Stress
Stress benyttes ofte som en samlebetegnelse for en rekke forhold, som inkluderer en persons samspill med omgivelsene. Vet vi at stress over tid kan være en risikofaktor i forhold til flere sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer
-
Tekst:
Torgrimur Sigfusson
- Sist oppdatert01.02.2013
Stress er en nødvendig og grunnleggende mobilisering av energi og krefter, noe vi trenger for å kunne fungere og reagere i hverdagen. At vi har det travelt, møter utfordringer i hverdagen og må strekke oss, er i seg selv ikke bekymringsfullt. Ofte kan dette tvert i mot være positivt, da dette skjerper oss og hjelper oss å yte vårt beste. Først når vi stadig kommer på etterskudd i forhold til gjøremål og ikke opplever å ha kontroll over egen livssituasjon, kan stress ha en skadelig effekt.
Stress skyldes ofte en eller annen form for fysisk eller psykisk ubalanse på grunn av problemer i omgivelsene, som man enten blir overveldet av eller ikke klarer å mestre. Stress oppleves gjerne som en følelse av uoverkommelighet, mangel på kontroll og en følelsesmessig spenningstilstand forbunnet med ulyst og ubehag. Stress kan defineres som en fysisk og følelsesmessig respons på en opplevd utfordring eller en opplevd fare i omgivelsene.
Stressorer
Stress oppstår når det ikke er balanse mellom de krav og påkjenninger du utsettes for, og de forutsetninger du har til å takle eller oppfylle disse. Livets krav og påkjenninger kalles gjerne for stressorer. Stress er din reaksjon på stressorene og oppstår når du, bevisst eller ubevisst, oppfatter deg usikker eller er redd for ikke å mestre tilværelsen.
Stressorer, i form av krav og påkjenninger finner vi over alt. De kan være i arbeidslivet eller familiesituasjonen vår. Samliv kan være krevende; barneoppdragelse, arbeidsfordeling, økonomi og så videre. Din egen helse og/eller andres, kan være en stor stressfaktor. Det som avgjør om et krav eller en påkjenning er en stressor, er din opplevelse eller tolkning av det inntrufne. Det som stresser meg, stresser ikke nødvendigvis deg.
Den største stressaktivitøren sitter i hodet. Det betyr at din tolkning er avgjørende for hvilke reaksjon du får. I tillegg vil din opplevelse av kontroll bli påvirket av dine tanker i forhold til det aktuelle temaet. Negative tanker, bekymringer og indre press, preger dine opplevelser og kan bli en indre stressor. Tanker er signaler mellom hjerneseller (kjemiske koblinger) - som igjen fører til andre kjemiske forandringer i kroppen.
Negativt stress skaper fysiologiske og kjemiske endringer i kroppen som kan føre til sykdom. Du kan lese mer om hva som skjer i kroppen ved akutt og kronisk stress her. Immunforsvaret ser ut til å bli dårligere, og det har vist seg at mennesker som lever med stress over tid har økt fare for å utvikle hjerte-karsykdom. Negativ eller kronisk stress er når kroppen blir værende i en stresstilstand over lengre tid. Utskillelse av stresshormoner i kroppen forblir da mer eller mindre en kronisk tilstand.
Det har vist seg i en undersøkelse at 50 – 70% av alle legebesøk i primærhelsetjenesten skyldes stressrelaterte problemer. En annen undersøkelse viser at jobbstress øker risikoen for høyt blodtrykk med 40 %. Ifølge en tredje undersøkelse reduserer negativ stress sår-tilheling med opp til 45 %. Det er også kjent at negativ stress fører til utbrenthet, langvarig psykisk og fysisk utmattelse.