Oksygenbehandling hjemme

Dersom lungesykdom fører til at det blir for lite oksygen i blodet, kan det være aktuelt med ekstra oksygen. Blant annet har enkelte pasienter med kols god nytte av hjemmebehandling med oksygen – såkalt langtidsbehandling med oksygen (LTOT).

Flere lungesykdommer kan føre til at lungene ikke ”leverer” nok oksygen til blodet. Man sier at oksygenmetningen i blodet blir for lav. Oksygenmetningen bør være 90 prosent eller høyere. Oksygenbehandlingen kalles ”langtids oksygenbehandling” eller bare LTOT.

Symptomer på for lite oksygen

Dersom du får for lite oksygen, er symptomene ofte diffuse. Du blir andpusten også når du er i ro eller ved små anstrengelser. Du blir trøtt og søvnig på dagtid. Du får problemer med å konsentrere deg, og du husker dårligere. Hjernen orker rett og slett ikke jobbe som normalt. 

Du kan også få andre symptomer som økt blodtrykk i lungene, som så belaster hjertet. Dette kan legen se ved at hjertet forstørres. Når hjertet begynner å slite, kan du få væskeansamling i beina.

Hvem kan få oksygenbehandling?

Flere lungesykdommer kan føre til at du ikke får nok oksygen, for eksempel kols, emfysem og cystisk fibrose. Økt slimproduksjon, hevelser i slimhinnene eller ødelagte lungeblærer (alveoler) hemmer luftstrømmen og oksygentilførselen.

Se egen artikkel om kols

Oksygenbehandling er først og fremst aktuelt dersom lungesykdom fører til at oksygenmetningen i blodet er for lav over tid. Hvor grensen settes, vil variere litt med diagnose og medisinske prøver.  Du bør også ha vært røykfri i tre måneder, og du må være motivert. Du må ikke ha høyt forbruk av alkohol eller bruke legemidler som virker dempende på hjernen og sentralnervesystemet.

Undersøkelser som må gjøres på forhånd

Dersom oksygenbehandling vurderes for deg, vil oksygenmetningen i blodet bli målt ulike tider på døgnet, under hvile og i aktivitet, og den blir målt både når du bruker og ikke bruker oksygenutstyr.  Også karbondioksidmetningen måles, og denne må ikke bli for høy. I tillegg blir det tatt andre blodprøver, og hjerte- og lungefunksjonen blir målt.
Kanskje blir legemiddelbehandlingen din justert i forbindelse med utredningen, slik at legemidler og doser er best mulig tilpasset før eventuell oksygenbehandling starter.  Oksygenbehandling kan ikke erstatte medisiner, men er et tillegg.

Helsemessig nytte

Forskning viser at oksygenbehandling er livsforlengende når utstyret brukes det meste av døgnet. Oksygenbehandlingen kan også bedre livskvaliteten og føre til at du klarer de daglige gjøremålene bedre. Du blir mer opplagt og mindre trøtt. Hjernen fungerer bedre.

Brukes helst 18 timer i døgnet

Hvis din helsetilstand tilsier at du trenger oksygenbehandling, er hovedregelen den at du bør bruke oksygen opp mot 24 timer i døgnet, da får du størst gevinst. Standard er minst 15 timer per døgn og helst i minst 18 timer.
Men ingen regel uten unntak. Erfaring viser at enkelte har nytte av ekstra oksygen bare noen timer på dagtid – når de er i aktivitet. De føler at de klarer å være mer i aktivitet når de bruker oksygen på denne måten. Enkelte kan derfor få forskrevet slik oksygenbehandling. Da må dette utprøves, og nytteverdien vurderes for den enkelte.
Det at du blir andpusten under aktivitet, er ikke nok for at legen skal forskrive oksygenbehandling. Det må grundigere tester til. Dersom du får denne typen behandling, kalles det aktivitetsoksygen.

Tre hovedtyper utstyr

Oksygen kan tilføres fra tre ulike kilder:

• fra oksygenkonsentrator hvor oksygen hentes fra lufta i rommet. Denne produserer oksygen på stedet.
• fra oksygenkolbe (også kalt flaske) med komprimert oksygengass. Her får du nye kolber levert på døra.
• fra termos med flytende, nedkjølt oksygen. Du fyller termosen fra en større tank med flytende oksygen som du har stående hjemme.

En konsentrator kan føles tryggest fordi du slipper å håndtere flytende oksygen fra termos eller oksygen fra trykkolber. På den andre siden veier små oksygenkolber og termoser lite, og er derfor hendige dersom du er mye utenfor hjemmet.

Om konsentrator eller oksygengass fra kolbe eller termos (flytende gass) er det som passer best for deg, må avgjøres i samtale med sykepleier og lege. Dernest vil dere velge hvilket merke og hvilken modell av utstyret som skal prøves.  Hjelpemiddelsentralene kjøper inn utstyr fra flere produsenter. 

Les mer om oksygenkonsentrator i egen artikkel 

Les mer om oksygen fra gasskolbe og termos  i egen artikkel 

Hvis pustemuskulaturen er for svak, og du trenger hjelp til å puste om natta, er såkalt ventilasjonsstøtte (hjemmerespirator) aktuelt. Dette er en helt annen type utstyr som vanligvis brukes bare om natta. Av og til er det aktuelt å kombinere ventilasjonsstøtte og oksygenbehandling.

Les om hjemmerespirator i egen artikkel

Innstilling og tilpassing av utstyret

Lungelegen er vanligvis den som rekvirerer oksygen til deg. Personalet ved lungeavdeling eller medisinsk avdeling vil gi deg opplæring i å bruke utstyret, som du låner fra sykehuset eller helseforetaket.

Før du får med utstyret hjem, må det stilles inn på sykehuset slik at du får en passe mengde oksygen både i hvile, når du er i aktivitet eller trener og når du sover. Apparatet skal levere en passe mengde oksygen i forhold til den oksygenmangelen du har. På sykehuset blir det foretatt målinger av oksygen og karbondioksid i blodet, dette skal også gjøres senere for å kontrollere utstyret. Oksygenmetningen i blodet skal stige opp mot normalt nivå, uten at karbondioksid-metningen øker unormalt mye.

Utstyret er et tillegg til medisiner

Du må se på oksygen som et legemiddel, og du må ikke stille inn apparatet på egen hånd! For eksempel må du ikke skru opp oksygentilførselen dersom du blir dårligere og mer tungpustet.

Hodepine, svimmelhet og sterk trøtthet er tegn på at mengden karbondioksid øker. Det kan skje dersom utluftingen av lungene er for dårlig. Dersom du ikke klarer å puste godt ut, kan karbondioksid bli ”fanget” i lungene og konsentrasjonen i blodet øker. Da trenger du først og fremst å justere medisinene, her må du ta kontakt med lungelegen eller fastlegen for å få råd. Blir du ekstra dårlig, trenger du kanskje innleggelse på sykehus.

Hvis du har problemer eller spørsmål om utstyret, skal du ta kontakt med kontaktsykepleieren ved sykehuset som lærte deg opp, eller en annen kontaktperson på sykehuset. De fleste fastleger har lite erfaring med oksygenutstyr, men hjelper deg med andre medisinske spørsmål om sykdommen din.

Bivirkninger

Eventuelle bivirkninger av oksygenbehandling er tørre slimhinner i nese og svelg. Du kan koble til en fukteflaske (vaskes og fylles med nytt vann daglig). Du kan også bruke saltvannsspray (reseptfritt på apoteket). Du kan ikke kombinere fukteflaske og gassbesparer, for fuktig krever at gass strømmer ut hele tiden.

Oppfølging hjemme

Etter opplæringen på sykehuset avtaler du time for kontroll. Noen steder i landet kan også kontaktsykepleieren komme på hjemmebesøk, slik at du blir helt trygg på å bruke utstyret hjemme. Under opplæring skal du for eksempel lære hvordan du skrur av og på regulator og gassbesparer, og skifter fra tom til full flaske.
 
Personalet på sykehuset bør også ha kontakt med hjemmetjenesten i kommunen der du bor, slik at de kan få opplæring og dermed hjelpe deg med utstyret. At familien får opplæring, vil også være en støtte for deg. Du skal ha jevnlig oppfølging slik at du er sikker på at du bruker utstyret riktig, og at oksygen- og karbondioksidnivået i blodet er tilfredsstillende.

Du skal ha et telefonnummer som du kan ringe for å få umiddelbar hjelp hvis ustyret svikter, eller du trenger hjelp med bruken. Dette telefonnummeret vil ofte være til en kontaktsykepleier ved sykehuset på dagtid og til en regional enhet for behandlingshjelpemidler utenfor vanlig arbeidstid. Hit kan også pårørende og kommunens hjemme- og pleietjeneste ringe.

Ikke vær redd for å spørre. Helsepersonell vil være oppmerksom på at lav oksygenmetning i blodet gir dårligere konsentrasjon og hukommelse, og at du derfor trenger å få informasjonen gjentatt – særlig i begynnelsen når alt er nytt, og når oksygenmetningen er lavest. Du skal også ha skriftlig informasjon som du kan støtte deg til. Ikke nøl med å ta kontakt hvis du har et problem!

Dekning av utgifter

NAV dekker løpende utgifter til gass, samt forbruksmateriell som kateter og filter. Det kan komme en egenandel på forbruksmateriell hvis du bruker mer enn det som defineres som en ”årspakke”. Vær oppmerksom på at det er spesielle regler hvis du er i utlandet og trenger påfyll av oksygen og materiell.

På reise med oksygenutstyr

Før lengre reiser bør du snakke med legen. Både her hjemme og i utlandet kan du bestille oksygen for levering. Undersøk dette i god tid. Kontakt gassleverandøren, som ofte har god oversikt.

• Fly: Flyselskapene godtar at du kan bruke oksygen under flyreise. Men hvert flyselskap har sine egne regler for om du kan bruke din egen kolbe med oksygen eller din egen bærbare konsentrator, eller om du må låne/leie oksygen av flyselskapet. Flytende oksygen tillates ikke.  Undersøk og avtal med flyselskapet i god tid på forhånd.

Les mer i artikkelen Oksygen på flyreiser

• Båt- og ferjeturer: Undersøk med rederiet i god tid om hvilke regler du må følge.
• Bil: Oksygenkolber og termoser skal transporteres stående og forsvarlig festet. Kolben eller ”termosen” kan henge over f eks nakkestøtten, slik at den er stabil. En bærbar konsentrator bruker strøm fra bilens 12V system, og kan stå på gulvet i bilen. Hvis du har flytende oksygen i ”termos”, bør du ha vinduet litt på gløtt slik at det blir god ventilasjon.

Kjøre egen bil?

Hvis du bruker oksygen og selv ønsker å kjøre bil, må du ha legeattest og dispensasjon fra fylkeslegen. En forutsetning for å få denne er at oksygentrykket i blodet mens du bruker oksygen er over 8 kPa, og at CO2-metningen ikke er for høy. Snakk med lungelegen om dette.

Tekst:  Hanna Hånes i samarbeid med stipendiat og overbioingeniør Anne Edvardsen, Glittreklinikken. Takk til sykepleier Heidi Hareide, St. Olavs sykehus, for nyttige kommentarer.