Rytmeforstyrrelser i hjertekamrene

Hjertekamrene står for pumpekraften i hjertet. Det høyre pumper blodet videre til lungene, og det venstre pumper oksygenrikt blod videre til kroppen.

Når hjertekamrene ikke fungerer som de skal, vil du føle deg svak eller du kan besvime fordi kroppen får for lite oksygenrikt blod.

Forstyrrelser der hjertekamrene slår for sakte

Dette oppstår først og fremst hos eldre, men også hos yngre. Du vil føle deg svimmel og trøtt fordi kroppen får for lite oksygenrikt blod. At trøttheten skyldes rytmeforstyrrelse kan du ikke vite uten å måle pulsen eller få undersøkt hjertet hos lege.

For sakte hjerterytme kan kartlegges med EKG-undersøkelse. Behandlingen er ofte å legge inn pacemaker. Den tar kommandoen og sender ut elektriske impulser som overstyrer hjertets egen rytme. I dag fins det flere typer pacemaker. De har blant annet innebygd automatikk slik at de kan regulere opp hjertetakten i forbindelse med fysiske anstrengelser.

De fleste som får pacemaker er over 65 år, men også barn med medfødt hjertefeil kan få operert inn pacemaker. Den legges like under huden på brystet og har ledninger som føres opp til hjertet. Du trenger vanligvis bare ligge en natt på sykehus for å få gjort inngrepet. Ledningene gror etter hvert fast. Batteriet ligger i ”boksen” under huden og kan skiftes ut etter noen år.

Pacemakeren er en svensk oppfinnelse. Siden 1958 har den hjulpet tusenvis av både svensker og nordmenn til et bedre liv.  Den første pacemakeren var på størrelse med en ishockeypuck, nå er de på størrelse med en fyrstikkeske.
Forstyrrelser der hjertekamrene slår uregelmessig eller for raskt
Hjertekammerforstyrrelser kan bestå i at hjertekamrene slår uregelmessig med kraftige ”dunk” i brystet. Det kjennes ubehagelig. Forstyrrelsen kan også arte seg ved at hjertekamrene slår unormalt raskt over en tid. Da kan du føle deg uvel fordi hjertet jobber mindre effektivt, og hjernen får mangel på oksygenrikt blod.
 
Årsakene til hjerteflimmer kan være at forkammerflimmer (se annen artikkel) forplanter seg videre gjennom AV-knuten (se figur) til hjertekamrene og fører til at også hjertekamrene slår uregelmessig eller for raskt. Andre årsaker er hjertemuskelsykdom eller medfødte feil i hjertets signalsystem. Infarkt kan også forstyrre signalene og forårsake hjertekammer-arytmi. Akutte og livstruende rytmeforstyrrelser i hjertekamrene kan oppstå i forbindelse med et plutselig hjerteinfarkt og i de første ukene etter et infarkt. Et infarkt kan føre til at enkelte signalveier blokkeres (hjerteblokk) eller signalene begynner å gå ring. Dette kan så gi rytmeforstyrrelser med raske sammentrekninger. Da blir hvert slag lite effektivt. Tilstanden betegnes som hjerteflimmer. Blodtrykket faller, og du blir uvel og kan besvime.
 
Akutte og alvorlige episoder med hjertekammerflimmer kan føre til plutselig død, for eksempel ved hjerteinfarkt. Et stort og akutt hjerteinfarkt kan utløse en alvorlig forstyrrelse i hjerterytmen. Hjerte-lungeredning med hjertemassasje og defibrillator (se nedenfor) kan få hjertet til å slå normalt igjen.  Noen får gjentatte og alvorlige rytmeforstyrrelser i hjertekamrene, og behandles derfor med innoperert defibrillator.

Behandling av rytmeforstyrrelser i hjertekamrene

Akuttbehandling med defibrillator (hjertestarter): Ved akutt hjertestans som skyldes flimmer i hjertekamrene (oppstår f. eks. ved hjerteinfarkt), kan en defibrillator få i gang normal rytme igjen. Utenfor sykehus brukes oftest ”Hjertestarteren” som produseres av et norsk firma, og som brukes over hele verden. Hjertestarteren eller defibrillatoren sender et støt med likestrøm til hjertet. Hvis det ikke er hjertestarter tilgjengelig, kan hjertemassasje holde pasienten i live mens man venter på ambulanse, se egen artikkel om hjerte-lungeredning.

Les om hjertestans

Akuttbehandling med innoperert defibrillator: Hjerteflimmer med påfølgende besvimelse og hjertestans kan i sjeldne tilfeller også skje hos friske unge mennesker som har spesielle medfødte rytmeforstyrrelser i hjertekamrene. Noen kan behandles ved at det opereres inn en liten defibrillator under huden. Denne har også en databrikke som overvåker hjerterytmen. Hvis en alvorlig forstyrrelse oppstår, sender defibrillatoren ut støt for å normalisere rytmen igjen.  I 2007 fikk 449 personer operert inn en slik defibrillator og 140 fikk byttet sin gamle. (Kilde: Norsk hjerteforum 1/2008).

Spesielle anti-arytmimidler (anti-arytmika) kan også benyttes for å forebygge gjentatte episoder med rask hjertekammeraktivitet. Slik behandling starter ofte opp på sykehus fordi midlene i noen tilfeller kan utløse rytmeforstyrrelser de første gangene man bruker dem. Andre midler har plagsomme bivirkninger, derfor prøver ofte legen andre behandlingsmuligheter først.

Også legemidler som bryter en rask hjerterytme kan benyttes i enkelte tilfeller. I sjeldne tilfeller er en stor hjerteoperasjon nødvendig for å ”kutte ledninger” og fjerne farlige rytmeforstyrrelser i hjertekamrene.