I denne artikkelen skal vi gi en oversikt over hvordan helsetjenestene er organisert, hvem som har ansvar for å yte nødvendig helsehjelp og hvordan reglene om egenbetaling er.
Helsetjenester i kommunen
Kommunenes ansvar for å yte helsetjenester er regulert i kommunehelsetjenesteloven. Kommunen er blant annet pålagt å ha et tilbud om fastlegetjeneste, legevaktsordning, fysioterapi, rehabilitering, hjemmesykepleie og sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie.
Kommunen har en lovpålagt plikt til å yte helsehjelp til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Utgangspunktet er at kommunen bestemmer hvilke helsetjenester som skal ytes. Dersom du har behov for hjemmesykepleie, kan kommunen isteden tilby en sykehjemsplass. Er det en ledig plass på sykehjemmet, kan det være mindre kostbart for kommunen å tilby den ledige plassen, enn å gi hjemmesykepleie. Den helsehjelpen som gis, skal imidlertid være innenfor en forsvarlig minstestandard. Søker du om sykehjemsplass og kommunen på sin side tilbyr hjemmesykepleie, må det for det første være helsefaglig forsvarlig å få pleien i hjemmet og for det andre må det gis hjemmesykepleie i et slikt omfang at man kommer innenfor den forsvarlige minstestandarden. Hvor denne minstestandarden ligger, må vurderes individuelt i den enkelte sak.
Egenbetaling for kommunale helsetjenester
Her er noen eksempler på egenandeler:
Egenandel hos fastlege er 136 kroner. Går du til en annen enn din egen fastlege, må du betale et tillegg på 110 kroner. Ved enkel pasientkontakt som ikke medfører at det blir skrevet ut resept, henvisning eller sykemelding, er egenandelen 45 kroner. Har du astma, emfysem, kols eller annen kronisk lungelidelse med nedsatt respirasjons-kapasitet, skal du ikke betale egenandel for fysikalsk behandling. Har du hatt et akutt hjerteinfarkt eller vært igjennom en større hjerteoperasjon, har du krav på gratis fysikalsk behandling i inntil 6 måneder. Det er ikke egenandel for hjemmesykepleie.
Spesialisthelsetjenesten
Den del av helsetjenesten som kommunen ikke har ansvaret for, kalles spesialisthelsetjenesten. Den er delt inn i fem helseregioner med regionale og lokale helseforetak. Helseforetakene er de sykehusene som finnes i helseregionen. Ditt bosted bestemmer hvilken helseregion du tilhører og hvilket sykehus som har ansvar for å behandle deg. Helseregionene gir et tilbud om helsehjelp gjennom egne sykehus eller private helsetilbydere som de har inngått avtale med. Et helseforetak kan ha fått et nasjonalt ansvar for en bestemt type behandling. Det gjelder for eksempel Rikshospitalet som utfører all hjerte- og lungetransplantasjon i Norge.
Pasientrettighetsloven
Pasientrettighetsloven gir deg som pasient en rekke rettigheter i forhold til helsevesenet. Her er noen eksempler:
En undersøkelse i spesialisthelsetjenesten vil normalt komme i stand ved at din fastlege henviser deg til en undersøkelse. Senest 30 virkedager etter at spesialisthelsetjenesten har mottatt henvisningen fra fastlegen, skal du få en skriftlig tilbakemelding om når du kan komme til undersøkelse på for eksempel poliklinikken. Dersom du etter å ha gjennomgått den første undersøkelsen er usikker på om de har vurdert din helsetilstand korrekt, kan du be din fastlege om å bli henvist til en ny vurdering ved et annet sykehus. Du har ingen ubetinget rett til å få en ny vurdering. Din fastlege må vurdere behovet, men ved mer alvorlige diagnoser som hjerte- og lungesykdom, er det forutsatt at pasientens ønske om en ny vurdering skal imøtekommes.
Etter pasientrettighetsloven har du på visse vilkår en juridisk rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Det gjelder når du risikerer en ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet, dersom du ikke får behandling. For eksempel at livskvaliteten vil bli dårligere på grunn smerte, lidelse, problemer med vitale livsfunksjoner eller at du får nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsnivå. Dersom du oppfyller disse kriteriene, blir du rettighetspasient. Det skal da fastsettes en konkret frist for når du senest skal få behandling. Er for eksempel fristen satt til 1. juni, og du 1. juni ennå ikke har fått behandling, kan du kreve å få behandling på et annet sykehus i Norge eller utlandet. Selv du ikke er definert som øyeblikkelig hjelp pasient eller rettighetspasient, har ditt helseforetak ansvar for å skaffe deg behandling. Forskjellen er at du da ikke har et rettslig krav på behandling innen en bestemt tidsfrist.
Gjennom fritt sykehusvalg kan du velge å få behandling på et annet sykehus enn det sykehuset som har ansvar for deg etter bosted. For eksempel vil hjertesyke kunne velge å få sin behandling på Feiringklinikken.
Egenbetaling i spesialisthelsetjenesten
I utgangspunktet er det meste av undersøkelse og behandling på offentlige sykehus gratis. Egenandel hos spesialist er 307 kroner. Er du avhengig å bruke egen bil for å komme til undersøkelse eller behandling, dekkes reiseutgiftene med 2,10,- pr. km, minus 130 kroner hver vei i egenandel. Er du avhengig av å bruke drosje, må du ha en transportrekvisisjon fra din lege eller annen behandler. Også her er egenandelen 130 kroner hver vei. Egenandelen går inn under tak 1. Når du får utsted frikort, skal du derfor ikke lenger betale egenandel for reise. NB! Disse reglene for dekning av reiseutgifter gjelder også ved undersøkelse og behandling som kommunen har ansvar for. Benytter du deg av ordningen med fritt sykehusvalg utenfor egen helseregion, er egenandelen 400 kroner hver vei.
Spesielt om rehabilitering
Både kommune - og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å gi et tilbud om rehabilitering. I kommunehelsetjenesten vil tilbudet om rehabilitering som hovedregel gis gjennom de fysioterapeutene som har avtale med kommunen. Rehabiliteringen kan bestå av individuell behandling eller gruppebehandling, som for eksempel bassengtrening. Helseregionene (spesialisthelsetjenesten) gir et tilbud om rehabilitering gjennom egne sykehus, for eksempel hjerte- eller lungeskole. I tillegg har de inngått avtale med offentlige godkjente opptreningsinstitusjoner.
Opptreningsinstitusjonene kan mer eller mindre ha spesialisert seg på noen tyepr diagnoser og former for opptrening. Du bør derfor undersøke grundig å hvem som har et tilbud som passer deg.
Det finnes også to helsesportssentre, Valnesfjord og Beitostølen, som gir behandlingstilbud med hovedvekt på fysikalsk medisin og rehabilitering med tilpasset fysisk aktivitet som hovedvirkemiddel. Når det gjelder lungesyke kan de også søke om å få rehabilitering på Glittreklinikken eller Granheim lungesenter.
Dette er spesialinstitusjoner for lungesyke.
Feiringklinikken har et eget opptreningstilbud for hjertesyke.
På opptreningsinstitusjon er egenandelen 129 kroner døgnet. Ved de to helsesportssentrene, samt Glittre, Granheim og Feiring er det ikke egenandel.
Som hovedregel dekkes ikke reiseutgifter til en opptreningsinstitusjon som ligger i en annen helseregion enn der du bor. Men har ikke din helseregion et opptreningstilbud til deg, kan du få dekket reiseutgifter til en opptreningsinsistusjon i en annen helseregion. Glittre og Granheim er landsdekkende. Derfor blir reiseutgiftene dekket uavhengig av hvor i landet du bor.
Må du betale egenadel for oppholdet, så går den inn under tak 2. Taket er på 2560 kroner.
Søknad om opptrening sendes av din lege direkte til institusjonen. En inntaksgruppe på institusjonen vil vurdere om du oppfyller kriteriene for å få plass.
Oppdatert 14.09.11