Aortastenose
Aortastenose er den vanligste formen for klaffefeil. Da er åpningen mellom hjertet og livpulsåren trangere enn normalt. Hjertet må jobbe hardere for å få normale mengder blod ut i kroppen ved hvert hjerteslag.
Snaut 1000 personer opereres årlig for aortastenose i Norge. Trangheten eller stenosen kan skyldes kalknedslag i området rundt åpningen. Oftest oppstår dette etter 70 års alder, og oftere hos menn enn kvinner. Hvis kalknedslaget oppstår tidligere i livet, skyldes det ofte at åpningen dekkes av to segl eller ”kopper” i stedet for tre som er det normale. Dette er en medfødt ”feil”. Tidligere var giktfeber en hyppig årsak til kalknedslag i aortaklaffen, men det er sjelden i dag.
Når åpningen mellom hjertet og livpulsåren blir trangere, vil du etter hvert bli mer sliten og tungpusten når du anstrenger deg. Du kan også føle svimmelhet og oppleve at du besvimer. Legen vil høre en bilyd når han eller hun lytter på hjertet. Disse lydene skyldes at det oppstår virvler i blodstrømmen foran åpningen mot aorta. Du vil også merke at hjertet støter hardere mot brystveggen ved hvert hjerteslag.
Når legen hører den typiske bilyden, vil du vanligvis bli sendt til videre undersøkelse. Ultralydundersøkelse av hjertet er viktigst, men også belastnings-EKG blir utført. Hvis operasjon vurderes, blir det tatt røntgenundersøkelse av hjertets blodårer.
Hvis forsnevring påvises, får du tilbud om jevnlige kontroller 1-2 ganger i året. Du skal unngå store fysiske anstrengelser, og du bør ikke røyke. Legemiddelbehandling er ofte aktuelt. En såkalt betablokker vil dempe hjertets aktivitet og senke pulsen.
Dersom legen anbefaler operasjon, blir det satt inn ny hjerteklaff. Da velges det enten en mekanisk klaff eller en biologisk klaff. Alderen din vil ofte være avgjørende for valget. En mekanisk klaff er uslitelig og varer livet ut, ulempen er at du hele tiden må bruke blodfortynnende medisiner for å hindre at det oppstår blodpropp. En biologisk klaff varer i 15-20 år, ved denne trenger du ikke bruke blodfortynnende medisiner.
Behandlingsresultatet er best dersom du blir operert før du begynner å få klare symptomer på overbelastning av hjertet.
Etter operasjonen vil du ha de samme leveutsiktene som hjertefriske på samme alder. Du er litt mer utsatt for å få betennelse i hjertet (endokarditt), men dette kan unngås dersom du tar antibiotika i risikosituasjoner, det vil si ved kirurgisk tannbehandling og andre inngrep som for eksempel ”kikkertundersøkelser”. Risikoen ved selve klaffeoperasjonen er liten.
Tekst: journalist Hanna Hånes i samarbeid med Stein Rynning, Feiringklinikken.