Klaffefeil i hjertet
Klaffefeil fører til at hjertet jobber tyngre. I det lange løp kan det gi overbelastning og hjertesvikt. Ofte kan klaffen repareres eller erstattes med en kunstig klaff.
Når blodet pumpes framover på sin rundtur mellom kroppen, hjertet og lungene, passerer det fire klaffeventiler i hjertet. I de to klaffeventilene i venstre hjertehalvdel oppstår det ofte klaffefeil:
- i åpningen mellom hjertet og hovedpulsåren (aorta) – der blodet pumpes fra venstre hjertekammer og ut i kroppen
- i åpningen mellom venstre forkammer og hjertekammer (en annen måte å si det på: mellom over- og underetasjen i hjertets venstre side)
Åpningene eller ventilene er alle dekket av enveisklaffer som skal sørge for at blodet ikke strømmer tilbake feil vei.
Insuffisiens eller stenose
Klaffene inne i hjertet styres ved hjelp av lange bånd. Det som kan skje er at båndene blir slappe eller mindre elastiske slik at klaffene ikke lukker seg helt. Da strømmer litt av blodet feil vei, det lekker. Slik klaffefeil kalles insuffisiens, som betyr utilstrekkelig. Åpningen mellom hjertet og hovedpulsåren aorta lukkes med tre halvmåneformede ”kopper”. Også disse kan lukke seg dårlig og skape insufficiens, men det vanligste er kalknedslag og andre vevsforandringer på og ved klaffene slik at åpningen blir trangere enn normalt. Dette kalles stenose.
Årsaker
Forkalkninger, betennelse og medfødte svakheter kan være årsaken til klaffefeil.
Symptomer på klaffefeil:
I begynnelsen vil ikke klaffefeil gi symptomer. Hjertet vil kompensere ved å vokse seg større og bli kraftigere for å kunne ”ta i mer” ved hvert hjerteslag. Men etter hvert kan du få overbelastning. Hjertemuskelen får ofte for lite blodforsyning i forhold til arbeidet som skal gjøres, og dette kan medføre infarkt og arrdannelse i hjertet – som igjen kan gi hjertesvikt.
Symptomer på klaffefeil er at du puster tyngre og blir fortere trøtt ved fysiske anstrengelser. Større forsnevringer i den åpningen hvor blodet pumpes fra hjertet og ut i kroppen (aortaklaffen) kan føre til at du besvimer ved anstrengelser fordi hjernen får for lite blod.
Ofte går utviklingen langsomt. I andre tilfeller kan du få et raskere sykdomsforløp der klaffefeilen utvikler seg i løpet av ett til to år. Når hjertet først begynner å svikte, kan du utvikle hjertesvikt og bli verre i løpet av kort tid.
De ulike typene klaffefeil
I åpningen mellom hjertet og livpulsåren aorta kan det oppstå to typer klaffefeil:
- aortastenose
- aortaklaffinsuffisiens (aortainsuffisiens)
I åpningen mellom forkammeret og hjertekammeret i venstre hjertehalvdel snakker vi først og fremst om mitralklaffinsuffisiens. Også mitralstenose kan oppstå, men dette var vanligere tidligere fordi kalknedslag på mitralklaffen er en følgesykdom ved revmatisk feber (giktfeber). I dag er giktfeber og mitralklaffstenose sjeldne tilstander i Norge. I andre verdensdeler, for eksempel i Midt-Østen, får mange behandling for dette. Da settes det inn kunstig ventil i mitralklaffen.
I hjertets to klaffer på høyre side oppstår det sjeldnere insuffisiens og stenose. Om lag 50 pasienter opereres årlig for insuffisiens i ventilen med for- og hjertekammer i høyre hjertehalvdel. Denne tilstanden oppstår oftest hos personer med langtkommen hjertesvikt.
Tekst: journalist Hanna Hånes i samarbeid med Stein Rynning, Feiringklinikken.
-
Publisert:
15.12.2008 | Sist oppdatert: 12.09.2011