Historie i veggene

På slutten av 1800 tallet tok tuberkulosen rundt 10 000 menneskeliv. I år 1900 fikk vi en tuberkuloselov i Norge; ”Lov angående særegne foranstaltninger mod Tuberkulose”. Den omhandlet legenes plikter når de fikk en tuberkuløs til behandling. Det innebar at helserådet kunne forby smitteførende tuberkuløse å arbeide i visse yrker. Smitteangsten og fordommene var store, og en kan sammenligne det med nåtidens HIV-frykt. Dem som overlevde sykdommen hadde fattigslige kår i vente. Det var vanskelig å skaffe seg en ny jobb eller utdannelse, og økonomien og boforholdene var elendige.

I 1943 ble det opprettet en interesseorganisasjon for tuberkuløse. Den fikk navnet Tuberkuløses Hjelpeorganisasjon, THO, og var roten i det som en gang skulle bli LHL.  Målet var å samle alle tuberkuløse i en organisasjon, og de hadde to store målsetninger; å opprette ettertrygd for tuberkuløse mellom sykdom og vanlig arbeidssituasjon - og å opprette en egen yrkesskole for tuberkuløse.

Tysk militært område med muligheter

Da freden kom sommeren 1945, lå det igjen store eiendommer i milliardklassen etter tyskerenes kapitulasjon. Et av disse anleggene lå på Krokeide i Fana, 2,5 mil utenfor Bergen. Her hadde sentralkommandoplassen for det tyske kystartellieret ligget. Ytterst på Korsneset var selve festningen. Inne på Krokeide var det flere anlegg med kanonstillinger og bunkers, og en stor eiendom med flere bygninger. Disse besto av to rommelige brakker, en stor garasje og to såkalte svenskehus.

Selve eiendommen var stor med mange muligheter. Dessuten var hele området usedvanlig naturskjønt. Lokalavdelingen for THO i Bergen besiktiget eiendommen og fant den brukbar til den sterkt prioriterte yrkesskolen. Kronprins Olav, som var forsvarssjef i Norge, støttet planen og gav en skriftlig anbefaling hvor han gjerne så at anlegget ble overlatt til vanskeligstilte nordmenn. Bygningene ble overdratt til THO for 950 kr. Tomten, som var på ca. 50 mål, ble ervervet for 50 000 kr.

Med dugnadsånd og sterkt engasjement begynte bygningsarbeidet blant lokale THO-medlemmer i 1946. Prosjektet ble finansiert gjennom gaver og innsamlinger. Mange av de tidligere tuberkuløse anstrengte seg så mye at de fikk tilbakefall i sykdommen.

Vellykket pionérprosjekt

Samtidig som dette arbeidet pågikk, startet forberedelsen av skolens faglige innhold. Som i dag var skolen innstilt på å være dynamisk i forhold til arbeidsmarkedet og alternere mellom faglinjer etter skiftende behov i arbeidslivet. 

Da Krokeide Yrkesskole åpnet dørene for første gang 10. november 1946, tilbød skolen undervisning i treskjæring, lettere snekkerarbeid, dekorasjon og rosemaling, tredreining og radio. Olav Vandvik var skolens førstestyrer. Ellers var det 18 stillinger for de 50 elevene som ble opptatt. Det var lærere, skolelege, gårdsgutt, åtte stillinger innen vaske- og kjøkkenhjelp og en sykesøster som også fungerte som kokk og husmor.

Ved skoleavslutningen i 1948 hadde 36 av 38 elever fått seg jobb. THO’s pionerprosjekt hadde vært vellykket!

Skiftende fagtilbud

Faglinjene ble endret gjennom årene i tråd med arbeidsmarkedet. Treskjæring, finmekanikk, skipsradiolinje, laboratorieassistent og produksjonsmekaniker var noen av faglinjene som har vært tilbudt gjennom årene. Et innføringskurs, som har blitt utviklet til dagens Tilrettelagt Vg1, ble startet opp i 1968. Kurset var det første i sitt slag i Norge og en svært nyttig nyskapning for elever med svake forkunnskaper.

Skolehverdagen for 50 år siden

Forholdene var små og alle kjente hverandre. Elevlaget som ble stiftet i 1950 var svært aktivt og arrangerte elevkvelder hver 14. dag med eksterne og gjerne profilerte foredragsholdere som Shetlands- Larsen. Skolen hadde også et sangkor som opptrådte rundt i lokalmiljøet.

Skoledagen var lang, fordi elevene skulle kure tre timer midt på dagen, slik de var vant til fra sanatorieoppholdene. Elevene fikk ikke økonomisk støtte foruten skoletilbudet, så det var smått med lommepenger. Mange elevene ble kledd opp ved hjelp av såkalte Amerikapakker. Det meste besto av militært utstyr fra overskuddslagre, så alle gikk rundt i militære klær.

Hvert år ved skoleslutt, var det utstilling av elevarbeider. Blant annet var det møbler fra snekkerlinjer og radioapparater fra radiolinjen. 

Utvikling av det tverrfaglige tilbudet

I forbindelse med loven om Uføre- og Attføringstrygd , ble det i 1964 ansatt en sosialsekretær som skulle påse at elevene fikk det de hadde krav på. Det sosialmedisinske tilbudet har etter hvert blitt en svært viktig del av Krokeidemodellen. I dag er det fire personer på det som nå kalles attføringsavdelingen. Siden 60-årene har skolen alltid hatt fysioterapeut og helseavdelingen ble utvidet på slutten av 70-tallet med 3 sykepleiere og nattevakter. Det ble også ansatt psykolog og lege på deltid. Stillingen som fritidsleder ble opprettet i 1948, og var spiren på det som i dag er skolens miljøavdeling. 

Nye elevgrupper

I 1960-årene var tuberkulosetilfeller blitt sjeldne og, og nedleggelsene begynte blant institusjoner rettet mot dem. På samme tid startet også forstpelsen for å gi bedre muligheter også for andre pasientgrupper som hjertelidelse, kroniske bronkitter og andre sykdommer i luftveiene som astma og silikose. Disse var ofte nært beslektet med tuberkulose, og derfor var det viktig å se dem i sammenheng.

THO ble i stedet en felles organisasjon for disse gruppene funksjonshemmede. Det trengtes en navneendring, og LHL, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke, ble født.

Tubister som søkte seg inn på skolen, ble naturligvis også færre. Lav søkertilgang førte i en periode til økonomiske problemer for skolen. I 1957 ble de første elevene som ikke hadde tuberkulose tatt opp. Fra 1963 var det opptak av alle typer funksjonshemmede.

Hjerterehabilitering

 I 1986 startet LHL rehabiliteringskurs for hjertesyke på Krokeidesenteret. Det var første det rehabiliteringssenteret under LHL. Målsettingen var - og er å gi deltakerne tryggheten tilbake, gjennom informasjon og fysisk trening. Fra startperioden med kun plass til 6-7 deltakere, er kapasiteten nå doblet. Det er også lange ventelister. I januar 2010 ble rehabiliteringsvirksomheten fisjonert ut  fra Krokeidesenteret AS og inn i LHL Helse AS ,som Krokeidesenteret Rehabilitering .  

Avdelingen på Nærland

Før 2006, fantes det ikke noe rehabiliteringstilbud i Rogaland. 24. november 2005 inngikk Helse Vest dermed en avtale med Krokeidesenteret om etablering av enda et tilbud på rehabilitering av lungesyke og kreftsyke på Nærland. 27. februar 2006, startet rehabiliteringssenteret i Nærlandsparken opp med de første deltakerne. Krokeidesenteret avd. Nærland markerte starten på oppbygging av et moderne rehabiliteringstilbud i Rogaland.  

Nærlandsparken

Nærland er fremdeles i dag et stedsnavn som er kjent langt utover Jæren. I mange tiår var ”Nærlandsheimen” et kjent begrep hos folk. Denne store sentralinstitusjonen for psykisk utviklingshemmede eller ”Diakonenes arbeid og pleiehjem for åndssvake åpnet august 1948, og var kjent som stedet hvor de åndssvake bodde.

Nærlandsheimen ble offisielt nedlagt i desember 1990, men driften var ikke helt avviklet før høsten 1994, da den nye HVPU-reformen kom. Stadig vekk bor der noen av de eldre brukerne på Nærland. Det ble i samarbeid med Hå kommune opprettet et eldrekollektiv, hvor de kan bo så lenge de lever. 

Utbygging

Skolen begynte å vokse da man åpnet for flere diagnosegrupper, og det ble behov for mer plass. Da skoleåret 1964/65 startet var det ett nytt internat og et verkstedsbygg på plass. Helsebygget med gymsal og svømmehall, samt lokaler for fysikalsk behandling kom på plass i 1972. Dette var en stor dag i skolens historie. Nå ble det mye bedre muligheter for å drive fysisk trening.

Ytterlig utvidelse fant sted i 1978 da et tredje internatbygg ble bygget i tillegg til en ekstra etasje på skolebygget. Det foregikk også en kontinuerlig standardheving, ikke minst på internatsiden.

Siste kronen på verket, slik at Krokeidesenteret ble slik vi kjenner det i dag, fant sted i 1994. Da ble økonomibygget revet og et nytt tidsmessig bygg reist på den samme tomten. Et etterlengtet ønske om en felles kantine for alle de ansatte ble innfridd. De gamle murene likevel ennå bevart og er snart det eneste som står urørt fra den første tiden, og som kan minne oss om pionérånden fra 1946.