Angina pectoris - hjertekrampe

Angina pectoris eller hjertekrampe er smerter i brystet som skyldes trange blodårer. Vi har i dag flere muligheter til å behandle hjertekrampe.

Vi regner med at over 200 000 nordmenn har en hjertesykdom som skyldes trange blodårer i hjertet. Både kvinner og menn rammes.

Symptomer

Hvis de blodårene som forsyner selve hjertemuskelen med blod, har blitt trange, kan hjertet få for lite blod når du anstrenger deg. Da vil hjertemuskelen sende ut smertesignaler. Det er dette som er angina pectoris eller hjertekrampe.

Smertene kommer som regel først når en av blodårene er forsnevret slik at åpningen er mindre enn halvparten av den opprinnelige diameteren. Du får smerter når du anstrenger deg fysisk, fordi hjertet da trenger mer blod for å jobbe. Men det kan også være at du får smerter i forbindelse med stress og høy puls.

Årsaker

De bakenforliggende årsakene er de samme som ved hjerteinfarkt; kolesterol- og kalkavleiringer i blodårene. Disse kan skyldes en kombinasjon av arvelige faktorer og levesett.

Behandling

Det er lett å føle angst når du kjenner smerter i brystet. Men vi har i dag flere gode behandlingsmetoder for angina pectoris:

Medisiner:

• Nitroglyserin er den viktigste medisinen til daglig. Den vanligste formen for nitroglyserin er en smeltetablett som du legger under tunga. I løpet av få minutter går smertene over. Nitroglyserin utvider blodårene. Les mer om nitroglyserin nedenfor.
• Betablokkere som roer ned hjertet.
• Andre medisiner som utvider blodårene og senker blodtrykket.
• Blodfortynnende og kolesterolsenkende medisiner som skal forebygge videre tilstopping av blodårene.

Ballongbehandling:

• Her fører hjertelegen en avlang ”ballong” inn i den tette blodåren. Ballongen fylles med saltvann og sprenger ut den trange blodåren. I forbindelse med behandlingen kan det legges inn et nettingrør (en stent) som holder blodåren åpen etterpå.

Bypass-operasjon:

• Dette er et stort kirurgisk inngrep. Hjertekirurgen syr en ny blodåre inn på den delen av hjertet som får for lite blod. I noen tilfeller kan to eller tre nye blodårer sys på.

Egne tiltak:

• Hjertevennlig kosthold, tilpasset fysisk aktivitet og røykestopp kan bidra slik at blodårene holder seg mest mulig åpne.

Slik bruker du nitroglyserin

Nitroglyserin eller bare ”nitro” er et legemiddel som benyttes spesielt ved hjertekrampe eller angina. Når du legger en tablett under tunga, går medisinen raskt gjennom slimhinnene og over i blodet. Nitroen får blodårene til å utvide seg. Da kommer det mer blod til hjertet, og smertene går over.

Du skal ta nitro med det samme du kjenner anginasmerter i brystet. De første gangene kan det være at du får hodepine, men dette problemet pleier å forsvinne etter noen gangers bruk.

Noen nye nitroglyserinmidler skal tygges eller svelges. De virker også raskt.

Siden blodårene utvider seg når du tar nitro, faller også blodtrykket. Særlig eldre personer merker blodtrykksfallet og kan oppleve at de må sette seg ned for at de ikke skal besvime. I begynnelsen er det derfor lurt å prøve seg fram, slik at du blir kjent med hvordan kroppen din reagerer. Ikke ta to eller flere tabletter etter hverandre før du vet at det går bra.

Når du har blitt kjent med nitroen, kan du ta en tablett før fysisk aktivitet, for eksempel før du skal gjøre fysisk arbeid som å jobbe i hagen eller skifte dekk på bilen. Du kan også ta nitro før seksuell aktivitet.

Hvis du har brukt nitro en tid, og så en dag føler at nitroen ikke virker lenger, og at smertene ikke slipper – da kan det være at du ikke har vanlig angina. I stedet kan det være at du er i ferd med å få et infarkt. Da skal du ta kontakt med lege eller legevakt umiddelbart. Det kan også være at du har muskelsmerter eller angstfall. Et angstanfall kan gi deg følelsen av at du ikke får puste. Det er ubehagelig, og du kan bli redd. Da er det lett å forveksle symptomene med infarkt. Hvis du er usikker, er det uansett best å ta kontakt med lege eller legevakt for å få en rask avklaring.

Bør dine barn teste seg?

Hvis du rammes av infarkt eller angina (hjertekrampe) før 60 års alder, kan det være at arvelige årsaker spiller en viktig rolle. Det kan derfor være aktuelt at barn og barnebarn oppfordres til legeundersøkelse. Da kan legen måle risikofaktorer som kolesterol og blodtrykk. Barn og barnebarn kan samtidig få vurdert behovet for forebyggende legemidler og råd om levevaner og eventuell røykestopp.

Diskuter med legen din om hvilke råd du skal gi barn og barnebarn, og hvordan du eventuelt skal gå fram. I noen tilfeller fins det også gentester. Dette gjelder først og fremst ved noen former for arvelig høyt kolesterol (arvelig hyperkolesterolemi).

Rehabilitering

Særlig etter en ballongbehandling eller hjerteoperasjon er det aktuelt med et eget rehabiliteringsopplegg. En del av rehabiliteringen er å lage en plan for å komme seg tilbake i god helse og god fysisk form.

Et godt rehabiliteringsprogram tar også hånd om det psykiske og lærer deg hvordan du kan takle eventuelle angstfølelser og angstanfall. Undersøkelser viser at 80 prosent av yrkesaktive som friskmeldes etter endt hjerterehabilitering, går tilbake i arbeid.

Rehabiliteringsprogrammer tilbys både ved sykehus og poliklinikker. Du kan også søke om opphold ved en rehabiliteringsinstitusjon, for eksempel et av LHLs sentre. Fastlegen din må søke for deg.

Tekst: Journalist Hanna Hånes og avdelingsoverlege Per Mølstad