (levret blod) selv etter måneder. Legen din vil vurdere hva som er best/tryggest akkurat for deg.