Yrkessykdom

Ikke alle typer sykdom kan godkjennes som yrkessykdom

Sosial- og helsedepartementet har i en forskrift fastsatt hvilke sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom. Dette gjelder blant annet allergiske og idiosynkratiske hud- og lungesykdommer, lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer og sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning. Det betyr at sykdommen må være av en slik art at den kan godkjennes etter forskriften. NAV kontoret kan gi nærmere opplysninger om hvilke sykdomstyper som kan godkjennes som yrkessykdom.

Hvilke regler gjelder for å få godkjent en yrkessykdom?

Det er fire vilkår som må være oppfylt før en sykdom kan godkjennes som yrkessykdom. For det første må ditt sykdomsbilde være karakteristisk og i samsvar med det den aktuelle påvirkningen kan fremkalle. For det andre må du i tid og konsentrasjon ha vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det kan sies å være rimelig sammenheng mellom påvirkningen og ditt sykdomsbildet. For det tredje må symptomene ha oppstått i rimelig tid etter påvirkningen og for det fjerde må det ikke være mer sannsynlig at annen sykdom eller påvirkning er årsak til dine symptomer.

Hvorvidt det første vilkåret er oppfylt vil særlig avhenge av om det er medisinsk dokumentert at de stoffene du har vært utsatt for kan gi deg akkurat denne sykdommen.

For at det andre vilkåret skal anses oppfylt kreves det særlig at du klarer å dokumentere over hvor lang tid og i hvilket omfang du har blitt utsatt for de aktuelle skadelige stoffene. Har du for eksempel blitt utsatt for stoffene hele året eller kun i perioder? Brukte du verneutstyr slik at du i liten grad kom i kontakt med stoffene? Hvor store mengder farlige stoffer pustet du inn eller kom kroppen ellers i kontakt med?

Om det tredje vilkåret er oppfylt vil særlig ha sammenheng med hva medisinsk kunnskap sier om din sykdom og de stoffer som du har blitt utsatt for. Det må være dokumentert gjennom medisinsk forskning at din sykdom kan ha blitt utviklet gjennom de stoffene du har vært i kontakt med i ditt arbeid. For eksempel vil ikke en hjerneskade som følge av løsemiddelpåvirkning forverre seg etter at den skadelige påvirkningen opphører. Får du en slik hjerneskade først etter at du har sluttet med det farlige arbeidet vil det bli lagt til grunn at andre årsaker enn arbeidet er skyld i sykdommen.

Når det gjelder det fjerde vilkåret kan for eksempel annen påvirkning være privat tobakksrøyking og annen sykdom være hjernebetennelse som følge av virus.

Er det andre årsaker til sykdommen enn yrket?

Mange lungesyke opplever at de får avslag på godkjennelse av sykdommen fordi de har røykt. Trygderetten har i flere kjennelser sagt at det må foretas en avveining av hvilken faktor som er årsak til sykdommen. Når du har blitt utsatt for farlige stoffer over lang tid sier Trygderetten at det skal mye til før tobakksrøyking skal anses for å være hovedårsak til sykdommen.

Hvordan vurderes det når det er flere årsaker til sykdommen?

Er arbeidsmiljøet årsak til 50 % eller mer av sykdommen, skal hele sykdommen godkjennes som yrkessykdom. Dersom annen påvirkning er årsak til mer enn 50 %, skal sykdommen delvis godkjennes som yrkessykdom.

Hvordan finner NAV ut at du har en yrkessykdom?

Det er ofte en omstendelig prosess å finne ut om du har en yrkessykdom. For å klarlegge om vilkårene er oppfylt vil NAV som hovedregel henvise deg til en yrkesmedisiner eller annen spesialist som sammen med deg vil gå igjennom din yrkeshistorie og sammenholde den med utviklingen av sykdommen. 

Hvilke økonomiske ytelser eller fordeler følger av å få godkjent en sykdom som yrkessykdom?

Det er en rekke fordeler som knytter seg til å få godkjent en sykdom som yrkessykdom. Felles for de fleste fordelene er at de skal kompensere for de ekstrautgifter som yrkessykdommen påfører deg.

Egenandeler

Du skal ikke betale egenandel for utgifter til legehjelp, tannlegehjelp, fysikalsk behandling, legemidler, spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell. Utgiftene må referere seg til yrkessykdommen. Det betyr at utgifter som knytter seg til annen sykdom vil bli dekket etter de vanlige reglene og at du her må betale egenandel på vanlig måte. 

Beregning av uførepensjon

Du kan få innvilget uførepensjon for uføregrad ned til 30 %. Dette betyr at det er lettere å få innvilget uførepensjon når inntektsevnen er nedsatt på grunn av yrkessykdom. Flytter du til utlandet vil du få beholde hele pensjonen. Grunnpensjon og tilleggspensjon vil ikke bli redusert selv om du har mindre enn 40 års trygdetid/poengår.

Blir yrkessykdommen delvis godkjent vil en del av uførepensjonen bli beregnet etter reglene om yrkessykdom, f. eks. slik: 40 % etter reglene om yrkessykdom og 60 % etter de alminnelige reglene.

Yrkesskadeerstatning

Hvis den medisinske invaliditeten på grunn av yrkessykdommen er minst 15% vil du få utbetalt en mènerstatning. For å finne ut hvor høy medisinsk invaliditet du har, er det utarbeidet en invaliditetstabell. Denne er delt inn i ulike grupper. Gruppe 1 gir lavest erstatning og gruppe 9 høyest erstatning. Erstatningen bergnes med en viss prosent av folketrygdens grunnbeløp. Gruppe 1 gir for eksempel en erstatning på 7% av grunnbeløpet og gruppe 9 en erstatning på 75% av grunnbeløpet. Når erstatningen beregnes vil også alder og kjønn ha betydning. Dette behandles ikke nærmere her.

Fra hvilket tidspunkt skal det beregnes erstatning?

Hvor mye du vil få i erstatning vil også avhenge av hvilket virkningstidspunkt som fastsettes for utbetaling. Som hovedregel skal erstatningen regnes fra det tidspunkt det foreligger en spesialisterklæring som vurderer din medisinske invaliditet. Problemet er at en slik erklæring ofte ikke foreligger før mange år senere. Her er det imidlertid flere viktige unntak.

Har du en sykdom som ikke vil utvikle seg etter at den skadelige påvirkningen har opphørt kan erstatning beregnes fra det tidspunkt påvirkningen opphørte, f. eks. når du sluttet å arbeide eller skiftet til en jobb der du ikke ble utsatt for slik påvirkning. Dette gjelder blant annet hjerneskader pga løsemiddelpåvirkning. I tillegg kan det beregnes erstatning fra et tidligere tidspunkt hvis det foreligger opplysninger som tilsier at den foreslåtte medisinske invaliditet forelå allerede på et tidligere tidspunkt. Slike opplysninger kan for eksempel finnes i din medisinske journal.

Slik utbetales erstatningen

Erstatningen kan utbetales som et engangsbeløp eller som en løpende månedlig ytelse. Det er ikke mulig å få utbetalt erstatningen delvis som engangsbeløp og delvis som løpende ytelse. Erstatningen er skattefri.

Ervervsmessig uførhet og medisinsk invaliditet er ikke det samme

Det er viktig å være klar over at det er forskjell mellom ervervsmessig uførhet og medisinsk invaliditet. Det at du har en høy ervervsmessig uførhet på grunn av en yrkessykdom trenger ikke bety at den medisinske invaliditeten er tilsvarende høy. Du kan godt få innvilget full uførepensjon, og for eksempel samtidig ikke ha en høyere medisinsk invaliditet enn 30%. Dette betyr at den medisinske invaliditeten ikke nødvendigvis sier så mye om hvilken arbeidsinntekt du er i stand til å ha.

Hvis yrkessykdommen forverrer seg

Det kan hende at sykdommen forverrer seg etter at du er innvilget erstatning. Hvis forverringen innebærer en medisinsk invaliditet som tilsier en høyere erstatning, vil du ha krav på ytterligere erstatning.