Søvnapné

Søvnapné innebærer at du kan mange kortvarige pustestans i løpet av natta. Du merker det kanskje ikke selv, men du får ikke den hvilen du trenger, og du kan bli trøtt og søvnig på dagtid. Søvnapné er ofte kombinert med snorking og kalles også ”snorkesyken

To hovedtyper

Vi skiller mellom ”sentral” og ”obstruktiv” søvnapne.

Pusten går automatisk fordi hjernen hele tiden sender ut signaler som fører til at du puster. Det er sjelden det er noe feil på disse signalene.  Da kalles det i så fall sentral søvnapné. ”Sentral” henspeiler på feil i sentralnervesystemet, altså hjernen.

Obstruktiv søvnapne, som er den vanligste, skyldes at luften hindres på sin vei inn og ut av lungene mens du sover. ”Obstruktiv” betyr ”hindrende”.  Når du sover slapper muskulaturen i nese, munn, svelg og hals av. Hos noen blir muskelspenningen så lav at svelget klapper sammen og luften ikke kommer inn og ut.  Du sover urolig, ubevisst prøver du å finne ut om det hjelper med en annen stilling. Hvis oksygennivået i blodet kommer under en viss grense, våkner du. Denne prosessen kan pågå mange ganger i løpet av ei natt uten at du merker det.

Snorking

Tettheten i nese eller svelg fører ofte til vibrasjon i det bløte vevet i ganen og det gir snorkelyder. Dersom du vet at du snorker og ”alltid” føler deg trøtt og sliten på dagtid, kan det være grunn til å tenke på søvnapné som en mulig årsak til trøttheten.

Langt fra alle som snorker har søvnapné! Snorking uten pustestans kalles sosial snorking; dvs den er mest til plage for den som sover i samme rom. Sosial snorking er ikke forbundet med økt helserisiko.

Søvnapné og  helserisiko

De mange små pustestansene fører til at det blir mindre oksygen i blodet.  I tillegg får du ikke den hvilen du trenger i løpet av natta. Dette fører igjen til risiko for uregelmessig hjerterytme og høyt blodtrykk, som så øker risikoen for blodpropp i hjerte og hjerne. Du blir trøtt på dagtid og kommer lett inn i en vond sirkel med vektøkning og stadig mindre overskudd til å gå i gang med mosjon og kostholdsendringer.

Søvnapnéen kan også gi deg hodepine, eller du blir glemsk, irritabel og deprimert. Trøtthet på dagtid øker risikoen for at du skal sovne ved rattet og forårsake trafikkulykker.

Først finne årsakene

Dersom du har søvnapné, er det viktig å få en undersøkelse for først å kartlegge hvor mange pustestans du har, og dernest å finne årsaken. Legen kan henvise deg til et søvnlaboratorium, eller du kan sove med søvnregistreringsutstyr hjemme i din egen seng.

Tetthet i nesen kan i noen tilfeller behandles ved å behandle en allergi eller ved å operere en skjev neseskillevegg.

Tetthet i ganen kan i noen tilfeller skyldes overvekt og fedme eller irritasjon fordi magesyre kommer opp fra magesekken om natta.

Alkohol og røyking kan også føre til tetthet. Alkohol på kveldstid fører til at muskulaturen i svelget blir slappere enn ellers. Røyking gir irritasjon og hevelse i slimhinnene.

Sovemidler hjelper ikke mot søvnapné, men kan i stedet forsterke problemene med slapp gane.

Behandling

Søvnapné kan behandles på flere måter:

• Vektreduksjon. Dersom du er overvektig og i dårlig fysisk form, kan noen kilo eller bare 5-10 prosent vektnedgang hjelpe mot blodtrykksøkning og søvnapné.  Et vektreduksjonskurs eller andre tiltak kan være nyttig for å komme i gang.
• Andre livsstilsendringer i form av røykeslutt og mindre alkohol. Spør fastlegen om råd, se også lenker på siden her.
• CPAP-maske. CPAP står for kontinuerlig overtrykk; continous positive airway pressure. Du sover med en maske som sørger for økt lufttrykk til nese og munn. Dette holder luftveiene åpne og du får nok oksygen i blodet, sover roligere og unngår oppvåkningene. Masken virker bare så lenge du har den på. 
• Operasjon. Mange har de siste årene blitt operert for snorkning der deler av den bløte ganen har blitt fjernet ved hjelp av forskjellige metoder. Men det viser seg at problemene ofte kommer tilbake etter en tid. I noen tilfeller hjelper operasjon for snorkingen, men ikke for søvnapnéen. Også andre operasjoner kan være aktuelle, for eksempel neseoperasjon.
• Hos barn kan store mandler eller polypper fjernes og  gi varig bedring.
• En tungeholder eller biteskinne er en innretning som settes inn i munnen og gir bedre luftpassasje. Denne kan hjelpe best hvis plagene er milde eller moderate.
• Andre behandlingsmetoder: Ved svært alvorlig søvnapné kan det settes inn et ”hjelperør” på halsen. På dagtid stenges ganske enkelt røret.

Etter behandlingen

Med riktig behandling for søvnapné vil du føle at du får mer energi og blir mer uthvilt. Blodtrykket vil gå ned.

For råd om røykeslutt, ring Røyketelefonen tlf 800 400 85. Du kan lese mer på  www.tobakk.no og på LHLs nettside om tobakkslutt.

Tekst: journalist Hanna Hånes og seksjonsoverlege Anne Bailey, Glittreklinikken