Bilde av Elisabeth Vogt

– De byttet ut fire årer, forteller den pensjonerte journalisten som nå er sprek og aktiv.

Jeg merket det nesten ikke

Elisabeth Vogt (68) er en positiv dame som ikke vil svartmale situasjonen. Men det er klart det var alvor da legen sendte henne rett til Feiringklinikken for operasjon. En våken fastlege og Feiringklinikken var redningen.
  • Tekst: A. Stella Kyed Johnsen
  • Publisert: 3.2.2012

– Hjerteproblemene mine oppsto uten at jeg egentlig merket det. Jeg var blitt mer andpusten enn tidligere, etter hvert også når jeg gikk i nedoverbakke og særlig i fuktig vær. Det syntes jeg var rart, forklarer Elisabeth. Det hendte at hun ble litt nummen i begge armene når hun var ute og gikk til fots eller på ski. Elisabeth tenkte, nærmest som en kuriositet, at det kanskje var noe med hjertet.

– Men jeg tenkte at sånt skjer jo ikke med meg, og ingen av foreldrene mine hadde hatt hjertetrøbbel. Jeg blåste bort tanken, forteller hun.

Vondt i ryggen

Så fikk Elisabeth vondt i ryggen og gikk til lege for å få rekvisisjon til fysioterapeut.

– Da nevnte jeg at jeg var blitt mer andpusten. Legen sendte meg til EKG på sykehuset, og derfra bar det nesten rett til Feiringklinikken for undersøkelse, minnes hun. Her konstaterte legene at fire årer rundt hjertet var nesten tette. Fjorten dager etter ble Elisabeth operert.

– En lang blodåre fra benet ble brukt til å erstatte de fire hjerteårene, forteller hun.

Ut å gå

På Feiring får man ikke mat på sengen, den blir servert ved eget bord fra og med andre dag etter operasjonen.

– Altså måtte jeg ut av sengen. Tredje dag måtte jeg gå til kantinen, cirka hundre meter, for å få mat. Det var slitsomt til å begynne med, men det gikk. Jeg husket et råd fra min gamle tante: "Er du på sykehus, så kle på deg dine egne klær så fort som mulig. Da blir du raskere frisk." Elisabeth fulgte tantens råd, og erfarte at det stemte.

Syv dager etter operasjonen ble hun sendt hjem fra sykehuset.

– Da var jeg så frisk at jeg kunne gå på et møte om kvelden. Og etter et par dager hjemme begynte jeg å gå tur. Første dagen bare frem og tilbake i gaten. Neste dag rundt kvartalet, forteller Elisabeth. Og runden ble større for hver dag.

– Jeg gikk så langt jeg orket, men ikke lenger heller. Da jeg klarte å snakke i mobilen mens jeg gikk oppover bakke, følte jeg meg veldig frisk, sier den spreke damen. Og hun fortsetter:

– Farten var ikke var noe å skryte av til å begynne med. Det tok faktisk flere måneder før jeg hadde pusten helt på plass.

Les også: Anbefalinger for trening og Tren for hjertet.

Frisk som en fisk

Det har gått nøyaktig to år siden operasjonen.

– Siden inngrepet har jeg ikke hatt noen problemer med hjertet, sier Elisabeth glad. Hun tror hun hadde en veldig fordel av at hun i utgangspunktet var i god fysisk form. Elisabeth hadde nemlig trent på treningssenter to dager i uken i flere år.

– Dessuten har jeg aldri røkt, og alltid spist mye grønt og frukt, legger hun til.

– Legen min hadde kommentert at kolesterolnivået var for høyt, men det kunne jeg ikke gjøre noe med, jeg levde fra før "etter boka". Så jeg vet fortsatt ikke hvorfor akkurat jeg fikk tette blodårer. Men selv om det ble slik, har jeg vært utrolig heldig. Fastlegen min var våken og fikk undersøkt meg, jeg kom til landets mest profesjonelle hjerteklinikk og ble operert før jeg fikk et infarkt.

Heldigvis kom Elisabeth seg veldig fort etter inngrepet.

– Nå lever jeg akkurat som før jeg ble operert, jeg trener to dager i uken, går et par timers tur to dager i uken, og går gjerne til butikken eller sentrum i stedet for å bruke bilen. Selv om jeg er pensjonist har jeg mange interesser og aktiviteter og synes at livet er herlig, avrunder Elisabeth.

Hjerteløftet