Rytmeforstyrrelser i forkamrene, atrieflimmer

Den vanligste rytmeforstyrrelsen er atrieflimmer (forkammerflimmer). Du kjenner det som kraftig og uregelmessig hjertebank, først og fremst når du anstrenger deg. Det er ubehagelig, og du blir fortere sliten og andpusten.

Årsaken er elektrisk uro i hjertets forkamre, og det sendes ut impulser opptil 400-600 ganger i minuttet. Forkamrene slutter å trekke seg sammen og blir i stedet stående og ”flimre”. Heldigvis når bare en del av impulsene fram til hjertekamrene, for AV-porten slipper ikke gjennom impulser som kommer i så rask rekkefølge, ellers ville de begynt å ”flimre” også. Noen av de ureglementerte impulsene slipper imidlertid gjennom AV-knuten. Det er derfor du merker litt uregelmessig puls med kraftige sammentrekninger eller hjertebank.

Kortvarige anfall med forkammerflimmer er ikke farlig. Men hvis forstyrrelser i forkamrene fører til at hjertekamrene får vedvarende økt frekvens, vil det trøtte ut og belaste hjertet.  Over tid kan det i verste fall føre til utvikling av hjertesvikt.

Forkammerflimmer oppstår oftest hos eldre. Gjennomgått infarkt eller klaffefeil er den vanligste årsaken til atrieflimmer. Tilstanden oppstår også hos middelaldrende og unge. En hyppig årsak til atrieflimmer er at nye celler begynner å sende ut elektriske signaler og konkurrere med sinusknuten. Andre utløsende årsaker kan være økt blodtrykk eller økt stoffskifte. Du kan også få atrieflimmer i forbindelse med infeksjoner i kroppen.

Undersøkelser

Alle som har forkammerflimmer bør undersøkes for å finne ut av årsaken, og hvilken behandling som eventuelt bør benyttes. En vanlig undersøkelse er at du bærer på deg utstyr som registrerer hjertets elektriske aktivitet (EKG) over et helt døgn. Da kan anfall med arytmi som oppstår en eller to ganger i døgnet, kartlegges.

Behandling

Vedvarende flimmer i forkamrene kan stoppes med et lite strømstøt under kortvarig narkose, såkalt elektrokonvertering. Deretter forebygges ny flimmer ved hjelp av medikamenter. Muligheten for å unngå at forkammerflimmer oppstår på nytt, er best dersom elektrokonverteringen skjer tidlig - før du har gått i lang tid med flimmeren.

Tabletter som benyttes er først og fremst såkalte kalsiumantagonister, som også benyttes ved høyt blodtrykk, og betablokker, som er en type hjertemedisin som roer hjerterytmen. Også digitalis benyttes, denne medisinen utvider blodårene og brukes også ved angina eller hjertekrampe.

Ablasjon

En annen metode er såkalt ablasjon. Metoden kan benyttes hvis rytmeforstyrrelsen skyldes at nye ”sentre” sender ut impulser som konkurrerer med sinusknuten. Legen kutter bort forbindelsene til de nye sentrene med utstyr i spesialiserte sykehusavdelinger. Du får lokalbedøvelse og legen fører en tynn ledning gjennom blodårene fram til hjertet. Radiobølger sendes gjennom ledningen og punktet utenfor ledningsspissen varmes opp til 48 grader Celsius. Da tørker forbindelsen til disse sentrene inn, og strømimpulser kan ikke lenger passere.  

Må forebygge blodpropp

Når forkammeret flimrer, strømmer ikke blodet helt som normalt gjennom hjertet. I bakevjene kan det danne seg små blodpropper som føres med blodet ut i kroppen. De kan sette seg fast i lungene eller hjernen. Det er ikke så ofte det skjer, men følgene kan være alvorlige, for eksempel i form av et hjerneslag. Mange av de hjerneslagene som forekommer i Norge hvert år, kunne trolig vært unngått hvis vedkommende hadde fått god behandling for forkammerflimmer. For å unngå langvarig forkammerflimmer, forsøker man derfor i dag å elektrokonvertere slik flimmer (se ovenfor) eller tilby ablasjonsbehandling. 

Hvis du har flimmer, skal du alltid bruke blodfortynnende legemiddel for å forebygge blodpropper. Dette vil legen ta opp med deg. Dersom du har forkammerflimmer uten å få forskrevet blodfortynnende medisin, bør du ta opp dette med legen.