Pacemaker

En pacemaker er til hjelp for hjerter som slår for sakte. Den sender ut elektriske impulser som overstyrer hjertets egen rytme.

Pacemakeren er en svensk oppfinnelse. Siden 1958 har den hjulpet tusenvis av hjertepasienter til et bedre liv.  

Den første pacemakeren ble operert inn på Arne H. W. Larsson ved Karolinska sjukhuset i Stockholm den 8. oktober 1958.

Pacemakeren ble utviklet av oppfinneren Rune Elmqvist på oppdrag fra hjertekirurgen Åke Slenning. Den første modellen slo i to timer og den andre i et par uker. Larsson hadde byttet pacemaker 26 ganger før han døde 86 år gammel i 2001. Dagens pacemakere slår i åtte-ti år og kan deretter få nytt batteri.

Den første pacemakeren var på størrelse med en ishockeypuck, nå er de på størrelse med en fyrstikkeske. I dag fins det flere typer pacemaker. Pacemakeren er til hjelp for hjerter som slår for sakte. Den sender ut elektriske impulser som overstyrer hjertets egen rytme. De har blant annet innebygd automatikk slik at de kan regulere opp hjertetakten i forbindelse med fysiske anstrengelser.

De fleste som får pacemaker er over 65 år, men også barn med medfødt hjertefeil kan få operert inn pacemaker. Den legges like under huden på brystet og har ledninger som føres opp til hjertet.

Pacemakeren har forandret seg mye siden 1958: Klikk for å se bilder.

Kilde: Hjärt-Lungfonden i Sverige.