Arbeidsrelatert astma

For begge typer arbeidsrelatert astma vil det være nyttig at arbeidsmiljøet tilrettelegges for astmatikere.

Det er vanlig å regne at cirka 15 prosent av all astma blant voksne kan tilskrives arbeidsmessig påvirkning. Dersom astmasymptomene blir verre på jobb og bedre når en er borte fra jobben, er sykdommen arbeidsrelatert og det vil være gunstig med tiltak på jobben for å lette plagene.  

De yrkene som er mest utsatt er bakere, billakkerere, sveisere og platearbeidere, bønder, frisører, personer i aluminiumsindustrien og annen smelteverksindustri, tre- og møbelindustri og i helsevesenet. Over 300 ulike stoffer kan føre til allergisk astma og mange ulike påvirkninger av støv, røyk, gass og damp kan føre til ikke-allergisk astma. Det er ikke alltid lett å skille disse to typene og den medikamentelle behandlingen er den samme, men tiltakene som bør gjøres på arbeidet er ulike.  

Dersom det dreier seg om en allergisk yrkesastma må arbeidstakeren skifte jobb for å forhindre at sykdommen blir kronisk. Dersom astmaen er ikke-allergisk eller ”bare” forverres av forhold på jobben, kan tiltak for å bedre miljøet være tilstrekkelig. Det er ikke nok å holde plagene i sjakk med medikamenter, sykdommen vil forverre seg om den skadelige påvirkningen fortsetter. 

Dersom du har yrkesastma (altså sykdom som skyldes arbeidsmessige påvirkning) skal sykdommen godkjennes som yrkessykdom. Dersom du har en astma som er blitt vesentlig forverret av påvirkninger på jobben kan også selve forverringen bli godkjent som yrkesbetinget. De som får sin sykdom godkjent som yrkessykdom skal ikke ha økonomisk tap på grunn av den. Det gjelder også eventuelt tap i framtidig inntekt. Til høyre vil du finne mer informasjon om hvilke regler som gjelder og hva du må gjøre for å få vurdert spørsmålet om yrkessykdom.