Pårørende

Ønsket om å være en medspiller
De fleste pårørende vil gjerne hjelpe, men vet ikke helt hvordan. Det er derfor en utfordring for mange å vite hvordan en best kan være til hjelp for hverandre. Det blir viktig å ta seg tid til å snakke sammen i forhold  til hvilke behov man har.

Mangel på informasjon om sykdom og hverdagssituasjon
Mange pårørende savner informasjon, og gir uttrykk for at det å få informasjon gir trygghet. Å få kunnskap om at det ikke er farlig å bevege seg, for eksempel, er nyttig. Mer informasjon om sykdomen gjør det letter å være en god støttespiller.

Å føle seg alene, ikke bli forstått 
Endel har gitt utrykk for at de har følt seg alene, og at det å komme sammen med andre i samme situasjon, har vært en god opplevelse. Å kunne dra nytte av hverandres erfaringer, og få mulighet til å sette ord på det man opplever, gir følselsen av å ikke være alene.

Situasjonen virker håpløs
Noen formidler at de opplever at primærhelsetjenesten ikke bidrar med håp, men det motsatte. Det er derfor godt  å komme et sted der man kan få kunnskap om at det finnes flere muligheter, og at det er mulig å bidra selv til en mer positiv hverdag.

Å ta vare på seg selv
Det er ikke alltid enkelt å ta vare på seg selv midt i en krevende hverdag. Mange  sliter med dårlig samvittighet hvis man gjør noe på egenhånd. Men det er viktig å hente seg inn, for å kunne gi noe. Ingen er utømmelige på omsorg. 

Det er også viktig å være klar over at det er store individuelle forskjeller på hvilke reaksjoner ulike pårørende har i forhold til hvem man selv er.