Lungesykdom og yrkesskade

Hvilke lover gjelder?

Det er yrkesskadeforsikringsloven og folketrygdloven som kan gi rett til yrkesskadeerstatning. Folketrygdloven gjelder blant annet for alle arbeidstakere, mens selvstendig næringsdrivende må ha tegnet tilleggsforsikring med yrkesskadedekning i trygden. Yrkesskadeforsikringsloven gjelder kun for arbeidstakere og alle arbeidsgivere er lovpålagt å ha en yrkesskadeforsikring for sine ansatte.

Hvilke regler gjelder for å få godkjent en yrkessykdom?

Det er fire vilkår som må være oppfylt før at en lungesykdom kan godkjennes som yrkessykdom.

1. Ditt sykdomsbilde må være karakteristisk og i samsvar med det den aktuelle påvirkningen kan fremkalle.
2. Du måi tid og konsentrasjon ha vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det kan sies å være rimelig sammenheng mellom påvirkningen og ditt sykdomsbilde.
3. Symptomene ha oppstått i rimelig tid etter påvirkningen
4. Det må ikke være mer sannsynlig at annen sykdom eller påvirkning er årsak til dine symptomer.

Hvorvidt det første vilkåret er oppfylt vil særlig avhenge av om det er medisinsk dokumentert at de stoffene du har vært utsatt for kan gi deg den lungesykdommen du har, for eksempel KOLS.

For at det andre vilkåret skal anses oppfylt kreves det særlig at du klarer å dokumentere over hvor lang tid og i hvilket omfang du har blitt utsatt for de aktuelle skadelige stoffene. Har du for eksempel blitt utsatt for stoffene hele året eller kun i perioder? Brukte du verneutstyr slik at du i liten grad kom i kontakt med stoffene? Hvor store mengder farlige stoffer pustet du inn eller kom kroppen ellers i kontakt med?

Om det tredje vilkåret er oppfylt vil særlig ha sammenheng med hva medisinsk kunnskap sier om din sykdom og de stoffer som du har blitt utsatt for. Det må være dokumentert gjennom medisinsk forskning at din sykdom kan ha blitt utviklet gjennom de stoffene du har vært i kontakt med i ditt arbeid.

Når det gjelder det fjerde vilkåret, annet årsak til utvikling av lungesykdommen vil det særlig gjelde tobakksrøyking.

Hvilke yrkesbetingede stoffer kan forårsake lungesykdom?

Det finnes en del forskning som kan fortelle hvilke typer yrkesbetingede stoffer som kan gi lungesykdom. Eksempler på påvirkning som kan bidra til utvikling av lungesykdom er kullstøv, kvartsstøv og asbeststøv, sveiserøyk, kadiumrøyk og en rekke kjemiske stoffer som for eksempel isocyanater. Yrker og yrkesgrupper som har vist seg å være ekstra utsatt for skadelig påvirkning er tekstilarbeidere, malere, sveisere, tunnelarbeidere, bygningsarbeidere og arbeid med sementproduksjon.

Hva betyr det for å få godkjent lungesykdom som yrkessykdom at jeg har røyket?

Det er godt dokumentert at tobakksrøyk er en viktig årsak til utvikling av lungesykdom. Har du vært utsatt for skadelige stoffer i yrket og samtidig røyket, må det tas stilling til hva som er viktigste årsak til at du fikk lungesykdom. Yrket? Tobakk? Eller har begge betydd like mye?

Etter folketrygdloven gjelder et fordelingsprinsipp. Det betyr at dersom 60 % av årsaken skyldes røyking og 40 % yrket, vil 40 % bli godkjent som yrkessykdom. Blir du 100 % arbeidsufør på grunn av lungesykdommen vil 40 % av uførheten bli godkjent som yrkesrelatert. Dersom 50 % eller mer av årsaken til lungesykdommen skyldes yrket blir hele lungesykdommen godkjent som yrkessykdom.

Etter yrkesskadeforsikringsloven gjelder et noe annet prinsipp. Dersom yrkesbetingede faktorer har vært en nødvendig betingelse for at du fikk lungesykdom vil hele lungesykdommen bli godkjent som yrkessykdom. Kan 40 % av årsaken tilskrives yrket vil dette normalt ikke anses som en uvesentlig faktor til at du fikk lungesykdom. Da skal hele sykdommen godkjennes som yrkessykdom. Det betyr for eksempel at blir du 100 % arbeidsufør vil hele uførheten bli godkjent som yrkesrelatert.

Eksempler på saker fra Trygderetten

Trygderetten har behandlet en rekke saker om lungesykdom og yrkesskade. Dette er saker hvor den som har søkt om yrkesskadeerstatning har fått helt eller delvis avslag av trygdeetaten (NAV) og anket dette inn til Trygderetten.

1. A hadde arbeidet mange år i tungindustrien. Han var blitt massivt utsatt for støv og gasser og hadde fått KOLS. Hele lungesykdommen ble godkjent som yrkessykdom.
2. A hadde som servitør i en årrekke blitt utsatt for passiv røyking. Hadde røyket 1 pakke tobakk pr. uke i 24 år. Fikk KOLS. Egen røyking betydde mest for utviklingen av KOLS, men det ble lagt til grunn at passiv røyking i yrket ikke var helt ubetydelig. Dermed ble 20 % av lungesykdommen godkjent som yrkessykdom.
3. A hadde gjennom sitt arbeid vært utsatt for steinstøv, asbest og kjemiske stoffer i mer enn 30 år. Hadde røykt mellom 5 og 15 sigaretter daglig i mer enn 20 år. Det ble lagt til grunn at KOLS og pleuraplakk mest sannsynlig skyldes påvirkning i yrket.
4. A hadde blitt utsatt for løsemidler og stålstøv i forbindelse med sliping av rust. Var også blitt utsatt for asbeststøv ved skifting av bremsebelegg på vinsjer og kraner. Hadde senere arbeidet med produksjon av båter og ble der utsatt for glassfiberstøv og støv fra syreholdig sparkel. Han hadde røyket om lag 20 sigaretter daglig i 34 år. Basert på medisinske uttalelser ble det lagt til grunn at hovedårsaken til utvikling av KOLS var sigarettrøykingen. Det medførte at kun 1/3 ble godkjent som yrkesskade.
5. A hadde i 30 år arbeidet som snekker. Hadde vært utsatt for ulike sorter trestøv og eternittstøv (asbest). Fikk KOLS, emfysem og pleuraplaque. Han hadde røykt i 40 år. Det ble lagt til grunn at yrket hadde gitt økt risiko for å få KOLS. Men at sammenlignet med røykingen hadde yrkesfaktorene ikke gitt noen økt risiko for å få KOLS. Dermed ble KOLS ikke godkjent som yrkessykdom.
6. A hadde i mange år arbeidet på bilverksted. Hadde vært noe utsatt for skadelige gasser. Fikk KOLS. Hadde i mange år røyket 2-3 pakker tobakk i uken. Det ble, basert på legeuttalelse, lagt til grunn at jobben som bilmekaniker ikke var årsak til at han fikk KOLS.
7. A hadde i over 30 år arbeidet som anleggsarbeider, blant mye i tunneler. Hadde vært mye utsatt for nitrøse gasser, stein/svevestøv, dieseleksos, kvarts, oljetåke mv. Fikk KOLS. Hadde røykt om lag 1 1/2 pakke rulletobakk pr. uke i over 30 år. Det ble lagt til grunn at yrkespåvirkningen og røykingen begge hadde betydd like mye for utviklingen av KOLS. Dermed ble lungesykdommen fullt ut godkjent som yrkessykdom.

Oppsummering

Som kjennelsene i Trygderetten viser gjøres det en individuell vurdering i hver enkelt sak. Legeuttalelsene vil bety mye for vurderingen av tobakksrøyk kontra yrkespåvirkning. Liten yrkespåvirkning kombinert med røyking vil normalt ikke gi rett til erstatning, mens stor yrkespåvirkning over lengre tid vil kunne gi full erstatning på tross av langvarig tobakksforbruk.