Hva skjer i kroppen?

Ved stressaktivering oppstår det en spenningstilstand i kroppen. Kroppen forberedes for kamp eller flukt, som svar på redsel, frykt, utrygghet, eller mangel på kontroll.

Dette er en mekanisme som skriver seg tilbake til urtiden da det handlet om å være eller ikke-være. Stresshormoner utløses for at vi skal være best mulig i stand til å overleve farer og utfordringer. Denne mekanismen fører til at du blir mer skjerpet slik at du kan tenke og handle mest mulig hensiktsmessig i en faresituasjon.

Denne stresstilstanden er naturlig og nødvendig. Når faren eller utfordringen er over, faller kroppen tilbake til hvilemodus, og dens funksjoner og hormonproduksjonen gjenfinner sin balanse. Denne mekanismen har vært uforandret i millioner av år, så lenge som mennesket har eksistert. Menneskets ytre omstendigheter har derimot forandret seg. Det er lenge siden vi bekymret oss for å bli spist av farlige rovdyr.

I stedet for rovdyr og andre farer, er den moderne verden full av krav, usikkerhet, konkurranse og tidsklemmer som hindrer oss i å falle til ro og gå tilbake til normal hviletilstand. Det betyr at utskillelse av stresshormonene og spenningstilstandene i kroppen forblir mer eller mindre en kronisk tilstand. Det er når denne tilstanden varer over tid at vi blir utsatt for negativt stress. Kravet om mestring og å lykkes i det moderne samfunn blir ”rovdyret” som går løs, og som setter i gang denne urgamle mekanismen.

 

Hvorfor er stress skadelig? Hvilken sammenheng har stress og sykdom?

Kronisk eller vedvarende stress kan ha sammenheng med en rekke sykdommer og kan gi seg utslag i ulike kroppslige symptomer. Ved å forstå hva som skjer i kroppen under kronisk stress, kan du lettere forstå hva du selv kan gjøre for å forebygge de skadelige virkningene av stress.

Hjerne: Ved akutt stress vil hjernen skjerpes, mens kronisk stress kjennetegnes ved konsentrasjonsvansker/glemsomhet, humørsvingninger, og søvnvansker.

Hjerte: Pulsen stig for raskt å kunne frakte næring og fjerne avfallstoffer til og fra livsviktige organer. Over tid kan dette fører til rytmeforstyrrelser, åreforkalkninger, og hjertesvikt.

Blod: Blodtrykk og blodsukker stiger for å være klar til handling og ha rask næring tilgjengelig ved behov. For å kunne reparere eventuelle fysiske skader øker blodlevringen. Over tid vil dette kunne føre til hypertensjon, diabetes, åreforkalkning, blodpropp, hjerteinfarkt, og hjerneslag.

Lunger: Forknytt pust, astma, hoste.

Muskel/skjelett: Muskel og skjelettplager, spenningshodepine, brystsmerter som følge av økt spenning i muskulaturen for å være klar til flukt eller kamp. En liten ekstra spenning over tid vil kunne redusere blodtilførselen til muskulaturen slik at det hoper seg opp avfallstoffer i muskulaturen (melkesyre). Dette vil for noen gi seg utslag i spenningshodepine eller lignende.

Mage/tarm: De viktigste organene i forbindelse med kamp- og flukthandlingen vil prioriteres på bekostning av de mindre viktige organene som mage-/tarmsystemet. Dette kan føre til hard eller løs mage, magekramper eller udefinerte smerter. 

I tillegg fører negativt stress med seg følelsesmessig forvirring, vi har det ikke bra med oss selv, føler oss mislykket. Det kan oppstå tankekaos i hodet, og du kan miste fokus på hva du gjør. Tankene er andre steder, du blir mer selvkritisk, mer bekymret, og det oppstår ofte katastrofetenkning.

Avspenning og stressaktivering går via det autonome nervesystemet, den sympatiske- og den parasympatiske delen. Disse to delene har motsatte effekt. Den sympatiske delen er i størst aktivitet når kroppens yteevne skal økes, og blir bl.a. aktivert av negative stressende tanker og inntrykk, slik at stresshormoner blir utløst.

Den parasympatiske delen er derimot i størst aktivitet når kropp og sjel er innstilt på nytelse, tilfredshet, og normale hvilesituasjoner. Det er her du har AV og PÅ bryteren for stress.