Aortainsuffisiens
Aortaklaffen åpner seg ved hvert hjerteslag slik at blodet kan strømme ut i hovedpulsåren (aorta) og videre ut i kroppen. Etter at alt blodet er strømmet ut fra hjertekammeret, skal klaffen lukke seg, slik at ikke blodet går feil vei og tilbake i hjertet.
Cirka 100 personer opereres årlig for aortainsuffisiens.
Hvis det er lekkasje i hjerteklaffen, kalles det insuffisiens. Det fører til at hjertet jobber mindre effektivt.
Årsaken til lekkasjen kan være medfødte svakheter, utvidelse av aorta slik at klaffen dekker åpningen for dårlig, infeksjon, revmatisk sykdom eller andre sykdommer. Også høyt blodtrykk er en risikofaktor.
Dersom du har en liten lekkasje, vil du ikke merke noe. Først ved større lekkasjer kommer mer trøtthet, og at du blir raskere sliten og får tyngre pust ved fysiske anstrengelser. Du kan føle at du har hjertebank, og du kan få brystsmerter hvis lekkasjen blir så stor at selve hjertemuskelen får for lite blod.
På samme måte som ved aortastenose vil legeundersøkelse avsløre at du har en bilyd på hjertet. Ultralydundersøkelse vil deretter raskt kunne påvise lekkasjen.
Behandlingen går ut på å minke belastningen på hjertet – ved at du unngår for mye stress og store fysiske anstrengelser. Du kan også få behandling med medisiner. Hvis plagene er store og hjertet viser tegn til overbelastning, må du opereres og få satt inn en mekanisk eller kunstig hjerteklaff på samme måte som ved aortastenose.
Etter operasjonen vil du ha de samme leveutsiktene som hjertefriske på samme alder. Du er litt mer utsatt for å få betennelse i hjertet (endokarditt), men dette kan unngås dersom du tar antibiotika i risikosituasjoner, det vil si ved kirurgisk tannbehandling og andre inngrep som for eksempel ”kikkertundersøkelser”. Risikoen ved selve klaffeoperasjonen er liten.
Tekst: journalist Hanna Hånes i samarbeid med Stein Rynning, Feiringklinikken.