Erstatning

Yrkesskadeerstatning

Dersom du er påført en skade eller sykdom i forbindelse med ditt yrke, kan du ha rett til yrkesskadeerstatning. Det er to lover som regulerer retten til yrkesskadeerstatning, folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven.

Etter bestemmelsene i folketrygdloven kan det innvilges yrkesskadeerstatning når man utsettes for en plutselig eller uventet ytre hendelse i forbindelse med sitt arbeid og som følge av dette blir påført en skade.

Eksempler:
Belastningsskader som utvikler seg over tid, gir ikke rett til yrkesskadeerstatning. Det samme gjelder for skader som oppstår som følge av normal risiko i arbeidet. En sjømann som satt på huk på verkstedet for å se under en benk og i denne forbindelse ble påført en kneskade, fikk ikke godkjent skaden som yrkesskade. På den annen side vil normalt skader som kommer av fall, snubling og lignende, bli godkjent som yrkesskade.

Sykdom kan gi rett til yrkesskadeerstatning

Ikke kun skader gir rett til yrkesskadeerstatning. Også visse typer sykdommer kan godkjennes som yrkesskade. Dette er nærmere regulert i yrkesskadeforskriften. Det gjelder blant annet allergiske og idiosynkratiske hud- og lungesykdommer, lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer og sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning, for eksempel asbest- eller løsemiddelskade. Avgjørende er om arbeidet alene har utløst sykdommen eller utgjør minst halvparten av årsaken eller har vært en nødvendig betingelse for utviklingen av sykdommen.

Eksempel:
Kols kan godkjennes som yrkessykdom selv om du har røyket. Det vil blant gjelde når det legges til grunn at de yrkesmessige faktorene har utgjort minst 50 % av årsaken til utviklingen av kols. Etter folketrygdloven godkjennes imidlertid ikke hjertesykdom som yrkessykdom.

Søknad om å få godkjent en sykdom som yrkessykdom, leveres til trygdekontoret. De vil da sette i gang en utredning som normalt vil innebære en henvisning til yrkesmedisiner.

Nærmere informasjon om folketrygdens regler om yrkesskade finner du på www.nav.no

Yrkesskadeforsikringsloven pålegger alle arbeidsgivere å ha en yrkesskadeforsikring. Loven gir rett til erstatning for samme typer skader og sykdom som kan godkjennes etter folketrygdloven. Men i tillegg sier yrkesskadeforsikringsloven at også annen type skade og sykdom kan godkjennes dersom årsaken er påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Meningen er at sykdommer som burde stått i yrkesskadeforskriften også skal kunne godkjennes som yrkessykdom. Det er klart at belastningslidelser ikke kan godkjennes, og det er nok også tvilsomt om hjertesykdom kan godkjennes.

Krav om erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven skal sendes til arbeidsgivers forsikringsselskap. Det er arbeidsgivers forsikringsselskap på det tidspunkt skaden konstateres som blir ansvarlig. Det gjelder også i de tilfeller der skaden ble påført under arbeid hos en annen arbeidsgiver. For statsansatte vil det være Statens Pensjonskasse og for kommune ansatte vil det som regel være KLP. 

Pasientskadeerstatning

Dersom du blir påført en skade i forbindelse med behandling hos for eksempel fastlege eller på sykehus, kan det utløse en rett til erstatning. Det er etablert en offentlig ordning som du kan melde erstatningskrav til. Ordningen heter Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Ordningen trådte i kraft i 1988, men er endret noe siden den gang.

Ikke hvilken som helst skade i forbindelse med helsebehandling gir rett til erstatning. Skaden må komme som følge av en svikt ved ytelsen av helsehjelpen, en teknisk svikt ved apparat, redskap eller annet utstyr som er benyttet, smitte eller infeksjon, forutsatt at dette i hovedsak ikke skyldes pasientens tilstand eller sykdom, vaksinasjon eller til slutt forhold som medfører ansvar for helsetjenesten eller helsepersonell etter alminnelige erstatningsregler.

Eksempler:
Tilfeller som kan gi rett til erstatning er mangelfull diagnostisering hos fastlege eller sykehus. Fastlegen burde tidligere henvist deg til en hjerteutredning, som følge av at dette ikke ble gjort, er skaden på hjertet blitt større en nødvendig. I et slikt tilfelle vil legen kunne bebreides for å ha gitt dårlig behandling. Det er imidlertid ikke noe vilkår at skaden har oppstått som følge av personlige feil hos helsepersonell. Skaden kan for eksempel komme av dårlig organisering på sykehuset, uten at den enkelte lege eller sykepleier kan stilles personlig ansvarlig.

Er skaden en følge av en kjent risiko ved den aktuelle behandling, vil skaden som hovedregel ikke gi rett til erstatning. Et sentralt moment i denne sammenheng er om du på forhånd er informert om risikoen. Er informasjon ikke gitt og skade oppstår, vil skaden kunne gi rett til erstatning. Begrunnelsen er at du skal ha mulighet til å vurdere risikoen før samtykke til behandling gis.

Pasientskadeerstatning for økonomisk tap (utgifter og tap av inntekt) gis kun når det samlede tapet overstiger 5000 kroner.

Nærmere informasjon om NPE finner du på www.npe.no 

Rettferdsvederlag

Rettferdsvederlag er en erstatningsordning som kan være aktuelt når erstatning etter andre regler ikke er oppfylt. Rettferdsvederlag gis av statskassen. Det er ingen formelle lover eller regler knyttet til ordningen. Erstatningen gis etter rimelighetsbetraktninger. Rettferdsvederlag kan sies å være Stortingets egen erstatningsordning. Etter praksis er det særlig ett av to vilkår som må være oppfylt for å få rettferdsvederlag. At du har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre i samme situasjon eller at det offentlige har handlet på en kritikkverdig måte. For eksempel at søkeren som barn har blitt utsatt for overgrep ved et barnehjem.

I en del tilfeller er det innvilget rettferdsvederlag på bakgrunn av feil/hendelser begått av helsevesenet. Dette vil være aktuelt for skader som ikke dekkes gjennom NPE. Det vil blant annet kunne gjelde skader som oppstod før NPE ble etablert.

Eksempel:
Det er gitt rettferdsvederlagi forbindelse med mangelfull behandling for tuberkulose.

Et sentralt moment i vurderingen er om helsevesenet kunne eller burde handlet annerledes. I så fall kan konklusjonen bli at du har kommet spesielt uheldig ut sammenlignet med andre. Også konsekvensene for den enkelte har betydning. For eksempel hvor store skadene er og hvilke ettervirkninger de gir.

Rettferdsvederlag er ment å være en innrømmelse fra det offentlig om at det er begått en feil. Billighetserstatning vil derfor ikke gi en like høy erstatning som etter vanlige erstatningsregler.

Krav om rettferdsvederlag sendes til Statens sivilrettsforvaltning. Postboks 8027 Dep. 0030 Oslo

Erstatning for økonomisk tap

Det økonomiske tapet dekkes så langt det kan sies å være en naturlig sammenheng mellom skaden og tapet.

Eksempel:
Hvis man blir arbeidsufør som følge av skaden og ikke av andre årsaker, gir det full erstatning. Men hvis man i I tillegg til en godkjent lungesykdom som yrkesskade, også har en hjertesykdom, vil det kunne bety en redusert erstatning eller ingen erstatning for inntektstap.

Relevante utgifter og inntektstap dekkes fullt ut frem til domstidspunkt, vedtakstidspunkt eller oppgjørstidspunkt. Når det gjelder fremtidige utgifter og inntektstap, skal det utmåles etter en stipulering av hva det fremtidige tapet vil være.

Når det gjelder erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven er de nærmere utmålingsreglene regulert i en egen forskrift. Her har blant annet alder betydning for størrelsen på erstatningen. For en person mellom 50 og 59 skal det først gjøres en individuell vurdering av fremtidige utgifter, så skal det utbetales en engangserstatning på 16 ganger årlige utgifter. Var tidligere inntekt under 7 G (554 512) gis en grunnerstatning for fremtidig inntektstap på 22 G (1 742752). For hvert år skadelidte er over 46 år gjøres et fradrag på 5 % av grunnerstatningen.

Mènerstatning

Mènerstatning er erstatning for de medisinske følger av skaden. Det betyr at erstatningen utmåles uavhengig av økonomisk tap. Det er et krav at den medisinske skaden er varig. Det er laget en egen invaliditetstabell. Denne legges til grunn ved beregningen av mènerstatningen. Den medisinske invaliditeten må være 15 % eller høyere for å gi rett til erstatning.

Når det gjelder lungesykdom vil for eksempel det at sykdommen medfører unormal tretthet eller dyspnose ved anstrengelser som middels tungt kroppsarbeid eller hurtigere gange på flat mark, gi en medisinsk invaliditet på et sted mellom 15 – 39 %.

Oppreisningserstatning

Har den som er ansvarlig for skaden, handlet forsettelig eller grovt uaktsomt, kan det gis en tort og svie erstatning. Dette følger av skadeerstatningsloven § 3-5. Ved pasientskadeerstatning og yrkesskadeerstatning gis det ikke oppreisningserstatning.

Sist oppdatert, 02.02.12