Canadian Occupational Performance Measure (COPM)

Av Kjersti Lindberg (sist oppdatert 24.01.12) 

Vi vurderte flere ulike instrumenter, deriblant Goal Attainment Scale (GAS) (1), Occupational Self Assessment (OSA) (2) og Worker Role Interview (WRI) (3), før vi valgte Canadian Occupational Performance Measure (COPM) (4).

Vi valgte COPM fordi den befinner seg i aktivitets- og deltagelsesdelen av International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF) (5) og baserer seg på pasientens egne opplevelser.

COPM er testet ut på lungesyke, oversatt til norsk og det er mulig med en validert rescoring som pasientene kan gjøre på egen hånd. COPM er et grundig og godt utprøvd instrument, både i forhold til lungesyke og arbeid samt at den kan brukes tverrfaglig.

Vi har gjort oss både positive og negative erfaringer med bruken av COPM. Det å innføre nye arbeidsmetoder er alltid ressurskrevende og det tar tid å bli fortrolig med nye instrumenter. Det som er positivt med instrumentet er at fokuset på aktivitets- og deltagelsesdimensjonen i målarbeidet gjør at målene må defineres som aktiviteter, ikke kun generelle mål. Det gjør det enklere å måle fremgang og er mer meningsfylt for pasienten. Det er positivt at COPM gir økt fokus på hva som er viktig for pasienten og at det gir et økt eierskap til prosessen. Det opplevdes også at vi brukte mer tid på pasienten i forhold til samtaler om mål.

Vi hadde utfordringer i forhold til spørsmålsstilling og teknikk, samt at det for pasientene kunne være vanskelig å formulere målene. COPM som kartleggingsverktøy favner heller ikke ”alt”. Mål i forhold til f.eks. røykeslutt og vektreduksjon er ikke i aktivitets- og deltagelsesdelen av ICF. Dette kunne ikke skrives i skjemaet og heller ikke scores og det er uheldig.

Vi har sett på 30 tilfeldig utvalgte skjemaer. Disse er plukket ut fra de 188 som hadde svart både på 6 og 12 måneders skjemaene. Av de 30 er det 24,1% som har mål som omhandler arbeid. Det er veldig interessant at det er en så høy prosentandel, da en av bekymringene vi hadde i forhold til bruk av COPM var at arbeid ikke skulle bli registrert i så stor grad.

Vi har valgt å ikke fortsette å bruke COPM etter prosjektperioden. Dette er basert på at mange i det tverrfaglige teamet aldri ble helt komfortable med instrumentet og noen av pasientenes mål ”passet” ikke inn i skjemaet. En fare ved dette er at de målene muligens ble utelatt og det er selvfølgelig ikke ønskelig. Det var heller ikke, på tross av at mange av målene til pasientene handlet om arbeid, stort nok fokus på arbeidsdimensjonen i spørsmålsstillingene i COPM. Av den grunn kan det være nødvendig med en egen kartleggingssamtale som omhandler arbeid og utfordringer i forhold til arbeid. WRI eller andre typer tilpassede instrumenter kan for eksempel brukes til dette.

I dag blir målsamtalen ivaretatt av sykepleietjenesten og de andre faggruppene gjør sine særfaglige kartlegginger av pasienten. Det gjennomføres også tverrfaglige møter hvor pasientene blir diskutert og deres mål blir gjennomgått av teamet slik at man sammen med pasienten kan jobbe bevisst med disse.

Referanser

1. Kiresuk TJ, Sherman RE. Goal Attainment Scaling: A general method for evaluating comprehensive community mental health program. Community Mental health Journal 1968: 4:443-53
2. Baron K, Kielhofner G, Iyenger A, Goldhammer V, Wolenski J. Occupational Self Assessment 1998, 2006; versjon 2.2
3. Braveman B, Robson M, Velozo C, Kielhofner G, Fisher G, Forsyth K, Kerschbaum J. Worker Role Interview (WRI), 2005, Versjon 10.0. Norsk versjon ved Ellingham B, Jacobsen K.
4. Law M, Babtiste S, Carswell A, McColl MA, Polatajko H, Pollock N. The Canadian Occupational Performance Measure, Toronto, ON, Canada: CAOT Publications ACE 1998. Norsk versjon oversatt av Ingvild Kjeken, NRRK, Diaknonhjemmets sykehus, Oslo, 2001
5. International classification of functioning, disability and health (ICF), World Health Organisation, 2001