Høyt kolesterol og hyperlipidemi

Enkelte har høyt kolesterol allerede i barneårene eller i ung voksen alder. Mange får moderat forhøyet kolesterol med alderen. Med livsstilstiltak og medisiner kan kolesterolnivået senkes og hjertesykdom forebygges.

Det er i dag faglig enighet om at høyt kolesterol er en viktig risikofaktor for utvikling av hjertesykdom som hjertekrampe (angina pectoris) og hjerteinfarkt.
Høyt kolesterol er et folkehelseproblem. Det viser også statistikken for salg av kolesterolsenkende midler. Reseptregisterets statistikk viser at om lag 400 000 nordmenn brukte kolesterolsenkende medisiner i 2007. De aller fleste var over 50 år. Men også en del yngre trengte slike medisiner. Det gjaldt om lag 35 000 personer mellom 30 og 50 år.

Hva er kolesterol?

Kolesterol er et livsnødvendig fettstoff som kroppen blant annet bruker som byggestein i cellevegger, i hormoner, Vitamin D og til å frakte vanlig fett i blodet. Et fellesnavn for kolesterol og andre fettstoffer er lipider.

Hva skjer når det blir for mye kolesterol?

Hyperlipidemi betyr at det er for mye fettstoffer i blodet, i praksis betyr det som regel at det er for mye kolesterol. Når for mye kolesterol av typen LDL-kolesterol tas opp i åreveggen, forårsaker det en betennelsesreaksjon som får åreveggen til å hovne opp, vevet blir skadet og vi får kalknedslag (åreforkalkning). Noen ganger danner disse skadene store fortykkelser (plakk) som hindrer blodgjennomstrømmingen helt eller delvis.

Når slike forandringer rammer hjertets kransårer (koronarårer), som forsyner hjertemuskelen med blod, kaller vi det kransåresykdom (koronarsykdom). Hjertekrampe (angina pectoris) og hjerteinfarkt er kransåresykdommer.

Kjenn ditt kolesterolnivå

Alle voksne bør kjenne sitt kolesterolnivå. Du kan få målt kolesterolet ditt ved at fastlegen tar en blodprøve. Noen leger bestiller bare totalkolesterol. Dersom det er forhøyet, vil legen som regel tilby måling av LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyserider, men de fleste leger tar nok alle prøvene med en gang. Dersom du skal måle triglyseridnivået, må du være fastende i 12 timer før prøven tas. Det er ikke nødvendig før de andre prøvene.  Du bør be om å få notere verdiene slik at du senere vet hva som er ditt nivå av blodfett.

Hvor vanlig er høyt kolesterol?

To av tre voksne nordmenn har høyt kolesterol. Vi kan dele inn personer med økt kolesterolnivå i tre grupper:

• De som har moderat høyt kolesterolnivå uten kjent årsak.
• De som har høyt kolesterolnivå på grunn av familiær hyperkolesterolemi (FH) med svært høye blodnivåer av kolesterol. Totalt 15 000 personer i Norge har FH. Kolesterolnivået er da over 7,5 mmol/l hos voksne og skyldes en nedarvet genforandring. LDL-kolesterol begynner å hope seg opp i blodet allerede i barneårene. Les mer om FH under familiær hyperkolesterolemi.
• Cirka 50 000 personer har høye verdier av både kolesterol og triglyserider (kombinert hyperlipidemi). Dette skyldes i noen tilfeller andre og ukjente genforandringer. Økningen kommer da som regel noe senere i livet enn ved FH.

Årsaker til høyt kolesterol

Høyt kolesterol kan altså ha arvelige årsaker, men de fleste tilfeller av høyt kolesterol har klar sammenheng med livsstilen. Mye mettet fett i kostholdet, lite mosjon, røyking og overvekt øker kolesterolet. Høyt alkoholforbruk øker spesielt triglyseridnivået.

Ulike sykdommer som diabetes (sukkersyke), lidelser i skjoldbruskkjertelen (hypotyreose), lever- og nyresykdommer kan også gi høyt kolesterol. Flere legemidler kan også bidra til en ugunstig sammensetning av kolesterol i blodet, for eksempel gjelder dette betablokkere, enkelte vanndrivende medisiner, østrogen og kortison.

Kosthold og levevaner

Hvis du har høyt kolesterol, er det gunstig å spise mye fisk, kylling, linser/bønner,  grove kornprodukter og grønnsaker. Gunstige fettyper er fett fra bl.a. oliven- og rapsolje og nøtter.

Andre gode levevaner virker også forebyggende: daglig fysisk aktivitet, forsiktig omgang med alkohol, ikke-røyking, at du unngår å stresse over lang tid uten å hvile innimellom, og at du har jevnlig kontakt med lege som kontrollerer blodtrykk og blodprøver og justerer medisindosene etter behov.

Behandling med kolesterolsenkende legemidler

Livsstilsendringer med røykeslutt, hjertevennlig kosthold og regelmessig fysisk aktivitet er hjørnesteinene i behandling av høyt kolesterol. Før du starter behandling med medisiner skal du ha satt i verk slike livsstilstiltak.

Legen kan skrive ut et kolesterolsenkende middel på blå resept dersom du har hatt hjerteinfarkt, hjertekrampe eller andre symptomer på åreforkalkning eller tette blodårer. Kolesterolsenkende midler vil være med på å forebygge nye episoder av hjertesykdom (sekundær forebygging).

Legen kan også skrive ut slike medikamenter på blå resept dersom du har betydelig risiko for å utvikle kransåresykdom (primær forebygging). I vurderingen må også andre risikofaktorer enn blodfettverdier tas med, slik som arvelige forhold, røyking, økt blodtrykk og diabetes.

Hvis du har moderat økt kolesterolnivå, gir dette alene liten økt risiko for kransåresykdom. Har du derimot flere andre risikofaktorer i tillegg, kan det tilsi at forebyggende behandling med et kolesterolsenkende legemiddel er fornuftig.

De vanligste medisinene

De mest brukte kolesterolsenkende legemidlene tilhører gruppen statiner. Helsemyndighetene har bestemt at Simvastatin er første valg.  Andre statiner skal først og fremst benyttes hvis du ikke kommer ned på ønsket kolesterolverdi ved hjelp av Simvastatin, eller hvis det skulle oppstå bivirkninger som spesielt er knyttet til dette statinet.

Andre kolesterolsenkende medikamenter som kan brukes, er bl.a. Ezetimib (Ezetrol), denne medisinen har et annet ”angrepspunkt” og  kan brukes sammen med statiner for å få bedre effekt. Den kan også brukes alene hvis du ikke tåler statiner, men den vil da ha dårligere effekt.  Rød fermentert ris er et naturprodukt som senker kolesterolet, det er nå klassifisert som legemiddel (Hypochol) og må forskrives av lege.