1. januar 2001 trådte lov om pasientrettigheter i kraft. Formålet med loven er å sikre deg som pasient tilgang på helsehjelp av god kvalitet. Dette gjøres ved at du får klare rettigheter ovenfor helsetjenesten.
Etter kapittel 2 i loven har du rett til helsehjelp. Her skilles det mellom den helsehjelp som din kommune skal yte og helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. I denne artikkelen omtales kun helsehjelpen fra spesialisthelsetjenesten. Hva er så spesialisthelsetjenesten? Først og fremst er det de regionale helseforetakene. I tillegg er noen private sykehus omfattet. Det samme gjelder private legespesialister som mottar offentlig driftsstøtte. Til forskjell fra tidligere regler gir pasientrettighetsloven, på visse vilkår, en juridisk rett til helsehjelp.
Hva betyr det å ha en juridisk rett til nødvendig helsehjelp?
Etter loven er pasienter som oppfyller noen bestemte kriterier gitt en særlig rett til behandling.
De får en juridisk rett til behandling og blir etter loven en rettighetspasient. Dette medfører at en rettighetspasient skal prioriteres i forhold til andre pasienter og ikke at andre pasienter ikke har rett til behandling. En rettighetspasient vil for eksempel stå sterke når det klages på uforsvarlig lang ventetid på behandling. Nedenfor skal vi blant annet se nærmere på hvilke rettigheter du har når det er fastslått at du oppfyller lovens vilkår for å få behandling i spesialisthelsetjenesten som rettighetspasient.
Rett til vurdering
Etter loven kan retten til helsehjelp sammenlignes med en tre-trinns rakett. Det første trinnet er en rett til vurdering. Denne retten gjelder alle som henvises til offentlig sykehus eller spesialistpoliklinikk.
Når du oppsøker lege og denne henviser deg til sykehus, spesialistpoliklinikk eller privat spesialist som har avtale med det offentlige, skal sykehuset senest 30 virkedager etter at de har mottatt henvisningen fra din lege, gi deg tilbakemelding om hvordan de vurderer din medisinske tilstand og når du kan påregne eventuell behandling.
Hvis sykehuset ikke kan gi en slik tilbakemelding uten selv å undersøke deg, vil du har rett til en slik undersøkelse og den må foretas innen de 30 dagene. Hvis din sykdomstilstand, du har for eksempel symptom på alvorlig hjerte – eller lungesvikt, tilsier at du raskt må til undersøkelse og behandling, vil du kunne ha rett til tilbakemelding raskere enn 30 dager.
Rett til fornyet vurdering
Trinn to er en rett til fornyet vurdering. Hvis du ikke er overbevist om at sykehuset har vurdert din sykdomstilstand korrekt, for eksempel at det ikke er stilt riktig diagnose eller valgt riktig behandlingsform, kan du be din fastlege om henvise deg til en ny vurdering. Hvis fastlegen mener at din sykdomstilstand er så godt opplyst at du ikke har noe å vinne på en ny undersøkelse, kan legen nekte deg fornyet vurdering.
Du har som hovedregel kun rett til fornyet vurdering en gang for samme sykdomstilstand. Du har rett til å få vurderingen ved et nytt sykehus. Kan det foretas en reell fornyet vurdering ved å gå igjennom sakens dokumenter, vil du ikke kunne kreve en ny klinisk undersøkelse.
Rett til nødvendig helsehjelp
Trinn tre er en juridisk rett til nødvendig helsehjelp. For å få en juridisk rett til helsehjelp må sykdomstilstanden din være relativt alvorlig. Det betyr at det er færre som omfattes av retten til nødvendig helsehjelp, enn når det gjelder retten til vurdering og fornyet vurdering.
Her er vilkårene: Du må ha et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes. I tillegg må du ha forventet nytte av helsehjelpen og kostnadene må stå i et rimelig forhold til effekten av behandlingen.
De fleste hjertesyke vil oppfylle vilkåret om mulig redusert livslengde dersom sykdommen ikke behandles. Mange lungesyke vil kunne vise til at livskvaliteten ikke blir ubetydelig nedsatt dersom helsehjelpen utsettes. Er ikke reduksjonen i livslengde eller livskvalitet hver for seg satt ned så mye som loven krever, kan de allikevel til sammen gi en så stor belastning at dette vilkåret om å bli rettighetspasient er oppfylt.
Når det gjelder hvilken forventet nytte du kan ha av helsehjelpen er reglen slik at dårligere prognosen din er jo mindre krav stilles til forventet nytte av behandlingen. Har du en livstruende hjerte- eller lungesykdom kan det være at du tilbys kirurgisk behandling, selv om forventet nytte vurderes å være liten. I et slikt tilfelle vil du allikevel kunne fylle vilkårene for å bli rettighetspasient.
Hva skjer i praksis?
Legene foretar en medisinsk faglig vurdering av din sykdom. Denne vurderingen skal bestemme type behandling og fastsette en frist for når det senest er forsvarlig at du får behandlingen. Du har for eksempel 3 tette årer og bør ikke vente mer enn to måneder før du får en utblokking. Det skal da fastsettes en konkret individuell frist, for eksempel 15. oktober, for når du senest skal få behandling. Er du ikke behandlet innen 15. oktober, får du en umiddelbar rett til behandling på annet sykehus i Norge eller utlandet. Dette gjelder selv om legene mener at det er fullt forsvarlig å vente med behandlingen, til for eksempel 1. november. Blir det aktuelt med behandling i utlandet, blir reise- og oppholdsutgifter dekket. Dette gjelder også for nødvendig ledsager.
Tidsfristen for når du senest skal ha behandling må vurderes fortløpende. Dersom din sykdomstilstand forverrer seg kan det være at det må fastsettes en ny og kortere frist.
Fritt sykehusvalg
Det er innført fritt sykehusvalg i hele landet.. Dette betyr imidlertid ikke at du står helt fritt til å velge sykehus. Fritt sykehusvalg gjelder ved planlagt undersøkelse og behandling, men ikke ved øyeblikkelig hjelp. Kun private sykehus som har inngått avtale om fritt sykehusvalg med ett eller flere av de regionale helseforetakene, er omfattet av fritt sykehusvalg. Feiringklinikken har inngått slik avtale.
Du kan eller ikke fritt velge behandlingsnivå. Det betyr at du ikke kan velge mer spesialisert behandling enn det legene mener du har behov for. Kan det gis tilfredsstillende behandling på et lokalsykehus, kan du ikke gjennom fritt sykehusvalg velge et universitetssykehus.
Slik går du frem når du skal benytte fritt sykehusvalg
Du finner nærmere informasjon på internettadressen
www.sykehusvalg.net.
Du kan også ringe en gratis telefon, 800 41 004. Alternativt kan du ta direkte kontakt med aktuelle sykehus for å få nærmere informasjon om ventetider osv. Det er din fastlege som skal henvise deg til det sykehuset du velger. Er du allerede registrert på venteliste på et sykehus, kan du be sykehuset sende henvisningen videre til det nye sykehuset.
Klage
For å sikre at du som pasient får de rettigheter som følger av loven, er du gitt klagerett. Slik går du frem for å klage: Først skal du anmode den som skal yte helsehjelpen om at retten til helsehjelp blir oppfylt. Du har f eks ikke fått en vurdering av din sykdomstilstand innen 30 dager. Du kan velge om du vil henvende deg til en lege på sykehuset eller til sykehuset som sådan. Hvis sykehuset avviser din anmodning, de mener f eks at du har fått tilbakemelding innen fastsatt frist, kan du klage til Helsetilsynet i ditt fylke. De holder til hos Fylkesmannen. Klagen skal være skriftlig og det bør fremgå av klagen hvilke forhold som påberopes som grunnlag for klagen.
Fristen for å anmodningen er fire uker og for å klage til fylkeslegen tre uker. Fristen løper fra det tidspunkt du fikk eller burde ha fått tilstrekkelig kunnskap til å fremme en anmodning eller klage.
Bruk loven!
Ikke vær redd for å bruke de rettighetene du har fått i loven. Går det mer enn 30 virkedager uten at du har hørt noe fra sykehuset, så ta kontakt med dem og vis til loven. Mener du at din sykdom ikke er godt nok utredet, så be din primærlege om å henvise deg til en ny undersøkelse ved et annet sykehus. Mener sykehuset at du ikke oppfyller vilkårene for å bli rettighetspasient, så sendt anmodning til sykehuset om å vurdere situasjonen på nytt. Benytt fritt sykehusvalg til å skaffe deg rett behandling til rett tid.