Lungerehabilitering er definert som en evidensbasert multidisiplinær og sammensatt intervensjon for pasienter med kronisk respirasjonssykdom, som er symptomgivende, og som ofte gir svekket ADL-nivå.
Av Ulla Pedersen (sist oppdatert 14.12.11)
Lungerehabilitering skal være individuelt rettet mot behandling av pasienten. Den er designet for å redusere symptomer, optimalisere funksjon, gi økt deltakelse og redusere helsetjenestekostnader gjennom å stabilisere og reversere de systemiske manifestasjonene av sykdommen”
Tre hovedtrekk:
- individuell
- tverrfaglig
- oppmerksomhet både mot fysiologiske og psykologiske aspekter.
Det har vært drevet forskning innen feltet lungerehabilitering i nærmere 50 år, men med en kraftig økning de siste 20 årene. I 2006 ble det utarbeidet retningslinjer om hva lungerehabilitering skal inneholde og hvilken effekt det gir. Denne retningslinjen er et samarbeid med det amerikanske og europeiske lungeforum, (1). Her stadfestestes at lungerehabiliteringen gir helseeffekt i form av redusert dyspnoe, økt fysisk kapasitet, økt toleranse for fysiske anstrengelse og bedre livskvalitet. De best dokumenterte enkelttiltak i lungerehabilitering for å oppnå dette, er røykekutt og fysisk trening, (1-2). Det er også publisert en oppsummering av komponenter i lungerehabilittering, der de ulike områdene er vitenskapelig vektet fra 1A til 1C, der 1A har størst tyngde og gyldighet. Av alle temaer som inkluderes i tverrfaglig lungerehabilitering, er trening, både utholdenhet og styrke, sammen med effekt på helserelatert livskvalitet og opplevelse av dyspnoe det som har tyngst dokumentert effekt (3).
Dette er også i samsvar med funn fra Glittreklinikken, der både klinisk praksis og kunnskapsbasert erfaring viser at generell lungerehabilitering for KOLS-pasienter har effekt på helserelatert livskvalitet, økt maksimalt oksygenopptak og bedre utholdenhet, (4).
Kols som en progredierende sykdom, innebærer hyppige forverrelser og dette kan påvirke prognosen. Det er naturlig å tenke seg at forverrelser alene er en vesentlig årsak til sykefravær hos kronisk lungesyke. Pasienter med kroniske lungesykdommer har foruten lavere mestringsevne, også økt forekomst av psykososial dysfunksjon, svekket muskelstyrke, dårlig fysisk form og engstelse for aktivitet på grunn av pustebesvær, selv ved små anstrengelser. Disse faktorene kan være årsaksfaktorer eller bidraende faktorer for inaktivitet og at de faller ut av arbeidslivet.
I en oversiktsartikkel fra de amerikanske retningslinjene om astmabehandling sies det at ved å kartlegge symptomer og lage en god behandlingsplan for pasienten, kan man forebygge anfall og redusere symptomer og plager betraktelig. Det hevdes at de fleste astmapasienter kan ha fullstendig kontroll over sin sykdom, og ha produktive og fysisk aktive liv, med nærmest normal lungefunksjon. Derimot er det flere studier som belyser tilleggsdiagnoser som kompliserende for sykdomsbildet (5,6). Forøvrig er pasientrelatert opplæring vesentlig (1).
Mye av hensikten med lungerehabilitering er at gevinsten som oppnås skal gi varige livsstilendringer. For å innfri dette er det flere faktorer som spiller inn. Internasjonale retningslinjer anbefaler en minimums varighet ved lungerehabilitering på 6-8 uker (3). Det gir effekt på mange utfallsmål, som arbeidskapasitet (maksimal og submaksimal, samt styrke) og reduserer grad av dyspnoe og tretthet. Denne effekten kan ses inntil 12-18 måneder etter avsluttet rehabilitering, og med ytterligere lengre varighet for livskvalitet. Vanligvis varer et rehabiliteringsopphold fra fire uker til seks måneder, avhengig av om det er døgnbasert opphold, eller om det er poliklinisk opphold.
En studie fra Glittreklinikken viste for øvrig at effekten av 4 ukers tverrfaglig lungerehabilitering ble opprettholdt med tanke på helserelatert livskvalitet ett år etter avsluttet kompleks rehabilitering, hos pasienter som ble direkte overført til strukturert trening hos fysioterapeut i primærhelsetjenesten. Her var ikke arbeidssituasjonen et utfallsmål (4).
Referanser:
- American Thoracic Society/European Respiratory Society Statement on Pulmonary Rehabilitation: Am J Respir Crit Care Med Vol 173. pp 1390-1413, 2006.
- Troosters T; Gosselink R, Janssens W, Decramer M: Exercise traning and pulmonary rehabilitation: New insights and reamaining challenges Eur Resir Rev 2010:19, 115, 24-29.
- Ries A L: Pulmonary Rehabilitation: Summary of Evidence-Based Guideline:Respiratory Care, September 2008, Vol 53 No 9
- Skumlien S, Skogedal EA, Bjortuft O, Ryg MS. Four weeks’ intensive rehabilitation generates significant health effects in COPD patients. Chron Respir Dis 2007;4(1):5-13.
- Kolbe J, Fergusson W, Vamos M, Garrett J;Case-control study of severe life threatening asthma (SLTA) in adults:demographics, health care, and management of the acute attack;Thorax 2000;55:1007-1015.
- Rees J.: Clinical review: Asthma control in adults; BMJ, 2006; vol. 332, p. 767-71.