Dersom du har en eller flere blodårer i hjertet som er trange eller tilstoppet, kan de behandles med utblokking og innlegging av stent.
Du kan få undersøkelse, behandling og rehabilitering ved LHLs hjerteklinikk, Feiringklinikken.
lle de tre hovedblodårene (kransarteriene) som ligger utenpå hjertet, og som forsyner selve hjertet med blod, kan utblokkes. Etter utblokkingen kan blodet igjen passere som normalt, og du blir kvitt anginasmerter. Også en akutt tilstopping og et truende infarkt kan utblokkes hvis du kommer raskt til behandling.
Utblokking er også tatt i bruk i behandlingen av trange blodårer i hjernen. Denne artikkelen beskriver hvordan utblokking av blodåre i hjertet gjøres. Prinsippet vil være det samme for utblokking av blodårer andre steder i kroppen.
10 000 per år
Et stort antall personer får hvert år gjennomført utblokking av hjertets kransarterier. I 2007 ble cirka 20 000 personer undersøkt med angiografi (se faktarammen til høyre) med tanke på PCI eller annen behandling. Om lag halvparten, 10 000 personer, fikk utført PCI etterpå. Ved Feiringklinikken ble alene 4500 pasienter utredet i 2007, og av disse ble knapt 2000 PCI-behandlet.
Slik utføres utblokkingen
Utblokkingen skjer ved at kardiologen fører et tynt kateter (plastrør med diameter ca 2 mm) gjennom en pulsåre fram til hjertet. Som regel føres kateteret inn fra en blodåre i håndleddet, i noen tilfeller gjøres inngrepet fra en blodåre i lysken. Ved hjelp av røntgenbilder på en skjerm ser legen både innsnevringen og hvor enden av kateteret til enhver tid befinner seg.
Prosedyren starter med koronar angiografi – den røntgenundersøkelsen du var gjennom før utblokking ble bestemt, se faktarammen.
Når kateteret er ført fram til kransarterien i hjertet, og røntgenbildet er klart på skjermen, kan selve behandlingen starte. En tynn wire føres gjennom kateretet og videre gjennom det trange partiet i hjertets kransarterie. Denne wiren fungerer som en tynn ledetråd. Det neste som gjøres er at en avlang ballong med hult skaft føres gjennom plastrøret og videre langs wiren til den ligger riktig plassert i forsnevringen som skal behandles. Ballongen ”blåses” opp med væske. Da presses blodåren utover. Den fylte ballongen ligger på stedet i under ett minutt. Av og til må ballongen tømmes og fylles flere ganger.
Prosedyren kan ta opptil to timer. Flere forsnevringer kan blokkes ut ved samme anledning. Du kan også bli innkalt på nytt hvis flere blodårer i hjertet skal behandles. Når ballongen blåses opp, vil blodforsyningen til en del av hjertet stoppe helt opp. Da er det vanlig å kjenne anginasmerter. Du vil være våken under behandlingen og kan snakke med lege og sykepleier.
Du får blodfortynnende medisiner før behandlingen starter. Dette er for å hindre blodproppdannelse. Samtidig er det litt økt risiko for blødning etterpå, inntil medisinene er ”ute av systemet”. Blødning vil oftest bare merkes som en hevelse i huden der man går inn i pulsåren. Du får informasjon om hvordan du skal følge med på dette. På grunn av litt økt blødningsfare må du ligge flatt noen timer dersom du er behandlet fra lysken.
De fleste får lagt inn stent
I dag legges det inn en stent på utblokkingsstedet i mer enn 95 prosent av tilfellene. Stenten er et nettingrør som spiler ut blodåren, og hindrer at den faller sammen etterpå. 40-50 prosent av stentene som benyttes, er ”impregnert” med et medikament som sakte frigjøres, og som skal hindre ny tilstopping på samme sted i blodåren.
I forbindelse med behandlingen kan du bli spurt om å være deltaker i undersøkelser av nye stenter eller medikamenter. Da får du i så fall både muntlig og skriftlig informasjon.
Hvis utblokkingen ikke lykkes
Hvis utblokkingen ikke lykkes, eller forholdene ikke ligger til rette for utblokking, kan alternativet være en såkalt bypassoperasjon.
Ny tilstopping kan oppstå
Etter utblokking kan du igjen få symptomer fra hjertet fordi det oppstår nye forsnevringer på utblokkingsstedet. Noen må derfor behandles med ny utblokking etter noen måneder. Dette går vanligvis uten komplikasjoner.
Om lag 1 av 100 får ny tilstopping i en stent. Oftest skjer slik tilstopping i løpet av den første måneden, men det kan også skje etter lang tid.
Dersom du får nye symptomer (brystsmerter eller tung pust ved anstrengelse) etter at du har kommet hjem fra klinikken, bør du ta kontakt med lege som kan ordne med ny utredning eller behandling.
Liten risiko
Risikoen ved utblokking er liten. Alternativet er bypassoperasjon, som er et større inngrep og hvor du trenger lenger tid til rehabilitering etterpå. Ved utblokking reiser du ofte hjem dagen etter behandlingen.
Behandling med utblokking kan gi rytmeforstyrrelse mens du behandles, det er vanligvis ufarlig. I sjeldne tilfeller utløses et hjerteinfarkt, eller et hjerneslag. En sjelden gang kan det oppstå komplikasjoner som gjør at du må overføres til kirurgisk avdeling og få utført bypassoperasjon omgående. Dødsfall er ekstremt sjelden.
Mindre blødninger i huden kan komme de første timene etter utblokking. De oppstår på innstikkstedet. Se ovenfor under beskrivelse av prosedyren.
En sjelden gang kan det plutselig oppstå blodpropp i en stent. Det vil gi smerter i brystet på samme måte som ved et hjerteinfarkt. En ny utredning og evt. utblokking kan da være aktuelt. Totalt sett er den samlede risikoen knyttet til selve inngrepet liten.
Blodfortynnende legemiddel i tiden etterpå
Hvis du har fått lagt inn stent, skal du etterpå bruke et legemiddel som hindrer blodproppdannelse. Blodfortynnende legemiddel er viktig for å hindre tilstopping i den utblokkede blodåren. Det er vanlig at hjertepasienter bruker Albyl-E, som inneholder acetylsalisylsyre. Samme virkestoff fins i medisiner som Globoid, Dispril og Aspirin. E-en betyr at medikamentet er magevennlig.
Etter stentbehandling er det i tillegg til Albyl-E vanlig å få Plavix med virkestoffet clopidogrel. Plavix tas over en periode på 9 måneder etter stentbehandling. Av og til brukes TICLID (tiklopidin) i stedet for Plavix. Alle disse medisinene reduserer risikoen for blodpropp fordi de hindrer blodplatene i å klumpe seg sammen.
Noen pasienter bruker Marevan med virkestoffet warfarin. Dette er et annet blodfortynnende medikament. Ofte skal det tas i tillegg til andre blodfortynnende midler etter stentbehandling.
For å skåne magesekkens slimhinne best mulig bør du ta blodfortynnende tabletter etter et måltid. Legen kan forordne prøver på forhånd og følge deg opp med prøver etterpå for å passe på at dosen er riktig og blodet passe ”tynt”. Marevan-dosen justeres etter at den blodfortynnede effekten er målt ved såkalte INR-verdier. Marevantabletter tas vanligvis på kvelden.
Blodfortynnende medisiner kan gi blødning i tarmen (svart avføring), hudblødninger eller større blåmerker i huden. Da skal du kontakte lege. Du skal også kontakte legen din dersom du får bivirkninger som sår hals, feber eller munnsår. Faren for bivirkninger er størst de første to-tre månedene. Særlig den første tiden kan du også få ufarlige bivirkninger som neseblødning, løs mage, kvalme og kløe. Snakk med legen hvis dette blir plagsomt. Dosen kan reduseres, eller et annet legemiddel kan benyttes.