Diagnosen

Spirometri (lungefunksjonsmåling) er en pusteprøve med utstyr som fastlegene har på kontoret sitt. En enklere pusteprøve som også benyttes, er såkalt PEF (peak expiratory flow). Da puster du kraftig ut gjennom et lite rør som måler hastigheten på utåndingslufta. Ved vanlig, enkel spirometri måler legen hastighet og volum på utåndingsluften etter maksimal innånding.

Les mer om spirometri her

Kols utvikler seg gradvis og de fleste kan venne seg til funksjonstap over tid. For personer som har mistanke om kols er det lurt om en pårørende er med til legen. Han eller hun kan si noe om hvordan pasienten var før, om han snorker om natta eller blir blå på leppene ved anstrengelse.

En pasient som har fått påvist kols bør følges opp med kontroller. Hvor hyppig avhenger både av alvorlighetsgraden og graden av funksjonstap. Hensikten med kontrollene er å gi hjelp, støtte, veiledning og medisinsk behandling - samt å vurdere om lungefunksjonen reduseres. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, kan det for eksempel være riktig å legge til eller skifte medisiner.

Stadier

Kols deles ofte opp i fire stadier. Graden settes ut fra symptomer og spirometrimålinger. Spirometrisk er kols definert som en vedvarende og ikke fullt reversibel luftveisobstruksjon. En vanlig brukt inndeling i Norge er basert på en internasjonal klassifisering, GOLD - Global Initiative for Lung disease.

Stadium 1 er mild kols. Det kjennetegnes vanligvis, men ikke alltid, med kronisk hoste og slim fra lungene.

Stadium 2 er moderat kols. Det kjennetegnes med økende symptomer og ofte tung pust ved anstrengelse.

Stadium 3 er alvorlig kols. Episoder med akutte forverringer som har innvirkning på livskvaliteten er vanlige.

Stadium 4 er svært alvorlig kols. Ved dette stadiet er livskvaliteten svært redusert og forverringer kan være livstruende.