Et friskt hjerte slår 60-100 slag i minuttet. Et flimrende hjerte kan komme opp i 200 slag i minuttet.
Ved hjerteflimmer dannes det hundrevis av impulser i hjertets forkammer samtidig. Det fører til at forkamrene vibrerer i stedet for å pumpe. Den uregelmessige blodtilførselen fra hjertet kan gjøre deg kvalm, svimmel og slapp. Andre typiske tegn på hjerteflimmer er uro i brystet, pustevansker, brystsmerter, trykk over brystet, kalde svettetokter, økt tissetrang og rask/ujevn puls. Ved mistanke om atrieflimmer, oppsøk lege! Den sikreste måten å påvise et hjerteflimmer på, er å få tatt en såkalt EKG-måling under anfallet.
Hjerteflimmer oppleves svært ulikt. Noen har periodiske anfall, mens andre har kronisk flimmer. De fleste med kronisk flimmer har lite symptomer, mens de med anfallsflimmer kan oppleve dramatiske symptomer med kraftig hjertebank, besvimelsesfølelse, høy puls og frykt for å dø.
Hjerteflimmer reduserer hjertets maksimale yteevne med omtrent 20%. Med riktig behandling lever de fleste godt med sykdommen, og vil først merke redusert yteevne ved større fysiske belastninger.
Verst for kvinner
Kvinner har en generelt høyere risiko for hjerneslag enn menn. Studier viser at kvinner med hjerteflimmer har betydelig større risiko for livstruende komplikasjoner av sin hjerteflimmer enn menn.
Kvinner har hyppigere anfall og høyere puls under anfallene. Forskningen viser at kvinner med hjerteflimmer har dårligere livskvalitet enn menn.
Kvinnekroppen har vist seg å være mer komplisert å medisinere ved hjerteflimmer, og oftere kreves det sykehusinnleggelser. Noen medisinske eksperter mener at kvinner viser økt risiko for blødninger enn menn. Større vitenskapelige arbeider på dette området er foreløpig ikke publisert. Blødninger som neseblod og hjerneblødning er kjente bivirkninger av dagens mest vanlige blodfortynnende medisin. Mer moderne medikamenter med vesentlig mindre blødningsfare er utviklet, men de er foreløpig ikke godkjent i Norge.
Kortvarige hjertebank er vanligvis ufarlig
Ekstraslag, også kalt ekstrasystoler, er spontane hjerteslag som oppstår mellom to vanlige hjerteslag. Det er sjelden farlig med slike kortvarige rytmeforstyrrelser, dersom de opptrer bare en gang i blant.
Kortvarige rytmeforstyrrelser kan være utløst av kaffe, alkohol, stress, feber, fysiske anstrengelser, eller av visse typer legemidler og rusmidler. Er du usikker, oppsøk legen som vil lytte etter bilyder på hjertet med stetoskop og sjekke at EKG er normalt.
Medisinsk behandling
Nye europeiske retningslinjer for hjerteflimmer anbefaler at alle kvinner og alle over 65 år behandles med blodfortynnende medisin (antikoagulantia). Det samme gjelder for de under 65 med andre risikofaktorer, som diabetes, hjertesvikt, tidligere slag, høyt blodtrykk eller annen karsykdom.
Denne behandlingen reduserer risikoen for at det danner seg en blodpropp i hjertet som kan løsrives og transporteres med blodet til hjernen og forårsake hjerneslag eller drypp (forvarsel på hjerneslag). De fleste pasienter vil i tillegg ha behov for medisiner eller annen behandling (f.eks. ablasjonsbehandling) som kontrollerer hjerterytmen og hjertefrekvensen.
De siste 50 årene har den vanligste blodfortynnende behandlingen ved hjerteflimmer krevet en streng kontroll på pasientens inntak av mat og drikke, samt månedlige legebesøk for måling av blodets koagulasjon (INR). De siste årene er det gjort store fremskritt på dette feltet, og store land som USA og Canada har tatt i bruk nye, mer effektive behandlingsformer som ikke krever INR-målinger eller streng ernæringskontroll.
Kilde: Boehringer Ingelheim