Yrkesskadeerstatning

Siden 1990 har alle arbeidsgivere vært pålagt å tegne en egen yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Formålet med forsikringen er å kompensere for det økonomiske tapet yrkesskaden har påført deg. I tillegg kan du ha rett til mènerstatning. Også pårørende kan ha rett til erstatning, for eksempel for forsørgertap. Disse reglene blir ikke behandlet i denne artikkelen.

Hvem har rett til erstatning?

Du må være påført en skade eller sykdom og det må ha skjedd mens du som arbeidstaker utfører arbeid hos en arbeidsgiver. Det betyr at arbeider du uten lønn for en privat person eller for en frivillig organisasjon eller lag er du ikke yrkesskadeforsikret. Imidlertid er flere enn tradisjonelle arbeidstakere yrkesskadeforsikret. For eksempel vil en pasient på en helseinstitusjon være forsikret når vedkommende deltar i arbeidsvirksomhet på institusjonen.

Hva kreves for at en skade eller sykdom kan godkjennes som yrkesskade?

En skade må ha karakter av en arbeidsulykke. Det betyr at den påkjenningen eller belastningen som utløser skaden må ligge utenfor det en forventer av en ordinær arbeidsprestasjon.

Eksempel:
En hjelpepleier som pådrar seg en ryggskade i forbindelse med løfting av en pasient fra rullestol til sengen, vil normalt ikke har rett til yrkesskadeerstatning.

En sykdom kan godkjennes som yrkessykdom dersom: 1. Sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det den aktuelle påvirkningen kan fremkalle. 2. At du i tid og konsentrasjon har vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det kan sies å være rimelig sammenheng mellom påvirkningen og ditt sykdomsbilde. 3. At symptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen. 4. At det ikke er mer sannsynlig at annen sykdom eller påvirkning er årsak til dine symptomer. Du finner mer informasjon om disse vilkårene i artikkelen om yrkessykdom etter folketrygdloven.

Hva betyr det at sykdommen ikke må være konstatert før 1990?

For at sykdommen skal være omfattet av yrkesskadeforsikringsloven må sykdommen ikke være konstatert før loven trådte i kraft. Det vil si etter 1. januar 1990. Konstatert er sykdommen når du har oppdaget den. Det er det forsikringsselskapet din arbeidsgiver har på konstateringstidspunktet som skal gi deg erstatning.

Eksempel:
Du er i perioden 1975-88 ansatt i en bedrift der du blir utsatt for mange farlige stoffer. I 1989 begynner du å arbeide i en annen bedrift. I 1995 oppdager du at du har fått en sykdom. 1 år senere er det avklart at sykdommen skyldes de farlige stoffene. Ansvarlig for å betale eventuell yrkesskadeerstatning er da forsikringsselskapet til den arbeidsgiver du var ansatt hos i 1995.

Hva hvis arbeidsgiver ikke har tegnet yrkesskadeforsikring?

Alle arbeidsgivere er pålagt etter yrkesskadeforsikringsloven å tegne en yrkesskadeforsikring for alle sine ansatte. Har allikevel ikke arbeidsgiver tegnet en forsikring er det Yrkesskadeforsikringforeningen som blir ansvarlig. De vil betale deg erstatning og kreve regress av arbeidsgiveren. Dette betyr at du er sikret erstatning selv om arbeidsgiver ikke har tegnet yrkesskadeforsikring.

Hvilke tap blir erstattet?

Erstatningen skal dekke det inntektstap og de utgifter skaden har påført deg. I tillegg kan du ha rett til mènerstatning.

Hvordan beregnes erstatningen av tapt arbeidsinntekt?

Det inntektstap du har forut for oppgjørstidspunktet beregnes individuelt. Inntektstap som ligger etter oppgjørstidspunktet beregnes etter standardiserte utmålingsregler. Det tas her utgangspunkt i folketrygdens grunnbeløp på oppgjørstidspunktet. Grunnbeløpet er i dag på 79 216 kroner. Det er tre alternative måter å beregne ditt inntektstap. Den beregningsmåten som gir høyest inntekt skal legges til grunn.

Alternativene er: Din pensjonsgivende inntekt året forut før sykdommen ble konstatert eller din pensjonsgivende inntekt det året sykdommen ble konstatert eller din pensjonsgivende inntekt et senere år.

Eksempel: Sykdommen ble konstatert i 2000. I 2000 var inntekten på kr. 300 000, i 2001 kr. 280 000 og i år 2002 er inntekten kr. 330 000. Da er det inntekten for år 2000 som legges til grunn ved beregningen av tapet av din fremtidige inntekt.

Hvis det er særlige holdepunkter for å anta at din fremtidige inntekt vil avvike vesentlig i forhold til beregningen etter ett av de tre alternativene, skal fremtidig inntekt settes til den sannsynlige inntekten som du ville hatt uten sykdommen. Denne beregningen vil kunne gi deg både større og lavere erstatning.

Eksempel:
Det er særlig grunn til å tro at din fremtidige inntekt vil bli kr. 350 000 da er det denne inntekten som skal erstattes. Er det derimot særlig grunn til å tro at din fremtidige inntekt vil bli kr. 450 000 da er det denne inntekten som skal erstattes.

Er din pensjonsgivende inntekt 7 G (1 G er i dag 79 216) eller lavere ytes det en grunnerstatning på 22 G. Er du 45 eller 46 år får du en erstatning lik grunnerstatningen. For hvert år du er over 46 år, gjøres det et fradrag som utgjør 5 % av grunnerstatningen.

Eksempel:
Din fremtidige inntekt er satt til kr. 400 00. Du er 51 år på oppgjørstidspunktet. Grunnerstatningen er kr. 1 742752. Du får kr 1 307064 i erstatning.

Er du mellom 35 og 44 år forhøyes, grunnerstatningen med 3,5 % for hvert år du er yngre enn 45 år. Er du 34 år eller yngre, forhøyes grunnerstatningen med 2,5 % for hvert år du er yngre enn 35 år. I tillegg vil erstatningen bli forhøyet med 35 % av grunnerstatningen.

For å få full erstatning må du ha blitt 100 % ervervsmessig ufør som følge av en yrkessykdom eller yrkesskade. Har du tapt deler av din ervervsevne blir erstatningen redusert tilsvarende.

Hvordan beregnes erstatningen for de utgifter som skyldes yrkessykdommen?

Utgifter som du vil få dekket gjennom yrkesskadeforsikringen er de som du selv må dekke og som ikke blir dekket etter regler i folketrygdloven eller andre lover. Har du en godkjent yrkessykdom vil du for eksempel gjennom folketrygden blant annet få dekket alle utgifter til medisiner og fysikalsk behandling.

De utgifter som sykdommen har påført deg frem til oppgjørstidspunktet erstattes krone for krone. Dine fremtidige utgifter skal erstattes i form av en engangserstatning. Det skal fastsettes konkret hva dine sannsynlige fremtidige utgifter vil bli. Er du mellom 35 og 49 år vil du få utbetalt en erstatning som tilsvarer 19 ganger årlige utgifter. Er du mellom 50 og 59 år utbetales 16 ganger årlige utgifter og er du mellom 60 og 69 år utbetales 14 ganger årlige utgifter.

Eksempel: Du er 52 år. Årlige utgifter er satt til kr. 12000. Du får i erstatning kr. 192000.

Hvordan beregnes mènerstatningen?

Mènerstatning er en erstatning som ikke beregnes i forhold til et økonomisk tap. Denne erstatningen fastsettes på bakgrunn av den varige medisinske invaliditet som yrkessykdommen har gitt deg. Sosialdepartementet har utarbeidet en invaliditetstabell. Av denne tabellen fremgår hvilken prosentgrad som skal settes for din yrkessykdom eller yrkesskade. Prosentgraden bestemmer hvor høy mènerstatningen du får.

Eksempel:
Du har fått godkjent en lungesykdom som yrkessykdom. Som følge av sykdommen lider du av unormal tretthet, du klarer ikke hurtig gange på flat mark eller å gå opp trapper og bakker i vanlig tempo. En arbeidsbelastningsprøve viser at du klarer 20-40% mindre enn forventet i forhold til din alder, kjønn og vekt. Den medisinske invaliditeten skal da som hovedregel fastsettes til mellom 15 og 39 %.

Er den medisinske invaliditeten mellom 15 og 24 % ytes det en grunnerstatning på 0,75 G. Er invaliditeten mellom 25 og 34 % er grunnerstatningen 1 G og mellom 35 og 44 % er grunnerstatningen 1,5 G. Maksimal grunnerstatning er 5,5 G. Dette gjelder når skaden er betydelig større enn skade som gir grunnlag for invaliditetsgrad på 100 %.

Er du 45 eller 46 år utbetales grunnerstatningen. For hvert år du er over 46 år, gjøres det et fradrag som utgjør 2 % av grunnerstatningen. Du skal allikevel aldri få mindre enn 50 % av grunnerstatningen. For hvert år du er yngre enn 45 år, forhøyes erstatningen med 2 % av grunnerstatningen.

Eksempel:
Du er 55 år. Din medisinske invaliditet er satt til et sted mellom 35 og 44 %. Grunnerstatningen er kr 118 824. Du får kr. 97 436.

Har jeg rett til ny erstatning om sykdommen skulle forverre seg?

Hvis din yrkesuførhet eller medisinske invaliditet som følge av sykdommen forverrer seg vesentlig, kan du kreve ytterligere erstatning. Du må da sette frem krav om ny erstatning senest 5 år etter det første erstatningsoppgjøret.

Når vil kravet om erstatning være foreldet?

Du må melde et krav om erstatning senest 3 år fra det tidspunkt du forstod eller burde forstått følgende: At du hadde fått en yrkessykdom, hvem som er ansvarlig for sykdommen og at du kan ha rett til erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven. Det betyr at det tidspunkt din sykdom blir konstatert (oppdaget) ikke nødvendigvis er det tidspunkt foreldelsen blir regnet fra. Du kan for eksempel være at sykdommen blir konstatert i februar 2001, men at foreldelsen først begynner å løpe i desember 2001.

Oppdatert: 02.02.12