Hjertesykdom kommer ofte som et sjokk også for nærmeste pårørende. Sykdommen kan påvirke forholdet mellom ektefeller. Noen kjøreråd gjør det lettere å unngå fallgruvene.
Det er normalt å bli engstelig, og kjenne på angstfølelser eller depresjon når partneren får en hjertesykdom. Andre reaksjoner er at man sover dårligere, blir mer ukonsentrert, føler seg sliten og trøtt, eller blir mer urolig, irritabel og oppfarende.
Forholdet mellom ektefellene kan også endre seg.
Nytt rollemønster
– Hos pasienter som har hatt angina en tid og som kommer til oss for bypassoperasjon, er det ikke uvanlig at ektefellene over tid kan ha utviklet et nytt rollemønster. Den syke blir det vi kaller omsorgsmottaker. Både den syke og partneren er redde for å utløse et nytt infarkt eller nye anginasmerter, sier fagansvarlig sykepleier Liv Kvaal ved kirurgisk sengepost, Feiringklinikken.
Hun legger til at partneren ofte er redd for at hjertepasienten skal dø. Men det er ikke alltid de to har snakket om dette seg imellom.
Spesialist i klinisk psykologi Kjersti Arefjord, Universitetet i Bergen, bekrefter dette mønsteret. I doktorgradsarbeidet sitt intervjuet hun ektefellene til hjerteinfarktpasienter tre ganger; i akuttfasen, etter tre måneder og 10 år senere.
Intervjuene viste at den friske partneren ofte ble tilbakeholden med å ta opp konflikter. Hun, for det var oftest en kvinne, var redd for at den hjertesyke mannen skulle bli sint og opphisset og slik utløse en anginaepisode, noe som hun fryktet i verste fall kunne forårsake død.
Denne angsten henger sammen med at mange friske ektefeller mente at stress og overarbeid var hovedårsaken til mannens hjerteinfarkt. De oppfattet det derfor som at den hjertesyke var sårbar for ytterligere stress.
Legg sykdomsfokuset bak dere
Hvilke råd kan man gi til ektefeller i en slik situasjon?
– Så snart som mulig etter hjerteoperasjonen skal pasienten ta ansvar for egen helse. Pårørende skal på sin side ta ansvar for egen helse og avslutte rollen som ”omsorgsarbeider”. Dette kan nok være spesielt vanskelig for kvinner som har lett for å påta seg omsorgsoppgaver, sier Kvaal, som anbefaler at man legger sykdomsfokuset bak seg. Allerede før hjertepasienten forlater sykehuset, er hjertet bedre enn det var ved innleggelse.
Ved Feiringsklinikken legges det vekt på at pasient og pårørende får informasjon av helsepersonell samtidig. Klinikken har en egen pårørendedag hvor pårørende inviteres.
Ikke hold ting tilbake
– Vi vet at dersom man fortsetter å skyve ting under teppet og ikke kommer tilbake til en normalsituasjon der det er naturlig å ta opp ting, vil det gå utover forholdet i det lange løp. På sikt kan både parforholdet og ektefellen lide av å holde ting tilbake. Den syke ønsker heller ikke å fortsette å være i sykerollen. Han ønsker at ting skal bli slik de var før han fikk en hjertesykdom, sier Arefjord.
– Men likevel kan det være noe sant i at sterke opphisselser bør unngås?
– Vi kan ikke se bort fra det. Samtidig bør uenighet og konflikter opp i dagen. Man kan snakke sammen om at hjertesykdommen kan påvirke måten man forholder seg til hverandre på. Da kan det blir lettere å drøfte uenigheter uten opphisselse, sier Arefjord.
Bebreidelser bør unngås. Det endrer ikke noe, og vil bare forringe helsen og parforholdet over tid.
Vær obs på langvarige depresjoner
I doktorgradsarbeidet fant Arefjord at den friske ektefellen i noen tilfeller først fikk psykiske reaksjoner mange år etterpå. Men hos de fleste avtok engstelse og andre psykiske reaksjoner med tiden.
– Psykiske reaksjoner hos pårørende er normalt. Man skal likevel være oppmerksom hvis de ikke glir over og blir langvarige. En depresjon kan for eksempel føre til at man trekker seg tilbake fra venner og familie. Det kan medføre at man mister støtte og samvær med andre mennesker, noe som er viktig for ens psykiske helse. Derfor skal man søke hjelp hvis en depresjon blir langvarig, sier Arefjord.
Kvinner bør ikke ”ofre” seg
På samme måte som hele familien kan legge om til bedre levevaner med røykestopp, mosjon og sunt kosthold, er det viktig at hele familien også har vaner som er bra for den psykiske helsen. Derfor bør den friske ektefellen gjenoppta sine egne aktiviteter.
– Man bør ikke kutte ut jobb, venner og egne interesser. I vår forskning så vi tilfeller der noen ble sittende igjen med bitterhet. Særlig kvinner har lett for å innrette seg etter det de tror er mannens behov. Det er ikke sikkert at mannen ønsker at det skal være slik, sier Arefjord og legger til:
– Når man har kommet seg etter den første sjokket, bør ektefellen etter hvert gå ut og gjøre som før. Da blir man mer tilfreds og bevarer god livskvalitet.