Pasientskadeerstatning

Tidligere kunne en som var påført pasientskade sette frem krav om erstatning overfor den ansvarlige, for eksempel sykehuset, med hjemmel i skadeserstatningsloven. Ofte kunne en slik prosess være både kostbar og tidkrevende. Svært få benyttet seg derfor av denne muligheten. På denne bakgrunn ble Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) opprettet fra den 1. januar 1988, og utvidet fra 1. juli 1992. NPE har som formål å gi pasientene bedre erstatningsrettslig vern gjennom en forenklet erstatningsordning. Ordningen var midlertidig og basert på en avtale mellom det daværende Sosialdepartementet og landets fylkeskommuner. Den midlertidige ordningen var i kraft helt fram til 1. januar i år, da Lov om Pasientskadeerstatning (Pasientskadeloven) delvis trådte i kraft. Ved lovfestingen opphørte ordningen å være avtalebasert, siden den nå er forankret i lovverket. Dette innebærer at NPE nå et statlig forvaltningsorgan som er underlagt Helsedepartementet.

Den forenklede erstatningsordningen gjelder hittil bare det offentlige helsevesen og de private helsetilbydere som har avtale med det offentlige helsevesen, for eksempel Feiringklinikken, men det er meningen at ordningen etter hvert skal utvides til å gjelde for hele det private helsevesen.

Med den nye loven har vi fått noen nye regler om pasientskadeerstatning, og kretsen av helsetilbydere som dekkes av ordningen er økt. Stort sett vil likevel praksis etter den tidligere ordning bli videreført. Pasientskadelovens regler om din rett til erstatning gjelder kun for skader som er voldt etter 1. januar i år. Skjedde skaden i fjor gjelder fremdeles de tidligere regler for midlertidig ordning med pasientskadeerstatning. Siden foreldelsesfrist for å sette fram krav ikke nødvendigvis begynner å løpe på skadetidspunktet, men på det tidspunkt du får kunnskap om skaden, er det sannsynlig at de gamle reglene fortsatt vil komme til anvendelse i mange saker, og over lang tid.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på din rett til erstatning etter de tidligere reglene, og de endringer som følger av pasientskadeloven.

Har du krav på erstatning?

For at du skal kunne ha rett til erstatning må tre vilkår være oppfylt.

1. Det må foreligge skade som har gitt et erstatningsmessig tap

Det sentrale vilkåret er at du må ha blitt påført et erstatningsmessig tap på grunn av pasientskade. Etter de gamle reglene kunne bare tap på grunn av skade påført deg som pasient erstattes, og dette gjaldt bare tap pga. fysiske skader. Har skaden skjedd etter 1. januar i år vil også indirekte skader kunne kreves erstattes, og det stilles ikke lenger krav om fysisk skade – også tap pga. psykiske skader kan erstattes. Eksempler på indirekte skader kan være at ektefellen blir smittet av infisert blod som er gitt en pasient, eller at en får psykiske problemer som følge av at barn eller ektefelle er påført en pasientskade.

2. Det må foreligge et ansvarsgrunnlag

Pasientskadeloven viderefører her stort sett reglene etter den midlertidige ordningen, og lovens

§ 2 gir en oversikt over forskjellige ansvarsgrunnlag et erstatningskrav kan bygges på.

A. Svikt ved ytelsen av helsehjelp

Hvis det har skjedd en svikt ved ytelsen av helsehjelp og dette har påført deg skade kan dette gi deg rett til erstatning – selv om ingen kan lastes for svikten. Litt forenklet kan man si at det kan foreligge en erstatningsmessig skade når det har skjedd noe som ikke burde ha skjedd, og som kunne vært forhindret. Ofte kan man påvise hvem som har ansvaret for svikten, for eksempel hvis legen ved et uhell har skadet en muskel, du er blitt feilmedisinert eller du er påført skade fordi det er stilt feil diagnose. Men en erstatningsmessig skade kan også ha oppstått uten at noen enkeltperson kan lastes, for eksempel fordi man over tid har fulgt rutiner som viser seg å være for dårlige. Her er det tale om et mer objektivisert ansvar enn det som følger etter vanlig erstatningsrett.

Etter de tidligere reglene fulgte man et litt annet system, hvor man stilte opp en del situasjoner hvor erstatning ikke ble ytt selv om skade var påført på offentlige somatiske- og psykiatriske sykehus, i kommunelegetjenesten og på kommunal legevakt. Den nye loven endrer i utgangspunktet ikke rettstilstanden på dette felt – utover at den gis anvendelse i hele det offentlige helsevesen. Unntakene som settes opp i de midlertidige reglene kan derfor bidra til å klargjøre hva som ikke kan anses som svikt ved ytelsen av helsehjelp:

Erstatning gis ikke når skaden er en følge av en risiko ved undersøkelse, diagnostikk eller behandling som er kjent og som ut fra den medisinske kunnskap på skadetidspunktet må aksepteres. Å la seg behandle i helsevesenet vil innebære en viss risiko som ikke kan forhindres. I en situasjon hvor det er mindre risikobetont å la seg operere enn å la være er det naturlig at du som pasient bærer denne risikoen og ikke helsevesenet. Er inngrepet livsnødvendig er dette åpenbart. Er indikasjonen for inngrepet mer uklar er det svært viktig at du gis informasjon om komplikasjonsrisiko, slik at du gis anledning til å gi et informert samtykke til behandlingen. Får du ikke slik informasjon, og kjent komplikasjon oppstår, vil man kunne anse det som erstatningsmessig informasjonssvikt dersom det anses sannsynlig at du ville ha avholdt deg fra inngrepet hvis du hadde fått informasjon om risikoen.

Når man skal vurdere om det foreligger en svikt må det alltid tas utgangspunkt i om behandlingen eller diagnosen var adekvat etter den medisinske kunnskap man hadde på skadetidspunktet. Etterpåklokskap gir ikke rett til erstatning.

Hvis skaden skyldes din grunnsykdom, eller den var en følge av særlige forhold med deg selv, har den ikke oppstått på grunn av en svikt fra helsevesenets side. Dette kan for eksempel være aktuelt hvis du brekker benet, og du ikke blir bra fordi bruddet var så komplisert eller du lider av beinskjørhet.

B. Teknisk svikt

Hvis skaden skyldes teknisk svikt ved apparat, redskap eller annet utstyr som er brukt ved ytelsen av helsehjelp har NPE et objektivt ansvar. Dette innebærer at du, som pasient, har krav på erstatning hvis du blir påført tap fordi et medisinsk instrument svikter, eller strømforsyningen svikter og sykehusets nødaggregat ved en feil ikke slår seg på.

C. Smitte eller infeksjon

Er du påført smitte eller infeksjon, og denne ikke har direkte sammenheng med din tilstand eller sykdom vil du kunne ha rett på erstatning. Vi snakker her om de typiske sykehusinfeksjoner, som ikke kan avverges. NPE er her ansvarlig uten hensyn til sykehusets skyld for at infeksjonen har oppstått. I en del tilfeller vil en infeksjon være selvpåført, for eksempel ved at man har fått en rift i et særlig bakterierikt område. Dette er ikke en sykehusinfeksjon, og NPE vil da bare være erstatningsansvarlig hvis man burde ha avverget infeksjonen.

D. Vaksinasjon

Medfører en vaksinasjon bivirkninger eller påføres andre skader i denne forbindelse har NPE fra 1. januar i år et objektivt ansvar. Før nyttår ble denne type saker behandlet i egen nemnd etter smittevernsloven.

E. Sekkebestemmelse

Har skaden bakgrunn i forhold som medfører ansvar for helsetjenesten etter alminnelige erstatningsregler hefter NPE for denne selv om årsak til skaden ikke kan knyttes til noen av de andre ansvarsgrunnlagene. Med unntak av retten til oppreisning skal rett til erstatning fra NPE ikke være snevrere enn retten som følger av skadeserstatningsloven. Denne ”sikkerhetsventilen” sikrer dette.

F. Unntak

Selv om skaden ikke knytter seg til de ansvarsgrunnlag som er gjennomgått ovenfor kan det unntaksvis ytes erstatning når det har skjedd en pasientskade som er særlig stor eller særlig uventet, og som ikke kan ansees som en risiko som du som pasient må akseptere. Har du fått informasjon om risikoen og likevel har samtykket i videre behandling vil NPEs ansvar normalt falle bort. Når det ytes erstatning etter dette grunnlaget er det imidlertid normalt tale om svært uventede og alvorlige komplikasjoner som det ikke var naturlig å forutse, og dermed heller ikke naturlig å informere om.

3. Det må foreligge årsakssammenheng

Det må være en sannsynlig sammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og den skade du er påført for at du skal kunne ha rett på erstatning.

Hva blir erstattet?

For å få erstatning for økonomisk tap fra NPE må skaden ha påført deg et tap på mer enn kr 5000,- . Tapet kan for eksempel knytte seg til tapt arbeidsfortjeneste, tap av fremtidige arbeidsinntekter eller økte utgifter. Er det økonomiske tapet på mindre enn kr 5000,- må du sette fram krav direkte overfor den ansvarlige, for eksempel sykehuset eller fastlegen. NPE kan også yte erstatning for ikke-økonomisk tap. Ménerstatning, som skal kompensere for redusert livskvalitet og livsutfoldelse, kan ytes hvis skaden har påført deg en varig medisinsk invaliditet som er høyere enn 15%. Etter den tidligere ordningen kunne man også fremme krav om oppreisning begrenset til kr 20 000,- ved særlig grove tilfeller. Med virkning for skader som er påført etter 1. januar i år må krav om oppreisning etter skadeserstatningsloven rettes direkte mot den institusjon eller person som er skyld i skaden. Etter disse reglene er det ingen øvre grense for hvor mye som kan kreves i oppreisning.

Hvordan setter du frem krav?

Erstatningskravet skal meldes på eget skademeldingsskjema som du kan få på sykehuset, hos kommunelegen, eller ved å kontakte NPE på telefon 22 99 45 00. Har du Internett kan du laste ned skjema samt få ytterligere informasjon om ordningen på
www.npe.no.

Saksbehandlingen i NPE er gratis. På grunnlag av innhentede journaler og spesialistuttalelser fatter NPE vedtak i saken.

Er du misfornøyd med NPEs vedtak kan dette klages til Pasientskadenemnda, som er et frittstående og uavhengig forvaltningsorgan.

Meld fra med en gang!

Hvis du tror at du kan ha blitt påført en erstatningsmessig pasientskade bør du melde fra om denne med en gang. Kravet ditt blir foreldet hvis du venter lenger enn 3 år fra du fikk kunnskap om skaden. Send utfylt skademeldingsskjema til sykehuset, eller andre du fremsetter krav overfor, og send gjenpart til NPE.