Hjertesvikt

Hjertesvikt innebærer at hjertet ikke klarer å pumpe så mye blod som kroppen trenger. Medisiner kan hjelpe på tilstanden.

Hjertesvikt er vanlig blant de eldste. Vi regner med om lag 100 000 personer i Norge har hjertesvikt. Èn av ti personer over 75 år er rammet.

Hva er hjertesvikt?

Hjertet ”slår” cirka 60-80 ganger i minuttet. Før hvert slag fylles hjertet med blod fra tilførselsårer.  Dernest trekker det seg sammen og pumper blodet ut igjen i kroppen. Hvis hjertet ditt er svekket av en eller annen årsak, klarer det ikke pumpe like mye blod hver gang. Da har du hjertesvikt.

Det vanligste er kronisk eller varig hjertesvikt. I noen tilfeller kan man få en akutt hjertesvikt, for eksempel i forbindelse med et hjerteinfarkt. Hvis den tette blodåren kan åpnes igjen uten at det har gått for lang tid, kan hjertesvikten forsvinne.

Symptomer

Hvis hjertet ikke klarer å pumpe like mye blod som tidligere, vil de fleste merke at de ikke klarer like mye som før. Vi sier at yteevnen er redusert.  Du kan føle deg sliten og kraftløs fordi hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med like mye oksygenrikt blod som tidligere. Du kan også få tung pust.

Mange vil merke at væske lett hoper seg opp i kroppen. Da vil du få hovne bein, særlig med hevelser rundt anklene. 

Dersom legen mistenker at du har hjertesvikt, vil du vanligvis bli henvist til ultralydundersøkelse av hjertet.

Psykiske symptomer

Når du kjenner deg trøtt og sliten, kan dette lett gå ut over humøret, slik at du i perioder kan bli tungsindig og deprimert. Noen føler også angst fordi de har fått en sykdom som rammer et av kroppens viktigste organer.

Årsaker

Et stort infarkt kan skade hjertemuskelen slik at den blir svakere. Andre årsaker til hjertesvikt kan være at hjertemuskelen har fått dårlig blodforsyning over lang tid, noe som kan være tilfelle ved alvorlig og langvarig angina pectoris (hjertekrampe).

I andre tilfeller er årsaken medfødt hjertefeil, feil på hjerteklaffer, høyt blodtrykk som ikke har vært behandlet, en spesiell sykdom som svekker hjertemuskelen (kardiomyopati) eller lungesvikt som har overbelastet hjertet.
Rytmeforstyrrelser som ikke er behandlet, som f. eks. rask atrieflimmer, kan også gi hjertesvikt.  Hvis du får behandling for rytmeforstyrrelsen, vil denne typen hjertesvikt bli borte.
Høyt alkoholforbruk over tid kan også gi hjertesvikt.

Behandling

Kronisk hjertesvikt kan ofte ikke helbredes fullstendig. Alt avhenger av hva som er den bakenforliggende årsaken til hjertesvikten.  Hvis blodårene i hjertet er trange, kan det være aktuelt å blokke dem ut med såkalt ballongbehandling. Klaffefeil og medfødte hull i hjerteskilleveggen kan opereres. Hvis du har lungesykdom eller høyt blodtrykk, kan dette behandles. Alle disse behandlingene reduserer belastningen på hjertet og gjør at det jobber lettere.

De fleste som har kronisk hjertesvikt, får behandling med medisiner. Først og fremst brukes tre typer medisiner: vanndrivende medisiner (diuretika), ACE-hemmere og betablokker. Slike medisiner lindrer symptomene, styrker hjertet og bremser sykdommen. I tillegg er det vanlig med medisiner som motvirker forkalkning i blodårene, samt blodfortynnende og kolesterolsenkende medisiner.

Slik lever du med hjertesvikt

Flere tiltak kan føre til at hjertet jobber lettere:

• Hvis du røyker, vil røykestopp føre til at kroppen får mer oksygenrikt blod, og du vil ikke så fort føle deg trøtt og sliten.
• Fysisk aktivitet gjør at du lever bedre med redusert hjertefunksjon. Vanligvis er det ikke farlig å trene ved hjertesvikt, slik man trodde tidligere. Tvert i mot, trening er blitt en av grunnpilarene i behandlingen.  Du kan gjerne sitte på en stol og trene hvis du ikke orker å stå og gå så mye. Fysisk aktivitet øker toleransegrensen i de musklene som trenes. Etter en tid med trening vil du merke at du ikke blir like fort sliten som før. Lege og fysioterapeut skal gi deg råd om trening, slik at du får passe mye og riktig trening. 
• Hjertevennlig kosthold kan bidra til at blodårene holder seg åpne lenger. Det samme gjelder røykestopp.
• Saltredusert kost fører til at mindre vann bindes i kroppen, og du får ikke så lett væskeansamlinger i beina.
• En riktig balanse mellom hvor mye du drikker og dosen med vanndrivende medisiner er viktig. Her må du prøve deg fram.  En enkel måte å følge væskebalansen i kroppen på, er å veie seg 2-3 ganger i uken.
• Små og hyppige måltider er gunstig fordi hjertet må jobbe hardere etter et stort enn etter et lite måltid.
• Du bør være forsiktig med overdreven bruk av alkohol, fordi dette kan skade muskelcellene i hjertet ytterligere.  Noen pasienter har hjertesvikt ene og alene pga altfor høyt alkoholforbruk.

Rehabilitering

Gjennom tilbud om rehabilitering, for eksempel ved et av LHLs sentra, kan du få hjelp til å klare deg best mulig i hverdagen. Du kan blant annet få råd om hjelpemidler du kan bruke, tilpasset trening, råd om kosthold og røykeslutt.

Sist oppdatert 01.10.2008.