Bypassoperasjon av hjertet

Dersom en stor blodåre i hjertet går tett, legges det en ny blodåre som fører blodet forbi det tette stedet. Denne omkjøringsveien kalles ”bypass”.

Hjertet har tre stor arterier som ligger på utsiden av selve hjertet; derav navnet kransarterier. De tre hovedarteriene har mange små og store forgreninger. Hvis en av hovedarteriene eller en av de store forgreningene går tett eller nesten tett på grunn av åreforkalkning, vil hjertet få merkbart dårligere blodforsyning. Da kan det lages en bypass, en forbikjøringsvei, forbi det tette stedet.
Ofte er det flere tette eller nesten tette årer. Etterpå får de delene av hjertet som får blod fra de tette årene, tilbake sin normale blodforsyning. Derfor føler mange bypassopererte at de en tid etter operasjonen er ”sprekere enn på lenge”.
Om lag 3500 kvinner og menn behandles hvert år med bypassoperasjon i en eller flere av hjertets tre kransarterier. I begynnelsen ble operasjonene bare gjort ved de store sykehusene, i dag gjøres de ved flere forskjellige sykehus rundt omkring i landet.

Når trengs det bypassoperasjon?

Hjertekrampe eller angina pectoris er et tegn på at en eller flere av de store kransarteriene til hjertet er delvis tilstoppet med kalkavleiringer. Utblokking eller PCI-behandling er i dag blitt et vanligere inngrep enn bypassoperasjon, men i noen tilfeller er ikke utblokking aktuelt, og da kan du bli operert i stedet.

Les egen artikkel om utblokking

Ved både bypassoperasjon og utblokking er omlegging av livsstilen viktig for å forebygge at anginasmerter kommer tilbake eller at infarkt oppstår.
 
Les om rehabilitering i egen artikkel.

Undersøkelser før operasjonen

Ved mistanke om hjertesykdom er det vanlig å gjennomgå belastnings-EKG. Da sitter du vanligvis på en ergometersykkel mens medisinsk personell kartlegger hjerterytmen og hjertets elektriske aktivitet – elektrokardiogram (EKG). Arbeids-EKG gir informasjon om hjertets tilstand og kapasitet. I tillegg blir det gjort ultralydundersøkelse.

Hvis disse undersøkelsene gir mistanke om at hjertets blodforsyning er redusert, blir du henvist videre til røntgenundersøkelse av hjertets blodårer, det kalles koronar angiografi. Da føres det inn en tynn slange fra håndleddet eller lysken. Slangen føres gjennom blodårer helt fram til hjertet, og det sprøytes inn et kontrastmiddel. Da kan legen se hjertets årenett på en skjerm og kartlegge hvor fortetningene sitter.

Ved mistanke om lungesykdom blir også lungefunksjonen undersøkt. Før operasjonen skal du ikke ha infeksjoner i munnhulen, for dette innebærer økt risiko for at det oppstår infeksjon i hjertet etterpå.

Selve operasjonen

Du legges inn på sykehuset dagen før. Bypassoperasjonen gjøres under full narkose. Brystbeinet ditt deles i midtlinjen slik at kirurgen kan komme til og arbeide med hjertet.

Du blir koblet til en hjerte-lunge-maskin som overtar hjertets oppgave og pumper blodet rundt i kroppen. Da kan kirurgen arbeide med hjertet mens det er i ro.
Selve bypassinngrepet kan gjøres på flere måter. I dag er det vanligst å ta en sidegrein fra livpulsåren og svinge denne inn på den viktigste tette blodåren på hjertet.  I tillegg er det vanligvis nødvendig å hente en blodåre fra leggen og bruke denne til å legge bypass til flere andre årer på hjertet. Det kan også være at du trenger klaffeoperasjon samtidig eller operasjon for rytmeforstyrrelser.

Selve inngrepet tar om lag to timer. Med forberedelse og avslutning blir det til sammen tre timer. Etterpå kobles hjerte-lunge-maskinen gradvis fra, og hjertet ditt overtar pumpefunksjonen igjen. Under operasjonen legges det inn to tynne elektroder på overflaten av hjertet. Det er for å kunne gi hjertet små elektriske støt eller stimuleringer hvis hjerterytmen blir forstyrret. Trådene fjernes før du reiser hjem.

Etter operasjonen ligger du på intensivavdelingen og puster ved hjelp av en respirator de første par timene. Du får smertebehandling. Det første døgnet ligger det også dren i brystkassa, for det vil alltid være litt blødning etterpå. Etter et døgn blir drenet fjernet, du får smertestillende før sykepleieren napper det ut.
Etter et døgn på intensivavdelingen blir du overført til vanlig sengepost. Selv om du da fortsatt vil føle deg sliten, er det viktig at du kommer deg opp av sengen. Bevegelse er svært viktig for å forebygge blodpropp. Du får også besøk av fysioterapeut og starter opptreningen.

Vanligvis er det hjemreise seks-sju dager etter operasjonen. Deretter kan du begynne på hjerte-rehabilitering. Enten kan du bo hjemme og møte til et opplegg ved ditt lokale sykehus, eller du kan få opphold ved en rehabiliteringsinstitusjon.

Les mer om rehabilitering. 

Risiko

I størst mulig grad blir både risiko og nytteverdi kartlagt på forhånd.
Risikoen ved bypassoperasjon er i dag liten, risikoen for å dø er under en prosent. Risikoen er større hos eldre pasienter og pasienter med dårlig hjertefunksjon eller andre sykdommer i tillegg. På forhånd vil risikoen alltid bli vurdert opp mot risikoen ved ikke å la seg operere.

Angst og psykiske reaksjoner

Det er normalt å kjenne litt på angsten før en hjerteoperasjon. Du kan lindre angstfølelsene ved å dele tankene med andre; helsepersonell, familie og venner.
Etterpå kan enkelte oppleve å få en forbigående depresjon. Denne kan for eksempel komme når du blir overført til sengeposten.

Medisiner og etterkontroll

Etter operasjonen kan hjertet slå raskt og uregelmessig. Dette er forbigående. Hvis du har smerter, mer rytmeforstyrrelser enn normalt, feber eller andre tegn på ettervirkninger etter operasjonen, skal du ta kontakt med sykehuset eller fastlegen din.

De første ukene kan du trenge smertestillende medisiner. Da brukes oftest paracet. Etter 8-12 uker er brystbenet grodd sammen, og du kan erklæres helt frisk. Du bør vente med å kjøre bil til 4-6 uker etter operasjonen. Det vil også være noen regler du må følge for fysisk aktivitet inntil brystbenet er helt grodd, dette vil lege og/eller fysioterapeut orientere deg om.

Etter operasjonen må de fleste bruke legemidler for å forebygge ny hjertesykdom. Dette kan være blodfortynnende, blodtrykkssenkende og kolesterolsenkende legemidler.

Hvis du har fått en kunstig hjerteklaff, må du bruke antibiotika ved kirurgiske inngrep hos tannlege og ved ”kikkertundersøkelser”. Det er fordi slike undersøkelser og behandlinger øker risikoen for betennelse i hjertet.
Etter vellykket hjerteoperasjon kommer de fleste yrkesaktive tilbake i jobb.

Les artikkel Tilbake i arbeid.

Ny operasjon?

Etter en tid kan det oppstå nye fortetninger i hjertets kransarterier. Da kan anginasmerter oppstå på nytt. I noen tilfeller er det aktuelt å gjøre en ny bypassoperasjon.

Tekst:  journalist Hanna Hånes i samarbeid med dr. Stein Erik Rynning, Feiringklinikken. Første gang publisert 18.12.2008.