Høyt blodtrykk

Blodtrykket stiger som regel litt med alderen. Hvis legen sier at du har ”moderat høyt blodtrykk”, blir du som regel anbefalt tiltak for å få blodtrykket ned. Det vil forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag på sikt.

Faguttrykket for høyt blodtrykk er hypertensjon.

Moderat høyt blodtrykk er vanlig, og du merker vanligvis ikke noe til det. Legen kan derimot påvise blodtrykksøkningen ved en vanlig blodtrykksmåling. Noen av dem som har moderat blodtrykksøkning, kan kanskje føle at de lettere blir trøtte, får hodepine eller svimmelhet. Men slike symptomer kan også ha andre årsaker. Først når blodtrykket blir høyt eller svært høyt, kan du få klare symptomer som for eksempel svimmelhet.

De siste 30 årene har blodtrykksnivået i den norske befolkningen falt. Samtidig ser vi at færre dør av hjerneslag. Forskere tror at redusert blodtrykk, enten det har skjedd som følge av medisinbruk eller livsstilsendringer, kan forklare minst halvparten av denne nedgangen. De tror også at redusert blodtrykk i befolkningen har medvirket til at færre dør av hjerteinfarkt i dag enn for 20 år siden.

Selv en liten reduksjon i blodtrykket kan være viktig, fordi det kan handle om å få et blodtrykk som ligger like under den grensen som over tid kan skade hjerte eller hjerne. Å behandle høyt blodtrykk handler derfor om å forebygge sykdommer i hjerte og blodårer.

Hvordan måles blodtrykket?

Måling av blodtrykk inngår i vanlig helsekontroll hos fastlegen. Legen måler blodtrykket ditt ved hjelp av en mansjett rundt overarmen. Trykket måles både når hjertet trekker seg sammen og når det er avslappet. Det første trykket er høyest og har betegnelsen overtrykk eller systolisk blodtrykk. Det andre kalles undertrykk eller diastolisk blodtrykk. Blodtrykket angis oftest som for eksempel 120/80 mmHg eller ”120 over 80”.

mmHg betyr millimeter kvikksølv. Hg er den kjemiske betegnelsen på kvikksølv.

Systolisk blodtrykk på 120 betyr at kvikksølvsøylen på blodtrykksapparatet måler 120 millimeter når hjertet trekker seg sammen. Diastolisk blodtrykk på 80 betyr at søylen er 80 mm høy når hjertet hviler mellom slagene. I dag benyttes ofte måleapparater som er basert på andre trykkmålingsmetoder, men den gamle betegnelsen brukes likevel.

Blodtrykket øker med alderen

Blodtrykket øker med alderen, det ser vi i de fleste samfunn. Naturmennesker og nonner i kloster er unntak, de beholder ofte et jevnt blodtrykk gjennom livet. Stress, kosthold og andre leveforhold i det moderne samfunnet kan trolig forklare at blodtrykket øker med alderen hos oss.

Før 60-årsalderen har kvinner lavere systolisk blodtrykk enn menn, etterpå er forholdet omvendt. For diastolisk blodtrykk er kjønnsforskjellene mindre.
Helseundersøkelser i norske fylker viser at ikke bare eldre, men også mange 40-åringer har økt blodtrykk. I aldersgruppen 40-42 år har mellom 15 og 35 prosent av mennene og 8 til 15 prosent av kvinnene økt blodtrykk. De aller fleste har bare en moderat økning. 

Årsaker til høyt blodtrykk

Hos en av fem med høyt blodtrykk er årsaken sykdommer i nyrene eller hormonforstyrrelser. I andre tilfeller finner man ingen klar årsak, eller det kan ha sammenheng med arvelige egenskaper og livsstil. Overvekt, høyt alkoholforbruk, lite mosjon og uheldig kosthold kan både hver for seg og sammenlagt bidra til at blodtrykket øker, se også nedenfor under metabolsk syndrom. Stress kan også bidra.

Hos kvinner kan graviditet og p-piller i noen tilfeller øke blodtrykket. Hos kvinner måles derfor alltid blodtrykket i forbindelse med svangerskapskontroll. Ved såkalt svangerskapsforgiftning eller preeklampsi er blodtrykket økt.

Økt blodtrykk kan være tegn på metabolsk syndrom

Mange med høyt blodtrykk har også økt blodsukker og tendens til type 2 diabetes. Kombinasjonen av høyt blodtrykk, mye blodfett (kolesterol og triglyserider), høyt blodsukker og ekstra vekt rundt livet, kalles metabolsk syndrom. Dersom du tilhører denne gruppen, kan du ofte få bedringer i både blodtrykk, blodfett og blodsukker dersom du klarer å gå ned i vekt. Ofte er det bare noen få kilo som skal til før legen ser endringer på måleverdiene. Mosjon, kostholdsomlegging forsiktighet med alkohol bidrar også til lavere blodtrykk, likedan kontroll med stress i det daglige. Noen får lavere blodtrykk hvis de spiser lite salt. Hvis du er saltfølsom, vil blodtrykket gå ned etter et par uker med lite salt i kosten

Hvis du kan få ned blodtrykket ved å legge om livsstilen, kan det være at du slipper å bruke medisiner, eller du kan bruke lavere doser enn du ellers ville hatt behov for.

Når skal blodtrykket behandles med medisiner?

Hvis du går med høyt blodtrykk i mange år, øker risikoen for hjerneslag og hjerteinfarkt. Det gjelder også moderat økt blodtrykk. Samtidig er det også andre forhold som kan øke eller minske risikoen. Legen vil gjøre en helhetsvurdering før han eller hun anbefaler legemiddelbehandling av mildt og moderat økt blodtrykk. Hvis alle andre målinger er fine, er kanskje den samlede risikoen for hjerte- og karsykdom så liten at du ikke trenger legemidler for blodtrykket. Også røykevaner og kolesterol vil telle med i vurderingen. I andre tilfeller vil legen anbefale at du først prøver å endre levevaner for å se om dette hjelper.

I disse tilfellene vil vanligvis legen anbefale behandling av økt blodtrykk med medisiner uansett:

• Hvis det systoliske trykket (det høyeste tallet) er over 170 mmHg eller det diastoliske trykket (det laveste tallet) over 100 mmHg.
• Hvis du både har høyt blodtrykk og tegn på hjertesykdom eller tette blodårer.
• Hvis du i tillegg til høyt blodtrykk har diabetes eller nyresykdom, er det særlig viktig at blodtrykket behandles. Da skal også moderate økninger i blodtrykket behandles.
• Hvis du har alvorlig blodtrykksforhøyelse med blodtrykk over 180/110, skal du ha omgående undersøkelse og behandling.

Blodtrykket varierer fra dag til dag, og hos noen kan legebesøk i seg selv utløse økt blodtrykk. Legen bør derfor måle blodtrykket ved minst tre ulike anledninger før eventuell behandling starter

Blodtrykksmedisiner

Dersom du trenger medisiner for å holde blodtrykket ditt på et gunstig nivå, får du disse på blå resept.

Du skal alltid starte med små doser for at kroppen skal venne seg til medisinene. Nedgang i blodtrykket kommer dessuten først etter flere uker. Hvis du får for mye medisiner, eller øker dosen for brått, kan du føle deg svimmel eller du blir trøtt og slapp. Om lag halvparten av de som bruker legemidler mot høyt blodtrykk, må bruke mer enn ett legemiddel for å få ned blodtrykket. Små doser av to legemidler gir mindre bivirkninger enn høy dose av ett enkelt middel.

For såkalt ”ukomplisert høyt blodtrykk” har helsemyndighetene bestemt at tiazider skal være første valg som blodtrykksmedisin. Tiazider er en gruppe vanndrivende medisiner. I behandlingen av høyt blodtrykk benyttes de i lave doser. De kalles også diuretika og virker ved at de utvider blodårene og øker utskillelsen av salt og væske gjennom nyrene. Hvis du må opp om natta for å gå på toalettet, kan du snakke med legen om du kan ta diuretika tidlig på dagen slik at du får sove uten forstyrrelser.

Flere medisiner som brukes mot hjertesykdom, kan også redusere blodtrykket. Det gjelder for eksempel betablokkere, kalsiumblokkere og ACE-hemmere. Betablokkere virker på hjertet slik at det arbeider jevnere. Kalsiumblokkere vil utvide blodårene, det samme gjelder ACE-hemmere. 

Kontroll er viktig

Når du får behandling for høyt blodtrykk, er det viktig at legen kontrollerer blodtrykket med jevne mellomrom og tilpasser medisinene slik at blodtrykket kommer ned på det nivået hvor dere ønsker at det skal være. Det er liten vits i å ta medisiner hvis ikke blodtrykket kommer ned på ønskelig nivå. Se også ovenfor om blodtrykksmåling hjemme.

Tekst: Hanna Hånes i samarbeid med overlege Jostein Grimsmo, avdeling for rehabilitering, Feiringklinikken.