Visste du at kvinner ofte ikke får de samme dramatiske symptomene som menn når de opplever et hjerteinfarkt – den plutselige, stikkende smerten i brystet, kaldsvettingen – de griper seg til brystet og faller om, slik vi ser i filmene. Dette er historien til en kvinne som opplevde hjerteinfarkt. Som 41-åring:
Jeg fikk hjerteinfarkt uten forvarsel. Jeg satt og koste meg en kveld med den malende katten min i fanget mens jeg leste en interessant bok. I neste øyeblikk kjente jeg en slik fæl følelse av magebesvær som du får når du har det travelt, sluker en matbit og skyller det ned med en slurk vann, og den hastige biten kjennes som om du har svelget en golfball som synker nedover spiserøret i saktefilm. Dette var det jeg kjente først. Det eneste problemet var at jeg ikke hadde tatt en bit av noe som helst
Etter at det virket som om det hadde gitt seg, var den neste følelsen små, klemmende bevegelser som gikk oppover ryggraden min (når jeg ser tilbake på det nå, var det antakeligvis aortakramper). De ble raskere etter hvert som de fortsatte å stige oppover til de var under sternum (brystbenet, der man presser rytmisk under gjenopplivningsforsøk). Denne fascinerende prosessen fortsatte oppover til halsen og spredte seg utover til begge kjevene.
Nå var det slutt på å lure på hva som skjedde – vi har alle lest eller hørt om smerter i kjevene som et av signalene på myokardinfarkt, har vi ikke? Jeg sa høyt til meg selv og katten: 'Kjære Gud, jeg tror jeg får hjerteslag!'
Jeg reiste meg, men falt jeg om på gulvet. Jeg trakk meg selv opp etter armlenene på stolen, gikk langsomt til naborommet hvor telefonen lå og slo nødnummeret. Jeg fortalte at jeg trodde jeg hadde fått hjerteinfarkt på grunn av trykket som bygget seg opp under brystbenet og strålte opp til kjevene mine. Jeg følte meg verken hysterisk eller redd, men oppga bare fakta. Hun sa hun skulle sende en ambulanse med en gang, og spurte om utgangsdøren var langt unna, og ba meg låse den opp og så legge meg ned på gulvet der de kunne se meg når de kom inn.
Jeg låste opp døren og la meg så ned på gulvet som jeg hadde fått beskjed om. Da må jeg ha mistet bevisstheten, for jeg husker ikke at ambulansefolkene kom inn og hørte heller ikke at de ringte til akuttmottaket underveis, men jeg var våken et kort øyeblikk da vi ankom og så at radiologen allerede var der i blå operasjonsklær og hjalp ambulansepersonalet å løfte båren min ut av ambulansen.
Han bøyde seg over meg og stilte spørsmål (antakelig noe sånt som "Har du tatt noen medisiner?'), men jeg klarte ikke å få hjernen min til å tolke det han sa eller formulere et svar, og svimte av igjen, og våknet ikke før hjertespesialisten og hans team allerede hadde ført den bittelille angiogram-ballongen opp gjennom lyskearterien, gjennom aorta (hovedpulsåren) og inn i hjertet hvor de fikk på plass to stenter (åreproteser) ved siden av hverandre for å holde den høyre kransarterien åpen.
Hvorfor har jeg skrevet ned alt dette så detaljert? Fordi jeg vil at alle dere skal få vite det jeg lærte av førstehåndserfaring.
Vær oppmerksom når det skjer noe annerledes i kroppen din, ikke de vanlige mannfolksymptomene, men uforklarlige ting (før brystbenet og kjevene slår til). Det sies at mange flere kvinner enn menn dør av sitt første (og siste) hjerteinfarkt fordi de ikke visste at det var et slag og begikk den vanlige feilen å tro at det var fordøyelsesbesvær, tok noe syrenøytraliserende og gikk til sengs, og håpet at de skulle føle seg bedre når de våknet neste morgen ... men så våknet de aldri.
Ring nødnummeret, ikke fastlegen - og ikke kjør til legevakten selv. Tiden er kritisk dessuten har ambulansen det som trengs for å redde deg.
Det er ikke lurt å anta at det ikke kan være et hjerteinfarkt fordi du har normalt kolesterolnivå. Forskningen har oppdaget at forhøyet kolesterol bare sjelden er årsaken til et hjerteinfarkt (hvis det ikke er kjempehøyt og/eller ledsaget av høyt blodtrykk). Hjerteinfarkt forårsakes vanligvis av stress og inflammasjon i kroppen over lengre tid, noe som dumper alle slags dødelige hormoner inn i systemet og skaper masse slagg der inne. Smerter i kjeven kan vekke deg fra dyp søvn. La oss være forsiktige og våkne. Jo mer vi vet, dess bedre sjanse for at vi kan overleve.
Hjertelig hilsen
Lynette Lymann og LHL