Astma

Astma er i likhet med kols en såkalt obstruktiv lungesykdom, det betyr at luftstrømmen gjennom bronkiene hindres (obstrueres).  Mens kols gir varig nedsatt lungekapasitet, vil astma først og fremst vise seg i form av anfall. Du kan være helt fin en periode, og føle at du kan puste normalt. Men så kan du plutselig få et anfall der du føler at du nesten ikke får puste.

Siden oldtiden

Astma er kjent siden oldtiden.  I dag er det en folkesykdom som særlig rammer mange i den vestlige verden.  De siste 20-30 årene har stadig flere fått astma, særlig gjelder det barn. Vi kjenner ikke årsakene til dette, men det må ha sammenheng med måten vi lever på. Nyere undersøkelser kan imidlertid tyde på at astma ikke lenger øker i befolkningen. 

Symptomer

Ved astma har du en kronisk betennelsestilstand eller irritasjon i slimhinnene i luftveiene. Denne irritasjonen merker du først og fremst ved at bronkiene er overfølsomme. De kan reagere og snøre seg sammen hvis de påvirkes av kulde, støv, allergiframkallende stoffer, lukter eller virusinfeksjoner.  Det varierer fra person til person hva som gir mest plager.

Hvor sterk betennelsen i luftveiene er, varierer også over tid. Hvis du får et eller flere astmaanfall, vil betennelsen forsterke seg slik at luftveiene blir enda mer overfølsomme. Da oppstår det lett nye anfall. Derfor er det viktig å bryte en slik vond sirkel ved hjelp av behandling og andre tiltak.

I tilknytning til betennelsen i luftveiene vil du ha hovne slimhinner, og det danner seg mer sekret enn normalt.  Du kan få piping i brystet, hoste på grunn av sekretdannelsen, og du kan bli slapp og trøtt fordi sykdommen går utover allmenntilstanden.

Det er typisk ved astma at sykdommen svinger fra dag til dag og fra uke til uke. Dette gjør også at det kan være vanskelig å stille diagnosen.
Noen har bare milde astmasymptomer og merker lite til sykdommen i det daglige. Andre sliter med alvorlige astmaproblemer og en sykdom som preger hverdagen.

Angst og psykiske reaksjoner

Hvis du plutselig ikke får puste, er det naturlig å føle angst. Du kan gjøre noe for å redusere slik angstfølelse.  God kunnskap om sykdommen og erfaring med medisinene hjelper. På kurs for astmapasienter og under rehabiliteringsopphold kan du lære teknikker for hvordan du kan takle angstfølelse.

Årsaker: Arv og ukjente miljøfaktorer

Ofte er det flere tilfeller av astma i samme familie, arv spiller derfor en rolle. I tillegg må miljøfaktorer ha betydning. Mange ulike faktorer er foreslått som mulige årsaker, men det har ikke vært mulig å konkludere med hva som er viktigst. I Norge er for eksempel astma like vanlig i byene som på landsbygda, luftforurensning spiller derfor trolig ikke så stor rolle – selv om luftforurensning selvsagt kan gi store plager for dem som allerede har utviklet astma.

Tobakksrøyk øker risikoen for luftveisinfeksjoner, noe som igjen kan gi astmaliknende plager.  Overfor barn er det derfor viktig å unngå å røyke i rom hvor de oppholder seg. Det ser også ut til at fuktige boliger øker risikoen for astmaplager, men det er usikkerhet om hva som er den utløsende faktoren, om det for eksempel er muggsopp.

Utover dette viser forskning at rikelig med frukt og grønnsaker i kostholdet kanskje kan beskytte mot utvikling av astma. Hard fysisk trening i pollensesongen og i sterkt forurensede områder kan på sin side øke risikoen. Arbeidere i visse yrker er særlig utsatt for astma, det gjelder blant annet bakere, billakkerere, sveisere og ansatte i aluminiumsindustrien.

En eventuell sammenheng med påvirkninger i arbeidslivet bør klarlegges så tidlig som mulig, da det kan ha store konsekvenser for behandling og videre forløp av sykdommen.

Les mer om arbeidsrelatert astma.

Behandling med legemidler

Siden astma er en betennelsessykdom, er det viktig å behandle selve betennelsen. Det gjør du ved å bruke betennelsesdempende medisiner som du puster inn. Daglig bruk av slike medisiner forebygger astmaanfall. De siste årene har det kommet en rekke nye medisiner som kan holde sykdommen i sjakk dersom du bruker dem på riktig måte. 

I tillegg til betennelsesdempende medisiner, må du også ha medisiner som du kan bruke hvis du får et astmaanfall. Slike medisiner utvider bronkiene og gjør at du likevel får puste normalt. Hvis du er allergisk mot pollen eller pelsdyr for eksempel, kan det også være aktuelt å bruke medisiner som demper allergireaksjoner, såkalte antihistaminer.

Egne tiltak

I tillegg til medisiner er det viktig at du som astmatiker lærer å kjenne deg selv, slik at du vet hva du reagerer på. Det kan være støv i lufta, tobakksrøyk, spesielle lukter, kulde eller allergiframkallende stoffer fra pollen og pelsdyr.  I størst mulig grad må du prøve å unngå det du reagerer på. I enkelte yrker er du ekstra utsatt. I slike tilfeller kan det være aktuelt med omskolering eller attføring.

Dette er tiltak du kan sette i verk selv, eventuelt med hjelp og veiledning fra fagpersoner:

• Det viktigste er å unngå tobakksrøyk. Stump røyken hvis du røyker.

Se eget kapittel om tobakk. 

• Noen får astmareaksjoner når de spiser bestemte matvarer. Det kan skyldes matvareallergi, eller det kan skyldes såkalt kryssallergi mellom matvarer og pollen. Epler inneholder for eksempel stoffer som likner bjørkepollen. Hvis du får astmaanfall av bjørkepollen om våren, kan det derfor være at du får anfall når du spiser epler også.  Risikoen for anfall er størst dersom du får to belastninger samtidig, dvs både puster inn bjørkepollen og spiser epler.

Se eget kapittel om kosthold.

• Hvis det ikke er mulig å unngå det du reagerer på, kan du bruke medisiner på forhånd for å dempe eventuelle reaksjoner fra luftveiene. For eksempel er det aktuelt for mange å bruke allergidempende medisiner i pollensesongen. Andre bruker medisiner hvis de på forhånd vet de skal et sted hvor det er vanskelig å unngå støv eller tobakksrøyk.
• Kulde kan du takle ved å unngå å gå ut på de kaldeste vinterdagene eller bruke kuldemaske. Da vil den lufta du puster ut, varme opp den lufta du puster inn.
• Hvis du trener, og lett får astmareaksjoner ved trening, er det viktig å varme opp godt på forhånd og i tillegg bruke kuldemaske om vinteren.  Trening er uansett viktig for å styrke lunger og hjerte.

Se eget kapittel om fysisk aktivitet.

• Virusinfeksjoner vil forverre astmaen. Derfor er det lurt å vaksinere seg mot influensa og lungebetennelse. Snakk med legen din om dette. Unngå ellers nærkontakt med forkjølte personer.  Hvis du får en virusinfeksjon, er det viktig å forebygge bakterieinfeksjoner i kjølvannet av virusinfeksjonen. Snakk med legen om når du bør ta kontakt for å få resept på antibiotika (som bare virker mot bakterier, ikke mot forkjølelses- og influensavirus).
• Unngå medisiner som du reagerer på. Noen reagerer på medisiner av typen acetylsalisylsyre (Albyl-E, Globoid, Dispril, Globentyl, Magnyl, Novid). Betablokkere mot hjertesykdom og høyt blodtrykk kan også utløse eller forverre astmaplager. Betablokkere kan også finnes i medisiner mot grønn stær.

Rehabilitering ved astma

Hvis du har mye astmaplager, trenger du kurs eller rehabiliteringsopphold. Her kan du lære om sykdommen, om pusteteknikker, hvordan du kan takle psykiske reaksjoner og få hjelp til å komme i gang med fysisk aktivitet. Du kan også få tilpasset medisiner og andre tiltak som kan lindre symptomene. Å dele erfaringer med andre som har liknende problemer, kan også være verdifullt. Legen din kan søke om rehabilitering for deg, for eksempel ved et av LHLs sentra.

Se artikkel om lungerehabilitering

Tekst: journalist Hanna Hånes og spesialist i lungesykdommer seksjonsoverlege Anne Bailey, Seksonsoverlege, Glittreklinikken