Lungesyke i arbeid

Av Ulla Pedersen (Sist oppdatert 16.12.11)

I forbindelse med teorigrunnlaget til kronisk lungesyke og sykefravær, og effekten av arbeidsrettet lungerehabilitering har vi bl.a. benyttet følgende søkeord i PubMed: ”work, rehabilitation, vocational, occupational, asthma, COPD”. Det foreligger studier om lungesyke og sykefravær, men hovedsakelig med  deskriptiv design. Med fokus på effektstudier for kombinasjonen av lunge- og arbeidsrettet rehabilitering var det derimot ingen treff (”vocational and pulmonary rehabilitation and RCT”).

Det har vært kjent i mange år at sykefravær også hos denne pasientgruppa 
skyldes sammensatte problemstillinger, og det eksisterer sprikende funn hvorvidt  lungefunksjon og dyspnoe er en årsak til dette sykefraværet. De faktorene som er knyttet til et økt sykefravær er for øvrig  ikke identiske for astma og KOLS. En studie så langt tilbake som 1975 presenterer en retrospektiv analyse fra et rehabiliteringsprosjekt, der de identifiserte både fysiologisk og psykologiske parametre av denne pasientgruppa (1), der man så en sammenheng med forverrelser av sykdommen/mortalitet og psykogene faktorer uten at det hadde sammenheng med oksygenering eller reduksjon i lungefunksjon, og konkludert med at pasienter med alvorlig KOLS mest sannsynlig ikke vil dra nytte av yrkesrettet rehabilitering med mindre pasienten er motivert, har spesielle evner og har et arbeid som kan bli tilrettelagt for deres reduserte lungekapasitet.

En svensk randomisert studie av astmatikere  som hadde vært sykmeldt mer enn to uker viste effekt av rehabilitering på sykefravær for eks- og ikke-røykere, men ingen signifikant effekt på røykere (2) på at andre faktorer enn lungefunksjon har stor betydning for om lungepasienter er i jobb eller ikke. I en studie av hollandske KOLS-pasienter (3) ble det funnet at årsak til tap av arbeidsevne ofte er multifaktoriell og at komorbiditet er en viktig årsak. Artikkelen konkluderer med at arbeidsplassendringer bør tillegges mer vekt for å forebygge uførhet. 

Fra Nederland er det en gruppe som har gjort mange deskriptive studier av lungesyke i arbeid., både med astma og kols. I en studie (4 og 6) beskrives forskjeller mellom av astma og kolspasienter som er sykmeldte, versus de som ikke er det.  Felles for gruppene er at man tenker at de som har et høyt sykefravær har gitt opp arbeidsdimensjonen, mens de som har mindre sykefravær sannsynligvis har generelt hatt mindre problemer med å arbeide. De som hadde fått tilrettelegging i arbeidssituasjonen hadde høyere sykefravær. Her også fant man en sammenheng med sykefravær og innstilling og holdning til arbeid, og for astmapasientene hadde høyt sykefravær sammenheng med god lungefunksjon, var yngre, mer deprimerte, flere pusteproblemer og flere helseplager i sosiale sammenhenger, og opplever lungeprovokasjons-irritanter på jobb.

For kolspasientene var lav alder den eneste signifikante uavhengige variabelen som var relatert til sykefravær, der de yngre var mer sykmeldt, og mindre sykefravær hos de som fornektet sine begrensninger. Disse funn har mange fellestrekk med ny studie fra samme gruppe (5).Astmatikernes sykefravær har større variasjoner, påvirkes av årstid og opplever mer irriterende faktorer på jobb, uten at man vet om dette er påviselige miljøfaktorer. Følgende faktorer økte sykefraværet: Type arbeidsoppgaver med mer kontroll og informasjon til kollegaer om sykdommen, som ga økt aksept for å ta ut sykmelding. Derimot ga følgende faktorer mindre sykefravær: Emosjonell kompliserende jobb, som forklares med at det distraherer pasienten fra å kjenne etter sine helseplager, mer forpliktelser til jobb, dermed reduseres terskelen for å ta en sykemelding, som gjør at en går på jobb på tross av plager.

For kols var økning i sykefravær avhengig av forverrelser og om de hadde informert kollegaer om sykdommen. Det kan også skyldes at de som har høyt sykefravær er mer tvunget til å være mer åpen om og fortelle om sin sykdom. 

En annen studie viste (6)  at opplevelse av liten kontroll på jobb i forhold til fatigue og dyspnoe ga en økning, og manglende kontroll på fatigue var mer avgjørende enn kontroll på dyspnoe. For astmapasientene ga merarbeid for kollegaer og liten aksept fra kollegaer økt sykefravær. Det var ingen sammenheng mellom lungefunksjon og sykefravær.

Dette utdypes ytterligere i en prospektiv studie (7), der stabilt høyt sykefravær hadde sammenheng med lavere fysisk arbeidsbelastning, at de fikk mye støtte og empati fra kollegaer, hadde mindre jobb-tilfredshet og mindre tilfreds med relasjoner generelt.

Det de konkluderer med er at innstilling og omstillingsevne er mer avgjørende for arbeidsnærvær enn pasientenes spesifikke astmaplager, og at helsepersonell bør være mer opptatt av personens innstilling og mestringsevne, og dette bør være et viktig tema på astmaskoler-/ undervisningsarenaer (lungerehabilitering).

En studie med en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ metode (8) fremkommer det behov for mer fokus på den enkeltes tolkning av symptomer og styrke troen på pasientens ressurser for at det skal påvirke funksjon og livskvalitet. Deltakerne i studien ble inndelt i grupper ut i fra hvordan de taklet de ulike utfordringene. For en gruppe var arbeidet ukomplisert, de trengte ikke fritiden til å hente seg inn til neste arbeidsdag, men unnlot å gjøre aktiviteter som opplevdes som anstrengende.  De følte ingen skam med lungesykdom, samtidig som de unnlot å ta medisin i nærvær av arbeidskollegaer. Noen valgte å informere leder og kollegaer om sykdommen, og var trygge på å ta sykefraværsdager ved behov. En annen gruppe slet med å akseptere sin lungesykdom og uttrykte mer en egenirritasjon på grunn av aktivitetsbegrensninger, men uten å føle skam for sin delvis selvforskyldte sykdom eller behov for å skjule bruk av medisiner. Denne gruppen informerte arbeidsgiver og kollegaer om begrensningene, men ønsket ikke mer hensyntagen enn nødvendig på grunn av sin sykdom. En tredje gruppe med minimale begrensninger mislikte å ta sykefraværsdager, da dette kunne føre til merarbeid for kollegaer. For disse betydde jobben mye, både i forhold til status og eget selvbilde. Hvis helseplagene gikk utover det de presterte på jobb, ville de finne en annen jobb, da mestring av jobb ga stor tilfredsstillelse. De behersket både jobb og en aktiv fritid. En fjerde gruppe med større helseplager og funksjonsbegrensninger var mye opptatt av sin helsetilstand, og hadde større bekymringer og unngikk situasjoner hvor de kunne bli anstrengte i pusten. De uttrykte større usikkerhet om sykdom og jobb, og frustrasjon over at de ikke kunne forutsi aktiviteter påfølgende dag. Samtidig var de trygge på å informere ledere/kollegaer og ikke engstelige for å si nei til ulike arbeidsoppgaver. Slik var lederen forberedt på at de var ustabile og hadde dermed andre forventninger til dem. Det var en sammenheng med funksjonsbegrensning og åpenhet om sykdommen. De med størst fysisk begrensning som hadde informert kollegaer, ble tatt hensyn til i forhold til arbeidsoppgaver.

For god praksis fremheves fokus på psykososiale faktorer som viktig område fremfor å behandle alvorlighetsgraden av sykdommen, og at det generelt ved kroniske lidelser ikke vil være tilstrekkelig med fokus på sykdommen alene med henblikk på å yte optimal funksjon ved aktiviteter i dagliglivet (ADL). Retningslinjene i behandling av personer med kroniske sykdommer bør ha fokus på den enkeltes tolkning av symptomer og styrke troen på egne ressurser for at det skal påvirke funksjon og livskvalitet.

En retrospektiv studie (9) på personer med astma over en tidsepoke på 14 år,  mot en frisk kontrollgruppe ville undersøke om personer med astma har større utfordringer i skole og arbeidsliv. Det var ikke signifikante forskjeller mellom gruppene, men astmadiagnosen øker frekvensen for at man dropper mer ut av skolen, misser examener og prøver, har større behov for råd i forbindelse med jobb og utdanning og tilrettelegging til arbeid. De får også hyppigere avslag om jobbtilbud og oftere oppsigelse av jobb. De er  mer plaget med eksponering av provokasjonsfaktorer. Likevel var verken alder, utdanningsnivå, bronkial hyperreaktivitet eller lungefunksjon relatert til sykefraværet.

Astmaplager på jobb økte både frekvens og varighet på sykefravær, men alvorlighetsgraden av lungesykdommen var ikke avgjørende verken for risiko for tap av jobb eller arbeidsledighet (10).

En studie (11) presenterer karakteristika av pasienter med kols i arbeid sammenlignet med en frisk men jevnaldrende populasjon, der man fant en lavere arbeidstilknytning hos pasienter med kols. I tillegg har de som ikke er i arbeid lavere lungefunksjon enn kolspasienter som er i arbeid, men mange hadde gått ut av arbeid før de fikk diagnosen kols, og i halvparten av tilfellene var komorbiditeter årsak både til sykefraværet og at de var ute av arbeid.  Lavere utdanning økte sannsynligheten for å falle ut av jobb og tilrettelegging var en faktor som påvirket arbeidsdeltakelse hos pasienter med kols.

En studie (12) presiserer at helsepersonell bør gi individuell veiledning for å bistå i å utvikle ferdigheter som mestringsstrategier og sosiale strategier, og konkluderer med behov for et tettere samarbeid med de ulike fagmiljøene, som medisin/helse og rehabiliteringsmiljøer /arbeidstreningssentre. 

Referanser:

1. Kass I, Dyksterhuis JE, Rubin H, et al. Correlation of psychophysiologic variables with vocational rehabilitation outcome in patients with chronic obstructive pulmonary disease. Chest 1975; 67(4): 433-40
2. Nathell L. Effects on sick leave of an inpatient rehabilitation programme for asthmatics in a randomized trial. Scand J Public Health 2005; 33(1): 57-6
3. Kremer AM, Pal TM, van Keimpema AR. Employment and disability for work in patients with COPD: a cross-sectional study among Dutch patients. Int Arch Occup Environ Health 2006; 80(1): 78-86
4. Boot CRL, van der Gulden LWL, Orbon KH; Vercoulen JHMM, van Weel C, Folgering HTM: Asthma and chronic obstructive pulmonary diseases: Differences between workwers with and without sick leave. Int Arch Occup Environ Health (2004) 77:357-62
5. Boot SRL, Vercoulen JHMM, van der Gulden JWJ, Orbon KA, van den Hoogen H, Folgering HTM. Sick leave in patients with obstructive lung disease is related to psychosocial and work variables rather than to FEV1. Respiratory Medicine (2005) 00, 1022-1031
6. Boot C.R.L, Vercoulen J.H.M.M van der Gulden J.W.J, Bart, van den Borne, Orbon K.H, van Weel C, Folgering H.T.M: Sick leave in wotkers with asthma and COPD:the role of attitudes, perceived social norms and self efficacy Patient Education and Counceling 58 (2005) 192-198
7. Boot C.R.L, Vercoulen J.H.M.M, van der Gulden J.W.J, Orbon K.H, Rooijackers J.M., van Weel C, Folgering H.T.M: Predictors of changes in sick leave in workers with asthma:a follow-up study.Int Arch Occup Environ Health (2005) 78: 633-640
8. Boot C.R.L, van Exel N.J.A, van der Gulden J.W.J,:”My lung disease Won’t go away, it’s there to stay”: Profiles of Adaptation to Functional Limitations in Workers with Asthma and COPD; J Occup Rehabil (2009) 19:284-292.
9. Orbon K.H, van der Gulden J.W.J, Schermer T.R.J, van den Niewenhof L,  Boot C.R.L, ven den Hoogen H, van Weel C, Folgering H.T.M: Vocational and working career of astmatic adolescentes is only slightly affected: Respiratory Medicine (2006) 100, 1163-1173
10. Peters J, Pickvance S, Wilford J, Macdonald E, Blank L. Predictors of delayed return to work or job loss with respiratory ill-health: a systemativ review. J Occup Rehabil 2007 Jun;17(2):317-26.
11. Kremer AM, Pal TM, van Keimpema AR. Employment and disability for work in patients with COPD: a cross-sectional study among Dutch patients. Int Arch Occup Environ Health 2006 Oct;80(1):78-86.
12. Varecamp I, Verbeek, J.H. A. M, van Dijk F. J. H: How can we help employees with chronic diseases to stay at work? A review of interventions aimed at job retention and based on empowerment perspective.Int Arch Occup Environ Health (2006) 80: 87-97