Når du blir syk vil dette ofte medføre at du får en dårligere økonomi. For eksempel fordi du får utgifter til behandling og hjelpemidler. Samtidig kan inntekten bli redusert. Her gir vi deg en oversikt over ulike økonomiske ytelser du kan ha rett til.
Medisiner
Er du minstepensjonist (uføre eller alder) skal du ikke betale egenandel for medisin eller sykepleieartikler på blå resept. Bruker du mer enn 1600 kroner i året på medisin på hvit resept kan du få bidrag til å dekke 90 % av det overskytende. Det er imidlertid gjort noen unntak for vanedannende medisin. Nærmere informasjon får du på trygdekontoret. Du skal ikke betale egenandel for medisiner som du bruker på grunn av en godkjent yrkessykdom.
Hjelpestønad
Har du behov for særskilt pleie og tilsyn kan du har rett til hjelpestønad. Denne stønaden skal gjøre det mulig for deg å betale for nødvendig pleie og tilsyn. Stønaden utgjør kr. 1 131 pr. måned. Hjelpestønad søker du om gjennom trygdekontoret.
Transport, diett og klesslitasje
Hvis du på grunn av sykdommen har ekstrautgifter til transport, diett eller klesslitasje kan du søke trygdekontoret om å få grunnstønad. Utgiftene må hver for seg eller samlet utgjøre minst kr. 631 pr. måned. Grunnstønad søker du om gjennom trygdekontoret.
Transportutgifter du har som refererer seg til undersøkelse eller behandling (fastlege, fysioterapeut, sykehus) dekkes etter egne regler. Kan du reise med offentlige transportmidler legges taksten for billigste rutegående transportmiddel til grunn. Må du bruke egen bil vil du få en stønad på kr. 2,20,- pr. km og 0,35 øre for nødvendig ledsager. Må du bruke drosje vil dette bli dekket. For alle transportmåtene er det en egenandel på kr 130,- per reise, dvs. kr. 260,- ved tur-retur reise. Koster reisen mindre enn egenandelen, for eksempel kr. 50, kan utgiften allikevel føres på egenandelskortet.
De fleste fylkeskommuner har en egen transportordning for de som på grunn av sykdom eller skade har vanskelig for å reise med offentlige transportmidler. Ordningen varierer fra fylke til fylke. Din fastlege eller sosialtjenesten i kommunen kan gi deg nærmere informasjon.
Hjelpemidler
Med unntak av hvitevarer, brunevarer og alminnelig kjøkkenutstyr yter trygden stønad til hjelpemidler som vil bidra til å bedre din funksjonsevne i daglig- eller arbeidslivet.
Hvis du for eksempel ikke kan reise med offentlige kommunikasjonsmidler kan du søke trygdekontoret om stønad til kjøp av motorkjøretøy. Du kan for eksempel få stønad til å kjøpe en vanlig bil, en tilpasset bil eller en mopedbil. Ordningen med stønad til motorkjøretøy er økonomisk behovsprøvet. Normalt er prisrammen for en trygdefinansiert bil som ikke er kassebil kr. 151 620,-. Det kan imidlertid ytes stønad til en dyrere bil når dette er nødvendig på grunn av funksjonshemmingen.
Fysikalsk behandling
Lungesyke har rett til ett ubegrenset antall gratis behandlinger i året.
Hjertesyke som har gjennomgått en større hjerteoperasjon har rett til gratis fysikalsk behandling i inntil 6 måneder, regnet fra det tidspunkt behandlingen kunne påbegynnes. Hjertesyke som har hatt en akutt hjerteinfarkt har rett til gratis fysikalsk behandling i inntil 6 måneder, regnet fra det tidspunkt behandlingen kunne påbegynnes. Her må det foreligge rekvisisjon fra spesialist i indremedisin.
Utgifter til fysikalsk behandling i utlandet dekkes etter samme regler som i Norge, hvis du har rekvisisjon fra lege, har fått godkjent behandlingen på forhånd av trygdekontoret, fysioterapeuten er godkjent etter norske regler og behandlingsinstitusjonen/fysikalsk institutt eies og drives av norsk statsborger eller norsk organisasjon.
Må du ha fysikalsk behandling på grunn av en yrkessykdom/yrkesskade kan legespesialist skrive ut et ubegrenset antall gratis behandlinger.
Yrkessykdom/yrkesskadeerstatning
Hvis din sykdom blir godkjent som yrkessykdom og den medisinske invaliditeten settes til minst 15 % vil du har rett til mènerstatning. Er den medisinske invaliditeten 15 – 24 % får du 7 % av folketrygdens grunnbeløp i årlig erstatning. Høyeste erstatning er 75 % av grunnbeløpet. Du kan velge om du vil ha en årlig erstatning eller utbetalt et engangsbeløp.
Siden 1990 har alle arbeidsgivere vært lovpålagt å tegne en egen yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Etter denne ordningen vil du få dekket tap av arbeidsinntekt og utgifter du har på grunn av yrkessykdommen. I tillegg vil du også her få en mènerstatning.
Når du har en godkjent yrkessykdom vil du i forhold til mange av ytelsene i folketrygden komme bedre ut. For eksempel vil uførepensjon og rehabiliteringspenger kunne bli beregnet på en gunstigere måte og du vil slippe å betale mange av de egenandelene som andre må betale.
Tannlegebehandling
Det kan gis stønad til tannbehandling dersom du pga munntørrhet har fått økt karies (tannråte) aktivitet. Før stønad gis må det foretas en spyttprøve som viser om du er tilstrekkelig munntørr. Munntørrheten må ha sammenheng med sykdom eller medisinsbruk. Det kan også gis stønad for å dekke utgifter til behandling av periodontitt (tannkjøttsykdom).
Arbeidsavklaringspenger
Hvis du på det tidspunktet sykepengene opphører ikke klarer å gå tilbake til arbeid, kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger. Vilkåret er at du er under medisinske eller yrkesrettede tiltak som kan bidra til at bedrer din arbeidsevne. Det kan innvilges arbeidsavklaringspenger for inntil 4 år. Men for de fleste vil nok 1-2 år være det maksimale. Du bør søke om arbeidsavklaringspengeri god tid før sykepengene opphører.
Beregning av arbeidsavklaringspenger
Arbeidsavklaringspenger ytes med 66 % av inntekten året før du ble minst 50% ufør, eller hvis dette gir et høyere grunnlag, 66 % av gjennomsnittlig inntekt de siste 3 år. Det maksimale beregningsgrunnlag er 6 G. Uansett tidligere inntekt er du garantert minst 2 G.
Uførepensjon
Er din inntektsevne varig redusert med minst halvparten vil du ha rett til uførepensjon. Hva du får i uførepensjon vil avhenge av din tidligere inntekt. Har du hatt ingen (eller liten) inntekt vil du få minstepensjon. Er du enslig blir pensjonen på 158 432 kroner. Har du ektefelle eller samboer som du har levd sammen med i 12 av de siste 18 månedene og denne også mottar pensjon eller har en inntekt som er høyere enn 2 ganger folketrygdens grunnbeløp 158 432 kroner) blir din minstepensjon på 139 932 kroner.
Har du en tilleggspensjon som vil gi høyere pensjon enn minstepensjonen så blir din bruttopensjon omtrent slik: Var inntekten din mellom 1 G og 6 G får du om lag 42 % av tidligere inntekt i pensjon. Er din inntekt mellom 6 G og 12 G, får du om lag 14 % av denne inntekt i pensjon. Dvs. at tjente du 7 G får du 42 % i pensjon av inntekten opp til 6 G og 14 % i pensjon av inntekten mellom 6 og 7 G. Pensjonen kan bli redusert på grunn av at du ikke har 40 poengår. Dvs år du har opptjent pensjonspoeng. Når det gjelder uførepensjon får du medregnet alle år frem til ordinær pensjonsalder.
Er du blitt varig ufør på grunn av en alvorlig sykdom før du fylte 26 år kan du få uførepensjonen beregnet etter gunstigere regler. Krav om uførepensjon må da fremsettes før du fyller 36 år. Har du etter fylte 26 år vært mindre yrkesaktiv enn 50 % gjelder det ikke noe krav om at du må søke om uførepensjon før fylte 36 år.
Bolig
Har du boutgifter som er urimelige høye i forhold til husstandens inntekt kan du søke om bostøtte. Du søker igjennom boligkontoret eller sosialkontoret i kommunen. Bostøtten ytes av husbanken. Bostøtten utgjør 70 % av differansen mellom dine godkjente boutgifter og de boutgiftene det er rimelig at din husstand betaler.
Må du på grunn av din sykdom/funksjonshemming spesialtilpasse nåværende eller ny bolig og du har svak økonomi, kan du søke kommunen om boligtilskudd. Normalt ytes det inntil
kr. 40000 i tilskudd. I spesielle tilfeller kan det ytes høyere tilskudd.
Må du på grunn av din funksjonshemming ha en spesielt tilrettelagt bolig kan du søke kommunen om kjøpslån. Et slik lån er ikke økonomisk behovsprøvet. Du får imidlertid ikke høyere lån enn hva du er i stand til å betjene.
Økonomisk sosialhjelp
Hvis du ikke selv klarer å sørge for ditt livsopphold kan du søke sosialtjenesten om stønad til livsopphold. Stønaden skal gjøre deg i stand til å dekke utgifter til bolig, mat og klær. Du vil imidlertid også kunne få dekket utgifter til for eksempel strøm, innkjøp av medisiner, nødvendig innbo og TV-lisens. Sosialdepartementet har gitt veiledende satser for stønadsnivået. Er du enslig er satsen kr. 5 373. Har du ektefelle/samboer er satsen kr.8 924. Dine boutgifter vil for øvrig ofte bli dekket individuelt etter de reelle kostnader.
Stønad til livsopphold kan for eksempel bli aktuelt mens du venter på at trygdeetaten skal behandle ferdig ditt krav om uførepensjon.
Gjeldsordning
Hvis du får alvorlige problemer med å klare dine regninger kan du søke Namsmannen om å få en gjeldsordning slik at du kan få kontroll på din økonomi. For å få gjeldsordning må du være varig ute av stand til å oppfylle dine økonomiske forpliktelser. Ta kontakt med Namsmannen for nærmere informasjon.
Oppdatert 02.02.12