I denne artikkelen skal vi ta det utgangspunkt at du er i arbeid og blir midlertidig eller varig ufør som følge av sykdom. Vi skal se nærmere på hvilke ytelser som er mest relevante i denne sammenheng.
Hjerte- og lungesykdom kan i kortere eller lengre perioder gjøre deg arbeidsufør. Som følge av dette, vil hele eller deler av din arbeidsinntekt bortfalle.
Dessverre er situasjonen for noen arbeidstakere at etter å ha blitt hjerte- eller lungesyk, kommer de til et punkt hvor de ikke lenger klarer å arbeide.
Sykepenger
Som arbeidstaker kan du motta sykepenger fra trygden for til sammen inntil 248 dager, regnet 3 år tilbake. Dette kan illustreres slik: Du har en ”konto” hvor det står 248 sykepengedager. For hver dag du er syk utover arbeidsgiverperioden, trekkes det en dag fra saldoen. Så lenge arbeidsgiver plikter å betale sykepenger, forblir saldoen uforandret. Har du brukt av saldoen de siste tre år, vil konsekvensen kunne være at du ikke ha nok sykepengedager igjen til å kunne få sykepenger sammenhengende i 1 år.
Mottar du graderte sykepenger, du er for eksempel sykemeldt en dag i uken i 12 uker, så trekkes det ikke 12 dager fra saldoen, men hele 60 dager. Resultat blir altså det samme som om du skulle vært fullt sykemeldt i 12 uker. Forklaringen er at trygden legger til grunn at hver dag med delvis sykemelding teller som en dag av stønadsperioden.
Er saldoen på null eller for eksempel redusert til 150 dager, vil du når du er helt arbeidsfør i 26 uker på nytt ha rett til 248 dager med sykepenger fra trygden. Selv om du ikke har rett til sykepenger fra trygden, så plikter arbeidsgiver å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden.
Er du arbeidstaker, vil sykepengegrunnlaget som hovedregel tilsvare aktuell ukeslønn, omregnet til årslønn.
Er du selvstendig næringsdrivende, vil sykepengegrunnlaget som hovedregel tilsvare en årsinntekt som er beregnet etter gjennomsnittet av dine pensjonspoengtall de siste tre årene.
Trygden dekker ikke sykepenger for inntekt som overstiger 6 G. 1 G er 79 216 kroner.
Hvis du har behov for tilrettelegging av arbeidsplassen og du arbeider i en IA bedrift, kan trygdekontoret yte et tilretteleggingstilskudd til din arbeidsgiver. Tilskuddet kan for eksempel ytes hvis du har behov for intern opplæring i nye oppgaver, opplæring eksternt i forhold til nye oppgaver, utprøving av eget arbeid med andre arbeidsmåter. Tilskuddet skal dekke ekstrautgifter arbeidsgiver måtte ha ved tiltaket. Ordningen gjelder ikke selvstendige næringsdrivende.
Hvis du er avhengig av at det settes inn fysiske hjelpemidler på arbeidsplassen for å kunne fortsette i arbeid, kan trygden dekke de utgifter som overstiger en halv G. Er du selvstendig næringsdrivende, kan trygden låne deg hjelpemidler eller gi tilskott til for eksempel ombygging eller tilrettelegging av maskiner.
Arbeidsavklaringspenger
Hvis du på det tidspunktet sykepengene opphører ikke klarer å gå tilbake til arbeid, kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger. Vilkåret er at du er under medisinske eller yrkesrettede tiltak som kan bidra til at bedrer din arbeidsevne. Det kan innvilges arbeidsavklaringspenger for inntil 4 år. Men for de fleste vil nok 1-2 år være det maksimale. Du bør søke om arbeidsavklaringspengeri god tid før sykepengene opphører.
Beregning av arbeidsavklaringspenger
Arbeidsavklaringspenger ytes med 66 % av inntekten året før du ble minst 50% ufør, eller hvis dette gir et høyere grunnlag, 66 % av gjennomsnittlig inntekt de siste 3 år. Det maksimale beregningsgrunnlag er 6 G. Uansett tidligere inntekt er du garantert minst 2 G.
Uførepensjon
Hvis din inntektsevne viser seg å være varig nedsatt med minst 50 %, kan du ha rett til uførepensjon. Før du søker uførepensjon, er det viktig å få avklart med Nav om du bør gå en periode på arbeidsrettede tiltak/arbeidsutprøving. Dette gjelder selv om din lege er av den oppfatning at dette ikke vil bidra til å få deg i arbeid.
For å finne ut om din inntektsevne er varig nedsatt med minst 50 %, ses det på hvilken inntekt du hadde før du ble syk og hvilken inntekt du er i stand til å ha etter å ha gjennomgått relevante medisinske og yrkesrettede tiltak. Uføregraden vil avhenge av størrelsen på inntektsbortfallet.
Slik beregnes uførepensjon
Din uførepensjon vil bestå av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg.
Grunnpensjonen blir fastsatt på bakgrunn av trygdetid. Trygdetid er hvert år du bor i Norge mellom 16 og 67 år. Full grunnpensjon utgjør folketrygdens grunnbeløp. For å få full grunnpensjon, må du ha minst 40 års trygdetid.
Det er særlig din tilleggspensjon som avgjør hvor høy uførepensjon du får. Størrelsen på tilleggspensjonen blir bestemt av tidligere pensjonsgivende inntekt. For å få full tilleggspensjon, må du minst 40 poengår. Poengår er hvert år du har opptjent pensjonspoeng. Når du blir ufør vil du også få godskrevet pensjonspoeng for årene fremt til du fyller 67 år. Hvis disse poengårene, sammen med poengårene da hadde frem til uføretidspunktet, er 40 år eller mer, vil tilleggspensjonen ikke bli forkortet.
Hvis din ektefelle (også samboer hvis dere har bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene) har en inntekt som overstiger 2 G, vil din grunnpensjon bli redusert med 15 %.
Mange vil også være omfattet av andre pensjonsordninger enn folketrygden. Har du en egen pensjonsforsikring eller en pensjonsordning gjennom din arbeidsgiver vil du som regel også ha rett til en uførepensjon gjennom denne.
Ett år etter at vedtak om uførepensjon er fattet, kan du ved siden av pensjonen ha en pensjonsgivende inntekt på inntil 1 G, uten at pensjonen blir redusert. Dette gjelder både for hel og gradert pensjon. Har du for eksempel 50 % pensjon, og før du ble ufør tjente 300.000 kroner, vil du det første året kunne tjene 150 000 kroner. Ett år etter vedtaket om pensjon vil du i tillegg kunne tjene 1 G (79 216 kroner).
Hvis du i en periode vil kunne komme til å få en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn tillatt, må du gi informasjon om dette til trygdekontoret. De vil da midlertidig kunne stoppe hele eller deler av din pensjon. Til gjengjeld vil du kunne ha en høyre inntekt. Dette er en ordning som vil kunne vare i inntil 3 år. I løpet av de 3 årene vil du når som helst kunne gå tilbake til tidligere tillatt inntekt, for eksempel 150.000 pluss 1 G, og få tilbake din opprinnelige pensjon.
Slik beregnes dine fremtidige pensjonspoeng:
Enten legges gjennomsnittet av pensjonspoengene for de tre siste år, regnet fra året før uføretidspunktet til grunn eller snittet av halvparten av de beste poengårene du har opptjent. Trygdekontoret skal legge til grunn den beregningen som gir det høyeste pensjonspoeng.
Tilleggspensjonen blir så beregnet etter snittet av de 20 beste år. Er de fremtidige pensjonspoengene høye nok, så går noen eller alle inn i dette snittet.
For å få full tilleggspensjon må du få godskrevet 40 poengår.
Uførepensjon beregnes hovedsakelig på samme måte som alderspensjon. Den viktigste forskjellen ligger i hvordan tilleggspensjonen beregnes. Du vil få godskrevet fremtidig trygdetid og poengår. Godskrivelse av fremtidig trygdetid betyr at de fleste vil få utbetalt uavkortet tilleggspensjon og f eks ikke 35/40 pensjon. (Full tilleggspensjon forutsetter som nevnt 40 poengår. Hel tilleggspensjon blir da 40/40.) Godskrivelse av fremtidige poengår betyr altså at disse går inn i beregningen av tilleggspensjonen.
Oppdatert: 18.06.10