Tilbake i arbeid etter sykdom

I forbindelse med lengre sykefravær er det viktig med gode avtaler og et gjensidig samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Det kan hindre langvarig fravær fra arbeidslivet og for tidlig pensjonering.

Nye regler krever tettere oppfølging av sykmeldte. Slik oppfølging skal forebygge at sykmeldte føler seg utenfor og blir gående i lang tid som passivt sykmeldte. Blant annet skal du innkalles til dialogmøte etter 12 uker. 

Tilbake til samme jobb – eller gjøre justeringer

Dersom du er yrkesaktiv og får en alvorlig sykdomsepisode, som for eksempel et infarkt, må du spørre deg selv om du skal tilbake i samme jobb som før. Er svaret ja, har du målet klart for deg. Da gjelder det å komme i form igjen både fysisk og mentalt, og i tillegg få støtte til eventuell livsstilsomlegging dersom du trenger det. 

I andre tilfeller er det ikke like enkelt. Kanskje er du i tvil om du skal tilbake til den samme jobben eller de samme arbeidsoppgavene. Kanskje stiller jobben helsemessige krav som du ikke lenger kan fylle. Da må målet justeres.

Uansett er det fornuftig å legge inn en rehabiliteringsperiode etter alvorlig sykdom - både for å komme i form igjen og for å kunne tenke seg om og diskutere med familie og fagpersoner. Kanskje treffer du også andre som har vært gjennom noe liknende, og som har nyttige erfaringer å dele med deg.

Statistikken viser blant annet at de fleste med hjertesykdom går tilbake til jobben etter hjertebehandling. Noen går tilbake til den samme stillingen, andre får andre arbeidsoppgaver eller jobben blir bedre tilrettelagt enn før.

Hvor mye stress

Tidligere var ofte tungt arbeid en problemstilling for dem som hadde hatt hjertesykdom. I dag handler det oftere om stress – for eksempel ”tåler jeg så mye stress i hverdagen som tidligere?” I dagens samfunn flyter ofte arbeid og fritid over i hverandre. Kanskje må du legge om livsstilen for å få plass til både arbeid, fritid og hvile. Særlig personer som har hatt hjertesykdom, kan ha behov for å diskutere arbeidssituasjonen grundig og gjøre justeringer som innebærer en bedre balanse mellom arbeid og restitusjon.

Dersom du får opphold ved en rehabiliteringsinstitusjon, kan fagfolk ved denne institusjonen hjelpe deg til samarbeid med arbeidsgiver, lege og NAV – dersom du ønsker det. 

Du kan lese om rehabilitering etter hjertesykdom i denne artikkelen: Hjerterehabilitering

Trygderegler

Som yrkesaktiv må du forholde deg til bestemte regler og lover for sykmelding. I 2007 kom det nye regler. Her kreves det tettere oppfølging av sykmeldte. Arbeidsgiveren skal både legge til rette og følge deg opp.

De viktigste reglene er som følger:

• Før det har gått 6 uker i sykmeldingsperioden skal arbeidsgiveren ta initiativ til å lage en oppfølgingsplan. Her skal det stå hva som trengs for at du kan komme helt eller delvis i arbeid. Planen skal være klar senest 6 uker etter at du ble syk. Hvis det er klart at du kommer tilbake i jobb uten noen spesiell tilrettelegging, trengs det ikke lages en slik oppfølgingsplan. 
• Hvis du ikke har kommet i arbeid når det har gått 12 uker, skal arbeidsgiveren kalle deg inn til et dialogmøte på arbeidsplassen. Legen din (eller den som sykmeldte deg) kan delta dersom du ønsker det.  Hvis det er bedriftshelsetjeneste på jobben din, skal en representant fra bedriftshelsetjenesten delta.  Du kan også ha med deg en tillitsvalgt. Målet er å finne en løsning som kan hjelpe deg tilbake i arbeid.
• Etter 6 måneders sykmelding er NAV forpliktet til å innkalle til et dialogmøte med deg og din arbeidsgiver.  Dere har plikt til å delta. Legen eller annet helsepersonell kan også delta dersom dere synes det er hensiktsmessig. Dersom ikke NAV følger opp dette, kan du selv ta et initiativ.  Konsulenten hos NAV har muligheter til å føre en dialog med arbeidsgiveren dersom det skulle være noe som hindrer deg i å gå tilbake i samme jobb som før.

Arbeidsgiveren skal legge til rette

Etter en sykmeldingsperiode har arbeidsgiveren plikt til å legge arbeidet til rette for deg. Kanskje kan du gå rett tilbake i jobb, eller dere blir enige om å starte med deltid for så å trappe opp. I andre tilfeller kan det være du må få andre arbeidsoppgaver, eller arbeidet må legges bedre til rette.

Arbeidsgiveren har ifølge loven ”undersøkelsesplikt”.  Det innebærer at arbeidsgiveren i samråd med deg må finne ut om det skal gjøres endringer, og dere må gjøre en avtale om hva som skal skje.

Et eksempel kan være at du har hatt en jobb med mye stress, og at du så får en hjertesykdom. Da kan det være aktuelt å se på arbeidsoppgavene og organiseringen av arbeidsoppgavene før du går tilbake i jobben. Det kan handle om tilrettelegging slik at arbeidsmengden og tidsfrister blir til å leve med, og det kan handle om rett til fritid og mindre overtid. Kanskje kan arbeidsoppgavene deles på flere, kanskje kan du slippe lederansvar en periode, eller kanskje du ønsker å ha helt andre oppgaver. 

Her er det like mange løsninger som det er bedrifter og arbeidstakere. Diskuter gjerne mulighetene med en tillitsvalgt, kanskje fins det muligheter som du selv ikke ser i første omgang.

Psykososialt arbeidsmiljø

Mye stress øker mengden stresshormoner i kroppen. Dette kan igjen påvirke blodtrykk, spisevaner og motstand mot infeksjonssykdommer.  Noe stress er av det gode, for da skjerper vi oss ekstra. Langvarig stress kan derimot slite deg ut. Det viktige er balanse mellom stress og hvile.

Mange forhold ved arbeidsplassen kan skape uheldig stress. Arbeidsmiljøloven har bestemmelser om dette.  Det handler om mengden arbeid, tempo og tidsfrister, balanse mellom overtid og fritid, ansvar for egen arbeidsdag uten altfor mye detaljstyring og så videre.

Målet er hele tiden at du skal trives på jobben, du skal føle at du blir tatt godt imot og har meningsfylte arbeidsoppgaver.

Du kan lese mer om dette hos Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt, se lenke nedenfor.

Nye muligheter

De siste årene har det kommet ordninger som gir nye muligheter for fleksibel overgang til arbeidet etter en sykmeldingsperiode. Arbeidstakeren har for eksempel mulighet til gradert sykmelding eller aktiv sykmelding.

Gradert sykmelding betyr at du jobber redusert og delvis får lønn og delvis får sykepenger.

Aktiv sykmelding betyr at du i en periode får utbetalt fulle sykepenger og jobber så mye du har overskudd til. For å få godkjent en aktiv sykmelding, må du inngå en avtale med arbeidsgiver som passer for deg og din helsetilstand. Ansatte i såkalte IA-bedrifter for inkluderende arbeidsliv har generell rett til aktiv sykmelding når kravene til dette er oppfylt. For ansatte i andre bedrifter må det søkes i hvert enkelt tilfelle.

Arbeidsgiveren kan få tilskudd fra NAV for tilrettelegging.

Ordningene som er nevnt ovenfor er under stadig endring, du kan finne siste nytt ved å gå til NAV på Internett, se under lenker.